En lærer arbeider både med andre lærere men i hovedsak med barn og unge. I dette yrke er det viktig at vi skaper et godt miljø der elever føler seg vel og kan komme til hver dag uten hindringer. Det betyr at man som lærer bør stilles visse krav til for å kunne gjøre en god jobb. Jeg har valgt å liste noen essensielle temaer som bør dekkes for å utøve profesjonen på en riktig måte.

– Respekt og likeverd. En skal vise respekt ovenfor hver enkelt elev. Fordommer og undertrykkelse bør aldri oppleves hos noen i skolen. De skal ha mulighet til å ytre sin mening og utifra skolens rammer ta sine egne valg.

– Faglig kompetanse. En lærer bør ha gode, faglige kunnskaper for å kunne undervise i et fag. Vær oppdatert!! Det å vite hva som er essensen av et kapittel, et emne, et fag og hele tiden opplyse eleven om nettopp dette kan være med på å gjøre måloppnåelsen enklere. Dette kommer også fram i forhold til hvordan man får til Tilpasset opplæring som er klart beskrevet i læreplakaten: «Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter (oppl.l.). Når er elev skal vurderes er det viktig å være faglig og etisk reflektert i sitt arbeid.

– Gode relasjoner. En lærer bør være flink til å skape gode relasjoner mellom seg og sine elever, møte dem der de er, og se dem som de menneskene de er. En skal vise omsorg for barnet og ta eleven på alvor.

I dette innlegget er det tydelig at alle temaene på en eller annen måte går inn i hverandre. Og jeg har ikke på noen måte tatt for meg alt som er viktig ved en lærer. Men om jeg skulle nevne noe, så er det disse tre emnene som slår meg først. Jeg valgte å begrunne mine punkt utifra «Lærerprofesjonens etiske ansvar (seminararbeid, onsdag, uke 14, 2014)».

.

Vi har som et kollegium ansvar for å styrke og utvikle et godt utdanningstilbud til elevene på vår skole. Jeg ser på samarbeid i team og god klasseledelse som essensielt i denne profesjonutviklingen.

For at et godt team skal fungere så mener jeg og i følge «lærerprofesjonens etiske platform» at samarbeid om å videreutvikle kunnskaper, ferdigheter, og etisk dømmekraft må være til stedet. En må skape en positiv samhandlingskultur der alles synspunkter tas på alvor, hvor støtte blir gitt kolleger som trenger det i særlige utfordringer i arbeidet. Det er viktig at en kan varsle om kritikkverdige forhold, og for å kunne gjøre det er et lurt å legge tilrette for god kommunikasjon, slik at ikke slike situasjoner blir ødeleggende for noen verken elev eller kollega. «LK06:Skolen skal legge til rette til rette for at lærerne kan lære av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring (s. 34)»

Jeg mener P.Y.T-trekanten står sentralt i forhold til samarbeid i team. I følge denne skal det gis mulighet for diskusjon rundt både hvorfor en gjør som en gjør i en undervisningstime, diskusjon rundt selve opplegget en har rent praktisk, men også diskusjon rundt hvorfor en faktisk skal ha nettopp et slikt opplegg. «Er det viktig at elvene faktisk lærer dette?», «er det nødvendig å ta Per ut av timen?» eller, «Hvordan kan vi bedre forholde oss til klassen i nettopp dette faget?». Slike spørsmål rundt klasseledelse er viktig for at enhver i kollegiet skal kunne danne en lik visjon om hva skolen som organisasjon skal kunne tilby eleven.

Når jeg skal ha en time i et fag vil jeg alltid prøve å ha den didaktiske relasjonsmodellen i bakhodet. Jeg har alltid et ønske om å møte elevene der de er i et læringsmiljø der de kan prestere på det de kan klare. Eksempel på en slik time kan være følgende i naturfag:

