 Dokumentet
er under arbeid!
|
|
A/S ORGANISASJONSKONSUMENTENE & CO
(ført i pennen av Tord Augland (bildet!) Enhver mulig likhet
med andre dokumenter om lederskap er totalt utilsiktet.) Revidert
utgave.
LEDERROLLEN
Bakgrunn
Begrepet lederrollen indikerer tydelig at denne er noe vi tar på oss, noe vi i likhet med
f.eks en skuespiller må overbevise vårt publikum (de underordnede) og ikke minst oss
selv om at vi behersker. Selve ordet rolle har i etymologisk forstand samme betydning som
rulle. Dette illustrerer på en måte at vi som ledere skal bidra til å holde hjulene i
gang.
Ikke alle mennesker er egnet til å inneha en lederrolle. Den tyske filosofen Nietzche
taler om herremoral kontra slavemoral. Dessverre har disse begrepene på grunn av
senere begivenheter i historien for mange fått en odiøs betydning. Ikke desto mindre er
det grunn til å understreke at en leder må ha vilje til makt. Hos enkelte av oss er
dette tilsynelatende medfødt. Andre har ikke i samme grad denne tilbøyeligheten, men
fortvil ikke! Som vi snart skal se, kan denne trenes opp hos en betydelig andel. I denne
sammenheng må jeg selvfølgelig berolige deltakerne med at det store flertall ledere er
såkalte mellomledere. I motsetning til topplederen, trenger man dermed ikke skrive rollen
sin selv. De fleste vellykkede organisasjoner bygger på en såkalt monarkisk modell;
d.v.s. at man har en toppleder. Denne vil i sin tur stå for utarbeiding og fordeling av
rollene til sine underordnede, de nevnte mellomledere. Dette vil ikke si at man i denne
posisjonen ikke må ha vilje til makt. En må bare være innforstått med den
avgrensningen som ligger i at den makten man her skal utøve er makt på vegne av
topplederen. Man må med andre ord ofte, kanskje i ubehagelig stor grad, gå på akkord
med egen vilje og oppfatninger.
Dette kan sikkert falle enkelte tungt for brystet, men vi skal huske at historien er full
av eksempler på hvilken uvurderlig betydning såkalte mellomledere har hatt for å få
organisasjoner til å fungere effektivt og knirkefritt.
Hva er vesentlig i lederrollen
Det er resultatene som teller! Organisasjonens oppnåelse av sine mål kommer således
foran alle andre hensyn. Nå kan det riktignok i et litt kortere tidsperspektiv oppstå
konflikter mellom avgjørelser tatt av lederen og optimal måloppnåelse. Av hensyn til
organisasjonens ve og vel er det svært ofte viktig å stå fast ved sine beslutninger
selv om man selv skulle komme til at disse er gale. Dette må selvfølgelig være
gjenstand for en avveining, men det kan ha langt verre konsekvenser hvis man skulle tape
ansikt i påsyn av sine underordnede enn at enkeltsaker skulle havne på litt feil spor.
Dette kan rokke ved lederens absolutte autoritet, noe som kan bidra til å undergrave
såvel lederens som organisasjonens troverdighet i uoverskuelig fremtid.
En leder tilstreber ikke popularitet. Snarere er popularitet å anse som et onde og
avhengighet av den er en katastrofe for en hver leder. Den kan imidlertid brukes som et
middel i styringsprosessen. Det kan dermed være opportunt å skaffe seg støtte fra en
del av de underordnede. Det er et anerkjent, men ikke alltid like populært faktum at
latente innbyrdes motsetninger blant de underordnede kan skape et godt klima for ledelse.
Generelt sett kan man dog slå fast at en leder bør bevege seg på et slikt nivå at
han/hun ikke omfattes av noen "omfavnelse" fra de underordnede. Et afrikansk
uttrykk sier at "skremte antiloper løper raskere enn mette." Det skulle ikke
være noen grunn til å utdype dette nærmere.
En ordre skal ikke nødvendigvis være grunngitt for å være gyldig. Det vil med andre
ord si at det ikke er opp til de underordnede å vurdere rimeligheten i de oppgaver de
blir pålagt. Snarere bør det være en selvfølge at dine ordre blir fulgt opp uansett
hvor lite logiske de måtte fortone seg. Ja, man bør endog tilstrebe å gi en del
"urimelige" ordre for å understreke overfor de underordnede at disse skal
utføres fordi lederen har sagt det, ikke fordi det virker "rimelig". Slik
oppnås en effektiv organisasjon uten unødig sand i maskineriet.
Lederen må ikke under noen omstendighet beskjeftige seg med prosaiske, dagligdagse
oppgaver. Lederens jobb er å lede. Dersom lederen tar del i virksomhetens
daglige oppgaver, vil dette ta store deler av oppmerksomheten bort fra selve
ledelerfunksjonen og samtidig delvis bidra til å plassere vedkommende på samme nivå som
de underordnede, såvel i egne som i de undrordnedes øyne. I tillegg til den uønskede
nivelleringseffekten, ligger det her også en fare for at lederen i stor grad vil fatte en
uønsket form for forståelse av de underordnedes hverdagssituasjon og måte og tenke på.
Ledergruppen skal være en esoterisk krets på et elevert plan, og medlemmende bør vokte
seg vel for å la seg influere av de underordnedes destruktive innovertenkning.
