
{"id":12,"date":"2025-02-27T18:32:36","date_gmt":"2025-02-27T17:32:36","guid":{"rendered":"https:\/\/home.uia.no\/aanunda\/?p=12"},"modified":"2025-02-27T18:48:44","modified_gmt":"2025-02-27T17:48:44","slug":"er-nabosprak-en-mindre-utfordring-enn-vi-tror","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/aanunda\/2025\/02\/27\/er-nabosprak-en-mindre-utfordring-enn-vi-tror\/","title":{"rendered":"Er nabospr\u00e5k en mindre utfordring enn vi tror?"},"content":{"rendered":"\n<h1 class=\"wp-block-heading\"><\/h1>\n\n\n\n<p>I l\u00e6replanen for norskfaget er et av kompetansem\u00e5lene for ungdomsskolen \u00ablytte til og lese tekster p\u00e5 svensk og dansk og gj\u00f8re rede for innhold og spr\u00e5klige trekk\u00bb (Utdanningsdirektoratet, Hentet: 15.02.21). Dette vil da si at nabospr\u00e5ksoppl\u00e6ring er noe vi norskl\u00e6rere skal drive med. Men dette er ikke en selvf\u00f8lge. Stian H\u00e5rstad viser til flere kartlegginger som viser at norskl\u00e6rere nedprioriterer dette (H\u00e5rstad, 2022). Kan en av grunnene til dette v\u00e6re manglende ressurser? I dette innlegget skal jeg ta for meg akkurat dette. Jeg vil g\u00e5 gjennom en nettside som handler om nabospr\u00e5ksamarbeid og vise hvordan den kan brukes.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"310\" height=\"162\" src=\"http:\/\/home.uia.no\/aanunda\/files\/2025\/02\/Nabosprak.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-16\" srcset=\"https:\/\/home.uia.no\/aanunda\/files\/2025\/02\/Nabosprak.jpeg 310w, https:\/\/home.uia.no\/aanunda\/files\/2025\/02\/Nabosprak-300x157.jpeg 300w\" sizes=\"(max-width: 310px) 100vw, 310px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p><em>Figur 1. (Skoleverket, 2024)<\/em><\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Norden i skolen \u2013 en kostnadsfri ressurs<\/h2>\n\n\n\n<p>Jeg har valgt \u00e5 se p\u00e5 nettsiden <em>Norden i skolan<\/em>. Det mest positive med denne nettsiden er at den er kostnadsfri (Norden i skolan, Hentet 17.02.2025). Mange skoler i Norge sliter \u00f8konomisk. Derfor er det viktig med en kostnadsfri undervisningsplattform med gode undervisningsressurser. Nettstedet ble ogs\u00e5 utnevnt av en internasjonal ekspertjury som en ledende innovat\u00f8r innenfor spr\u00e5kl\u00e6ring i 2020 og vant en pris for beste undervisningsprodukt i 2011 (Norden i skolan, Hentet 17.02.2025).<\/p>\n\n\n\n<p>Stian H\u00e5rstad hevder at nabospr\u00e5ksoppl\u00e6ringen ideelt sett b\u00f8r inneholde autentiske spr\u00e5ksituasjoner. Denne nettsiden gir mulighet for nettopp dette (H\u00e5rstad, 2022, s. 63). Her f\u00e5r vi mulighet til \u00e5 ha en nordiskskolechat og vennskapsklasser. Nordiskskolechat gir oss muligheten til \u00e5 snakke med v\u00e5re naboer og f\u00e5 en autentisk spr\u00e5ksituasjon (Norden i skolan, Hentet: 15.02.2025). Vennskapsklasser gir oss litt flere muligheter. Her kan vi da ha samarbeidsoppgaver, brevvenner og klassebes\u00f8k. Dette samsvarer godt med det Stian H\u00e5rstad mener er ideelt. Samtidig kan dette v\u00e6re mer motiverende for eleven, og gj\u00f8re det lettere \u00e5 lese eller lytte til dansk eller svensk. Men det kan ogs\u00e5 gj\u00f8re det mer motiverende med tekstproduksjon n\u00e5r man skal jobbe med noe felles over landegrensene. Dette treffer ogs\u00e5 godt p\u00e5 kompetansem\u00e5let som er nevnt over, men ogs\u00e5 p\u00e5 kjerneelementet tekst i kontekst. Her st\u00e5r det \u00ab<em>De skal utforske og reflektere over skj\u00f8nnlitteratur og sakprosa p\u00e5 bokm\u00e5l og nynorsk, p\u00e5 svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre spr\u00e5k<\/em>\u00bb (Utdanningsdirektoratet, Hentet 17.02.2025).