Daily Archives: 06/05/2015

Arneberg og Overland hevder kompetanse og dyktighet er kjennetegn på en som kan kalles profesjonell (Arneberg & Overland, 2015:18). Etter 4 år på lærerstudiet har jeg med meg en god base av kompetanse inn i arbeidslivet. Denne formen for kompetanse bygger på teori, eller andres erfaringer. Gjennom praksis og arbeid som lærervikar har jeg en liten base av egne erfaringer. Når jeg nå trer inn i læreryrket, håper jeg å få bygget mye på disse egne erfaringene (Arneberg & Overland, 2015:22).

Som profesjonell lærer må jeg kunne tolke samfunnsmandat og retningslinjer ut fra både den erfaringsbaserte og forskningsbaserte kunnskapen (Posholm m.fl. 2012:214). I møte med elever, lærere, foresatte og ledelse må jeg kunne begrunne valgene jeg tar. Jeg må altså bruke mitt faglige og profesjonelle skjønn og min dømmekraft til elevenes beste når jeg skal refortolke, utvikle og avgrense innholdet i læreplanen (Postholm m.fl. 2012:214,215).

Jeg vil kontinuerlig holde meg oppdatert på forskning om læreryrket og fagene mine og anvende denne forskningen i praksis. Jeg vil altså prøve å hele tiden være i en utviklingsprosess hvor jeg holder øynene åpne for nye ting, og ikke ”stivner” helt. Samtidig håper jeg at jeg vil få muligheten til å etterutdanne meg, gå på kurs og få i gang gode samtaler og refleksjoner sammen med kollegene mine. Jeg ønsker med andre ord å gjøre mitt beste for å kontinuerlig være i en god sirkel hvor jeg hele tiden lærer mer.

Arneberg, Per & Overland, Bjørn. 2015. Lærerrollen – om skolekultur, læreres læring og pedagogisk dannelse. Cappelen Damm AS.

Postholm m.fl. 2012. Lærere i skolen som organisasjon. Cappelen Damm AS.

Jeg mener god klasseledelse er veldig viktig for å skape gode læringsmiljø i skolen. Som lærer må man skape gode relasjoner til elevene og trygge og gode rutiner, strukturer og relger og vise tydlige forventninger, slik at elevene skal kunne føle seg trygge. I skolen skal det være et asymmetrisk forhold mellom lærer og elev, det er altså læreren som skal ta ansvar for og initiativ til et godt læringsmiljø. Det første jeg tenker på i arbeidet med god klasseledelse, er kunsten å skape gode og trygge relasjoner til elevene.

Nordahl og Hansen (2011) hevder elever som har positive relasjoner til lærerne sine er mer motiverte, samtidig som de  har bedre forutsetninger for å utvikle gode selvoppfatninger i skolen. De hevder lærer-elev-relasjonen kan betraktes som en av de mest undervurderte variablene innen undervisning og læring. Videre fremhever de at elever som opplever at lærerne er anerkjennende og verdsetter og liker dem, har bedre faglig og sosialt læringsutbytte enn elevene som har dårlige relasjoner til lærerne sine (Nordahl & Hansen 2011, ref. i Linder 2014:3,4).

Samarbeid i team er noe jeg er veldig positiv til. I Kristiansand kommune pågår jo arbeidet med FLiK som jeg har fått et innblikk i gjennom praksis. Dette virker veldig spennende. Dessverre gjelder ikke FLiK alle kommuner i landet. Aas og Jensen (2012) har mange gode forslag til teamsamarbeid. Jeg synes læring i samarbeidsgrupper, som er en form for aksjonslæring, virket spesielt interessant. Formålet med denne arbeidsformen er at lærerne skal møtes i grupper, gjerne fra ulike klassetrinn og fagfelt. Her skal man sammen drøfte forskjellige utfordringer og komme fram til mulige tiltak til disse. Poenget med aksjonslæringen er at vedkommende som har en utfordring, skal prøve ut tiltak som blir foreslått (Aas & Jensen 2012:156,157).

Jensen, Ruth & Aas, Marit. 2012, Å utforske praksis. Cappelen Damm AS.

Sørlie, Mari-Anne & Nordahl, Thomas. 1998, Problematferd i skolen. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.