Jeg vil som oftest, om ikke alltid starte timen med et «hallo», som følges av en introduksjon av målet for timen. Hvis timen denne gang skulle handle om et nytt kapittel innen «sansene våre», ville jeg startet med å gjøre elevene kjent med kapittelet først uten å hverken lese eller skrive. Elevene ville fått beskjed om å nevne alt de kan om sanser og følelser, hva som påvirker dem. Før timen hadde jeg hatt en liste om hovedtemaene kapittelet tar for seg, og veiledet dem inn på nettopp disse, om diskusjonen hadde gått utover visse grenser.
Jeg liker å la elevene få gode knagger å henge informasjonen på, så jeg ville deretter latt elevene jobbet utifra en såkalt «BISON» metode. Denne dreier seg om å ta for seg hver bokstavs betydning i riktig rekkefølge. Se på «B»ildene,  lese «I»ngressen fremst i kapittelet, lese «S»ammendraget bakerst i kapittelet, skrive «O»verskriftene i arbeidsboka og det samme gjelder alle «N»økkelorda i kapittelet. Dette gjør at hver elev får en viss og rask oversikt over hva kapittelet handler om.

En slik time handler om aktivitet.Å gi av meg selv er viktig. La elevene forstå at det ikke er farlig å være aktiv, lure, være spørrende. Jeg ville avsluttet timen med å ha en ny spørrerunde, la dette dreie seg om de de nettopp hadde lest. Spørre om det er noe mer de kunne tilføyet per tema. Inkludering er vitkig i denne sammenheng, og jeg hadde hatt som mål og selv få alle aktive, spørre elever jeg ikke hadde før i timen.

Etter en grunnopplæring i skolen endte jeg opp i Hans Majestet Kongens Garde og var sikker på at det eneste jeg ville var å unngå flere kjedelige forelesninger av gamle, kjipe lærere. Dette året endte med en åpenbaring om at jeg selv skulle ta ansvar og gjøre noe med nettopp de kjedelige og kjipe lærerne i skolen. Jeg valgte å bli lærer selv, i fag jeg selv likte på skolen, nemlig matematikk, idrett og naturfag. Bachelorstudenten er snart på vei inn i sitt første år som masterstudent og gleder seg veldig til det. De siste årene har vært litt fram og tilbake rundt nettopp dette valget alle har, «skal jeg, eller skal jeg ikke?» bli lærer. (Det har da alltid vært min drøm, helt siden jeg var liten)

Jeg har et ønske om å bli lærer fordi jeg ser hvilke betydning yrket har for eleven. En ser hvilke påvirkningskraft og innflytelse en lærer og skole har på en elev, og dette motiverer meg til å søke de beste måtene å formidle hvordan en elev best mulig skal kunne tilpasse seg i det samfunnet vi lever i (Kunnskapsløftet). Jeg ser på tilpasset opplæring og motivasjon hos elever som en spennende utfordring i skolen. Elever gir fort opp hvis oppgavene er altfor krevende for den enkelte. Slik opplæringsloven sier (oppl.l.) må en tilrettelegge for en tilpasset opplegg slik at enhver elev skal kunne nå de målene som er satt for den enkelte. Alle elever har ulike forutsetninger og behov i arbeidet mot de felles nasjonale kompetansemålene(stortingsmeld). Dette er grunner til at jeg selv engasjeres veldig i tema om tilpasset opplæring.

Å møte elevene der de er! I mitt yrke som lærer, og da spesielt matematikklærer er jeg interessert i å møte elevene der de er i dagens samfunn. Jeg ønsker å være en del av digitaliseringen som skjer inn i skolen, der jeg ser dette som en fremtidig løsning på mange problemer, spesielt med tanke på elevers relasjoner og ellers digitale hverdag. Jeg ønsker å utnytte IKT til det ytterste i stedet for å se det som en landeplage som ofte blir et tema med hensyn til mobiltelefon/facebook/chatting. Ofte blir IKT knyttet opp mot pasifiserende elever som mister sine sosiale ferdigheter. Jeg mener dette bare er snakk om et perspektiv der lærere og foresatte ikke er vant til å kommunisere igjennom duppeditter, som barn i dag vokser opp som helt nede allerede i 3-4 års alderen. For å kunne kommunisere og skape gode relasjoner mener jeg det er viktig at man møter eleven der de er, og akseptere deres samtid slik de kjenner den, ikke slik vi kanskje kjenner den.

Yolo! (You only live online), utsagn som ofte dukker opp i dagens nettsamfunn 🙂