Gode lederemner
For en hver organisasjon er det av stor betydning å finne fram til gode
lederemner på et tidligst mulig tidspunkt. Evne til lederskap forutsetter - som vi
skal komme nærmere inn på i neste avsnitt - vilje til å lede. Dette kan lett
fortone seg som en selvfølgelighet. Ikke desto mindre er det all grunn til å understreke
nettopp dette. Ja, lederen bør faktisk konfrontere seg selv med dette hver dag.
For enkelte er denne viljen til lederskap en latent og ofte godt synlig
egenskap uten at vedkommende medarbeider har blitt tildelt et formelt lederansvar.
Organisasjonen bør merke seg medarbeidere som heller enn å tenke såkalt kollegialt
viser en utstrakt vilje til å forsvare ledelsen. Medarbeidere med en ansvarsfølelse som
medfører stor grad av identifikasjon med ledelsen, og som av den grunn lett kan komme i
miskreditt blant kolleger på lavere nivå.
For å framelske slike prisverdige egenskaper, har man i nyere tid tatt sikte på å
etablere ordninger som på en mere formell basis en tidligere kan utvikle den neste
generasjon av ledere. Mentor- eller
Fadderordninger er viktige i denne sammehengen. Fra biologien kjenner vi
begrepet pregning; dvs at et individs lojalitet styres i en bestemt retning. På
samme måte er det viktig for en organisjon at de framtidige ledere på et tidlig stadium
utvikles i en retning som er formålstjenelige for at dennes målsetninger og strategier
blir ivaretatt på en sund og effektiv måte.
Hvordan bli en god leder
Den første betingelsen for å bli en god leder er at man vil. Vær klar over at det ikke
er størrelsen det kommer an på. Mange av historiens vesentlige lederskikkelser har vært
små personer fysisk sett. Det viktigste er at selvbildet er i orden. En god del
innledende lederøvelser kan og bør utføres foran speilet. Best fungerer et speil hvor
man kan studere seg selv i helfigur. Et lommespeil kan lett medføre en uønsket reduksjon
av egoet. Selv om ens fysiskt størrelse som nevnt
ikke har noen betydning for utøvelse av lederrollen, kan det i første omgang være greit
for de som føler at de kommer til kort rent fysisk å stille seg på en krakk, stol eller
noen bind av et leksikon slik at man kommer lengre opp i speilrammen. Se deretter
speilbildet dypt inn i øynene og gjenta "her er det jeg som bestemmer" 100
ganger. Hvis din overbevisning om dette ikke har tiltatt etter denne øvelsen, kan du lime
opp noen små bilder av dine underordnede i nederste del av speilrammen og gjenta
prosedyren.
Faller man av krakken i ren frustrasjon, er det mulig man ikke egner seg til leder i det
hele tatt og heller bør melde seg på Underordnetseminaret. Hos et stort antall vil
imidlertid overbevisningen om egen fortreffelighet tilta. Det er dermed på tide å gjøre
øvelser av mer praktisk - eller man kunne kanskje si; feltmessigkarakter.
Som vi var inne på i et tidligere avsnitt, er det av stor betydning at lederen beveger
seg på et høyere nivå enn sine underordnede og ikke tilstreber popularitet. Det er
klart at det på mange måter kan være vanskelig å heve seg over tidligere jevnbyrdige
når man trer inn i de lukkede sirkler som ledergruppen representerer. Det representerer
også et problem for mange å ta upopulære avgjørelser eller - dersom man er mellomleder
- videreformidle ordrer fra toppledelsen som vinner liten gjenklang eller forståelse
blant de underordnede. For endel sarte individer kan dette til og med gi dårlig
samvittighet, gå ut over nattesøvn eller ha lignende uønskede effekter. Men fortvil
ikke! Det går selvfølgelig an å øve på dette også. For det første er det greit å
ha for øye at organisasjonens resultater er overordnet enkeltindividers ve og vel.
Er du i tvil om dette, så gå en tur ut i skogen og studer ei maurtue. Disse kan ofte
være imponerende byggverk, men hvor mye bidrar hvert enkelt individ isolert sett til
dette?
Her er det den kollektive viljen og enkeltindividenes totale underkastelse av
denne som gir resultater. Du kan utføre et svært enkelt eksperiment; tråkk på
maur! Ha på deg solide støvler og tramp ned for fote! Ikke ha dårlig samvittighet! Om
du vender tilbake til samme maurtue årtier senere vil tapet av noen hundre individer, det
du bidro til, overhode ikke være merkbart. Tvert imot kan det tenkes at
"organisasjonen" har kommet styrket ut av det.
På lignende måte bør en ikke som leder vegre seg (unødig) mot å "tråkke
på" den enkelte underordnedes selvfølelse. Ha for øye at dette er langt mindre
dramatisk for enkeltindividet enn "maurøvelsen". Det aller viktigste er dog at
du selv ikke blir påvirket i for stor grad av slike konflikter. En vingestekket leder er
virkelig et problem for organisasjonen. Noen "arbeidsmaur" fra eller til
er lite merkbart for helheten!
OPPSUMMERING
Ledelse er det grunnleggende i organisasjonen. Uten ledelse stopper all lederutvikling
opp.
Ledelse ligger på et annet og høyere plan enn allminnelige arbeidoppgaver, liksom ledere
bør og skal ha helt andre egenskaper enn den jevne underordnede. Det er et overordnet
mål for ledelsen at denne oppfatning skal deles av alle ledd i organisasjonen.
Teknologier, arbeidsrutiner, medarbeidere og oppgaver kan komme og gå - ledelse
vil alltid bestå!
|