<\/p>\n\n\n\n<p>Vi finner ogs\u00e5 flere forskjellige undervisningsopplegg (Norden i skolan, Hentet: 17.02.2025). Det positive med dette er at det gir god mulighet for variasjon, samtidig som det blir lettere \u00e5 treffe en st\u00f8rre andel av klassen. En ulempe er at det kan v\u00e6re litt rotete og overveldende \u00e5 bla seg gjennom de 211 forskjellige undervisningsoppleggene. Heldigvis gir nettsiden ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 filtrere p\u00e5 klassetrinn og fag. Dette gir oss som pedagoger en gylden mulighet til \u00e5 jobbe tverrfaglig, for eksempel med fagene historie, samfunnsfag, naturfag og musikk (Norden i skolan, Hentet: 17.02.2025). Vi m\u00e5 ikke glemme at det overordnede m\u00e5let er ikke at elevene skal kunne skrive eller snakke de skandinaviske spr\u00e5kene flytende. Hensikten med \u00e5 jobbe med nabospr\u00e5kforst\u00e5else er rett og slett som ordet tilsier forst\u00e5else. At vi skal kunne bruke v\u00e5rt eget morsm\u00e5l, v\u00e5rt skriftspr\u00e5k n\u00e5r vi kommuniserer p\u00e5 tvers av landegrensene. Dette kaller Stian H\u00e5rstad ettspr\u00e5ksprinsippet og dette er akkurat det Norden i skolen gir oss fagl\u00e6rere (H\u00e5rstad, 2022, s. 12)!<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Hvordan bruke &laquo;Norden i skolen&raquo; i undervisningen?<\/h2>\n\n\n\n<p>Men en ting er \u00e5 snakke om hva denne nettsiden bringer til v\u00e5r faglige verkt\u00f8ykasse, en kasse som egentlig er ganske s\u00e5 full av forskjellige \u00abverkt\u00f8y\u00bb (nettsider Hvordan kan vi faktisk bruke dette verkt\u00f8yet, slik at vi unng\u00e5r at det faller ned i det dype, sorte hullet som denne verkt\u00f8ykassen har blitt! At vi som norskl\u00e6reren snur denne trenden og f\u00e5r nabospr\u00e5k p\u00e5 planen igjen. Som nevnt over er det et kompetansem\u00e5l \u00ablytte til og lese tekster p\u00e5 svensk og dansk og gj\u00f8re rede for innhold og spr\u00e5klige trekk\u00bb og et kjerneelement det \u00ab<em>De skal utforske og reflektere over skj\u00f8nnlitteratur og sakprosa p\u00e5 bokm\u00e5l og nynorsk, p\u00e5 svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre spr\u00e5k<\/em>\u00bb (Utdanningsdirektoratet, Hentet: 15.02.21; Utdanningsdirektoratet, Hentet 17.02.2025).