Etter 13 år på skolebenken var jeg veldig usikker på hva jeg ville utdanne meg innen. Jeg var kun sikker på én ting – og det var at jeg i hvert fall ikke skulle bli lærer! Dette endret seg ganske brått da jeg i starten av friåret mitt begynte å arbeide som assistent på en barneskole. Jeg fant raskt ut at det å jobbe i skolen ikke var så verst og jeg bestemte meg for at læreryrket var noe jeg ønsket å satse på. Det er et valg jeg i ettertid er veldig glad jeg tok.
Som kommende lærer har jeg mange visjoner, men noe jeg virkelig brenner for er de stille elevene. Elevene som gjerne ikke sier ett ord gjennom hele skoledagen, og som det kan være så lett å glemme i en stressende hverdag. På lærerstudiet har vi fokusert mye på elever med utagerende atferdsvansker, de svake elevene og de veldig flinke elevene. Elevene med det stille atferdsproblemet har vi ikke hørt så mye om. Flaten (2010) hevder sjenerte barn får liten oppmerksomhet hos pedagoger fordi de gjør lite for å tiltrekke seg deres oppmerksomhet (Flaten 2010:113). Jeg håper derfor det blir mer fokus på de stille barna i fremtiden.
I praksisperioder er det ofte de stille elevene jeg synes det er vanskeligst å skape gode relasjoner til. Vi er der kun i 3 uker, det er mye å sette seg inn i og det er gjerne de litt frampå elevene det blir lettest å kommunisere med. Som lærer håper jeg at jeg klarer å skape et trygt og godt læringsmiljø for hver enkelt elev. Jeg ønsker å bringe fram det beste i hver og en av dem og å gjøre skoledagen best mulig for alle – uansett forutsetninger.
Flaten, Kirsten. 2010. Barn med sosial angst og sjenanse. Kommuneforlaget AS, Oslo.