<\/p>\n\n\n\n<p>Men hvordan kan vi nytte disse ressursene for \u00e5 treffe kjerneelementet og kompetansem\u00e5let? N\u00e5r vi ser p\u00e5 disse m\u00e5lene er det f\u00f8rste jeg legger merke til at vi skal l\u00e6re eleven \u00e5 forst\u00e5 og med det har vi flaks. For det er akkurat dette Norden i skolan gir oss. Norden i skolan gir oss utallige tekster og kortfilmer med gode oppgaver, som b\u00e5de fremmer refleksjon og kritisktankegang. Et godt eksempel som jeg likte veldig godt er trafikklysmetoden, der eleven skal bruke markeringstusj. Gr\u00f8nn for ord som betyr det samme og staves likt, gul for ord som betyr det samme men staves forskjellig og r\u00f8d for ord som ikke fins p\u00e5 eget morsm\u00e5l (Henriksen, 2018). Dette, sammen med tekstoppgaver eller lytteoppgaver, for de som er p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 er med p\u00e5 \u00e5 bygge forst\u00e5else. Vekke nysgjerrighet og gi eleven et system som kan brukes i flere fag. Siden gir ogs\u00e5 et godt utvalg av forskjellige typer tekster, dette vil da si at vi kan jobbe med flere former for kompetansem\u00e5l samtidig som vi jobber med nabospr\u00e5k. Det nydelige med dette er at det ikke bare blir tekster som vi leser, for \u00e5 s\u00e5 jobbe litt med. Det blir tekster som vi tar et st\u00f8rre spr\u00e5klige dypdykk i. Et eksempel p\u00e5 dette p\u00e5 dette er et undervisningsopplegg som tar for seg eventyr. Her jobber eleven med en dansk tekst samtidig som de skal reflektere over hva et eventyr er, forskjellen p\u00e5 et folkeeventyr og et kunsteventyr, dykke inn i den litter\u00e6re perioden, sammenligne spr\u00e5k og \u00f8ve p\u00e5 gjenfortelling (muntlige ferdigheter)&nbsp;(Norden i skolan, Hentet 26.02.25). Ikke bare hjelper disse ressursene oss med \u00e5 treffe p\u00e5 nabospr\u00e5skoppl\u00e6ringen, de kan hjelpe oss treffe flere av disse kompetansem\u00e5lene.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Nabospr\u00e5k gir fordeler i andre fag<\/h2>\n\n\n\n<p>Er det noe vi pedagoger kan, s\u00e5 er det \u00e5 hjelpe v\u00e5re kollegaer. Gjennom nabospr\u00e5kundervisning kan vi hjelpe v\u00e5re kollegaer i andre spr\u00e5kfag. Visste du at arbeid med nabospr\u00e5k ogs\u00e5 kan styrke elevenes ferdigheter i engelsk og tysk? Stian H\u00e5rstad nevner i sin bok at nabospr\u00e5kundervisning er med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke metaspr\u00e5klig bevissthet (H\u00e5rstad, 2022, ss. 14-15). Dette vil da bety, \u00e5 jobbe med andre spr\u00e5ksystemer vil gj\u00f8re det lettere \u00e5 m\u00f8te nye! Tenk hvor fantastisk det blir for tyskl\u00e6reren n\u00e5r eleven skj\u00f8nner og kjenner igjen de forskjellige systemene og ordene. N\u00e5r engelskl\u00e6reren leser gjennom en stil og ser at eleven forst\u00e5r at man ikke kan oversette direkte fra norsk til engelsk. Et samarbeid uten \u00e5 direkte samarbeide og ikke minst en mulighet til \u00e5 strekke ut en hjelpende h\u00e5nd. Videre gj\u00f8r vi gj\u00f8r ogs\u00e5 oss selv en stor tjeneste. For hvem har ikke h\u00f8rt \u00abJEG HATER NYNORSK!\u00bb i det man legger frem planen for timen. En st\u00f8rre metaspr\u00e5klig bevissthet vil ogs\u00e5 gj\u00f8re dette lettere for b\u00e5de elevene og deg som l\u00e6rer<em> S\u00e5 hva venter du p\u00e5? Sleng deg inn p\u00e5 <a href=\"https:\/\/nordeniskolen.org\/\">https:\/\/nordeniskolen.org\/<\/a> og ta en titt! <\/em>\u00a0Nabospr\u00e5ksundervisning trenger ikke v\u00e6re en utfordring \u2013 vi har allerede verkt\u00f8yene vi trenger. Ta en titt p\u00e5 &#8216;Norden i skolen&#8217; og se hvordan du kan bruke ressursene i din undervisning. Med Norden i skolen har vi en ferdig pakke \u2013 la oss bruke den! I verste fall blir du litt klokere og finner akkurat det du trenger.<\/p>\n\n\n\n<h1 class=\"wp-block-heading\">Referansar<\/h1>\n\n\n\n<p>Henriksen, T. (2018). <em>Nord i skolan<\/em>. Henta fr\u00e5 nordeniskolen.org: https:\/\/nordeniskolen.org\/nb\/undervisningsmateriale\/trafikklysmetoden<\/p>\n\n\n\n<p>H\u00e5rstad, S. (2022). <em>Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning .<\/em> Oslo: Cappelen damm.<\/p>\n\n\n\n<p>Norden i skolan. (Hentet 17.02.2025). <em>Nordan i skolan<\/em>. Henta fr\u00e5 nordeniskolen.org: https:\/\/nordeniskolen.org\/nb\/om-oss<\/p>\n\n\n\n<p>Norden i skolan. (Hentet 26.02.25). <em>Norden i skolan<\/em>. Henta fr\u00e5 Nordeniskolen.org: https:\/\/nordeniskolen.org\/nb\/undervisningsmateriale\/keiserens-nye-klaeder<\/p>\n\n\n\n<p>Norden i skolan. (Hentet: 15.02.2025). <em>Norden i skolan<\/em>. Henta fr\u00e5 nordeniskolen.org\/: https:\/\/nordeniskolen.org\/nb\/skolechat\/<\/p>\n\n\n\n<p>Norden i skolan. (Hentet: 17.02.2025). <em>Norden i skolan<\/em>. Henta fr\u00e5 nordeniskolen.org\/: https:\/\/nordeniskolen.org\/nb\/undervisningsmateriale?p=2<\/p>\n\n\n\n<p>Skoleverket. (2024, Oktober 3). <em>Skoleverket<\/em>. Henta fr\u00e5 Skoleverket.se: https:\/\/www.skolverket.se\/skolutveckling\/inspiration-och-stod-i-arbetet\/stod-i-arbetet\/undervisning-i-nordiska-sprak<\/p>\n\n\n\n<p>Utdanningsdirektoratet. (Hentet 17.02.2025). <em>Utdanningsdirektoratet<\/em>. Henta fr\u00e5 Udir.no: https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-07\/om-faget\/kjerneelementer<\/p>\n\n\n\n<p>Utdanningsdirektoratet. (Hentet: 15.02.21). <em>Utdanningsdirektoratet<\/em>. Henta fr\u00e5 Udir.no: https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-07\/kompetansemaal-og-vurdering\/kv920<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I l\u00e6replanen for norskfaget er et av kompetansem\u00e5lene for ungdomsskolen \u00ablytte til og lese tekster p\u00e5 svensk og dansk og gj\u00f8re rede for innhold og spr\u00e5klige trekk\u00bb (Utdanningsdirektoratet, Hentet: 15.02.21). Dette vil da si at nabospr\u00e5ksoppl\u00e6ring er noe vi norskl\u00e6rere &hellip; <a href=\"https:\/\/home.uia.no\/aanunda\/2025\/02\/27\/er-nabosprak-en-mindre-utfordring-enn-vi-tror\/\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3747,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/aanunda\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/aanunda\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/aanunda\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aanunda\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3747"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aanunda\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aanunda\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":21,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aanunda\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12\/revisions\/21"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/aanunda\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aanunda\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aanunda\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}