Category Archives: PED 231

Arneberg og Overland hevder kompetanse og dyktighet er kjennetegn på en som kan kalles profesjonell (Arneberg & Overland, 2015:18). Etter 4 år på lærerstudiet har jeg med meg en god base av kompetanse inn i arbeidslivet. Denne formen for kompetanse bygger på teori, eller andres erfaringer. Gjennom praksis og arbeid som lærervikar har jeg en liten base av egne erfaringer. Når jeg nå trer inn i læreryrket, håper jeg å få bygget mye på disse egne erfaringene (Arneberg & Overland, 2015:22).

Som profesjonell lærer må jeg kunne tolke samfunnsmandat og retningslinjer ut fra både den erfaringsbaserte og forskningsbaserte kunnskapen (Posholm m.fl. 2012:214). I møte med elever, lærere, foresatte og ledelse må jeg kunne begrunne valgene jeg tar. Jeg må altså bruke mitt faglige og profesjonelle skjønn og min dømmekraft til elevenes beste når jeg skal refortolke, utvikle og avgrense innholdet i læreplanen (Postholm m.fl. 2012:214,215).

Jeg vil kontinuerlig holde meg oppdatert på forskning om læreryrket og fagene mine og anvende denne forskningen i praksis. Jeg vil altså prøve å hele tiden være i en utviklingsprosess hvor jeg holder øynene åpne for nye ting, og ikke ”stivner” helt. Samtidig håper jeg at jeg vil få muligheten til å etterutdanne meg, gå på kurs og få i gang gode samtaler og refleksjoner sammen med kollegene mine. Jeg ønsker med andre ord å gjøre mitt beste for å kontinuerlig være i en god sirkel hvor jeg hele tiden lærer mer.

Arneberg, Per & Overland, Bjørn. 2015. Lærerrollen – om skolekultur, læreres læring og pedagogisk dannelse. Cappelen Damm AS.

Postholm m.fl. 2012. Lærere i skolen som organisasjon. Cappelen Damm AS.

Jeg mener god klasseledelse er veldig viktig for å skape gode læringsmiljø i skolen. Som lærer må man skape gode relasjoner til elevene og trygge og gode rutiner, strukturer og relger og vise tydlige forventninger, slik at elevene skal kunne føle seg trygge. I skolen skal det være et asymmetrisk forhold mellom lærer og elev, det er altså læreren som skal ta ansvar for og initiativ til et godt læringsmiljø. Det første jeg tenker på i arbeidet med god klasseledelse, er kunsten å skape gode og trygge relasjoner til elevene.

Nordahl og Hansen (2011) hevder elever som har positive relasjoner til lærerne sine er mer motiverte, samtidig som de  har bedre forutsetninger for å utvikle gode selvoppfatninger i skolen. De hevder lærer-elev-relasjonen kan betraktes som en av de mest undervurderte variablene innen undervisning og læring. Videre fremhever de at elever som opplever at lærerne er anerkjennende og verdsetter og liker dem, har bedre faglig og sosialt læringsutbytte enn elevene som har dårlige relasjoner til lærerne sine (Nordahl & Hansen 2011, ref. i Linder 2014:3,4).

Samarbeid i team er noe jeg er veldig positiv til. I Kristiansand kommune pågår jo arbeidet med FLiK som jeg har fått et innblikk i gjennom praksis. Dette virker veldig spennende. Dessverre gjelder ikke FLiK alle kommuner i landet. Aas og Jensen (2012) har mange gode forslag til teamsamarbeid. Jeg synes læring i samarbeidsgrupper, som er en form for aksjonslæring, virket spesielt interessant. Formålet med denne arbeidsformen er at lærerne skal møtes i grupper, gjerne fra ulike klassetrinn og fagfelt. Her skal man sammen drøfte forskjellige utfordringer og komme fram til mulige tiltak til disse. Poenget med aksjonslæringen er at vedkommende som har en utfordring, skal prøve ut tiltak som blir foreslått (Aas & Jensen 2012:156,157).

Jensen, Ruth & Aas, Marit. 2012, Å utforske praksis. Cappelen Damm AS.

Sørlie, Mari-Anne & Nordahl, Thomas. 1998, Problematferd i skolen. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Jeg skal forklare hvordan jeg la opp en undervisningsøkt i 3. klasse under SOT.

Elevene skulle ha om 3-gangen og økten var på 90 minutter. Jeg lagde mitt eget 3-gangen hefte. Jeg fant forskjellige oppgaver fra forskjellige lærebøkger og lagde også min egne oppgaver. Jo lengre inn i heftet de kom, jo vanskeligere ble oppgavene.

Kompetansemålet jeg brukte var: ”elevene skal bruke multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjoner”. Jeg ønsket at elevene skulle få et bilde av hvordan de kunne bruke multiplikasjon i dagliglivet.

Undervisningen startet med at jeg introduserte 3-gangen. Jeg hadde skrevet 3-gangen på et A3 ark og sammen gikk vi igjennom dette før jeg hang det opp på veggen. Etter dette gikk jeg over til smartboard hvor det ble gitt eksempler på grupperinger av tre og tre enheter og elevene skulle se at det var lettere å multiplisere seg fram til hvor mange enheter det er enn å telle. Videre tok jeg sammen med elevene treersteg og markerte disse på en tallinje for å få en klar oversikt over 3-gangen. Her fikk en elev komme opp og tegne opp hoppene. Deretter tok jeg et par muntlige regnefortellinger, dette for å inkludere elevene mer. Her fikk elever komme opp og vise hvordan de hadde tenkt når de regnet ut. De andre elevene kom med innspill. Sammen fikk vi en god dialog om de forskjellige måtene å regne ut stykkene på. Til slutt introduserte jeg en gangesang, før jeg gikk igjennom oppgavene de skulle utføre. Her tok vi et avbrekk med tøy og bøy.

Etter å ha arbeidet med oppgavene i heftet fikk elevene jobbe sammen to og to. Jeg hadde lagd kort hvor det stod et gangestykke på framsiden og svaret stod inni. Slik fikk elevene en muntlig aktivitet der de fikk testet ut kunnskapene sine. Dette synes de var gøy, læreren synes også dette var et fint tiltak. Til slutt tok jeg en kort oppsummering hvor jeg avsluttet med sangen. Jeg sa også alle tallene opp til 30,  for hvert tall som hørte til 3-gangen skulle elevene si ”buzz”. Elevene synes dette var et kjempe fint opplegg og heftet var stas. Jeg brukte det samme opplegget når elevene skulle lære 4-gangen uken etter, det funket veldig fint.

Kilde: http://www.udir.no/kl06/MAT1-04/Kompetansemaal/?arst=372029322&kmsn=1184103369

Etter 13 år på skolebenken var jeg veldig usikker på hva jeg ville utdanne meg innen. Jeg var kun sikker på én ting – og det var at jeg i hvert fall ikke skulle bli lærer! Dette endret seg ganske brått da jeg i starten av friåret mitt begynte å arbeide som assistent på en barneskole. Jeg fant raskt ut at det å jobbe i skolen ikke var så verst og jeg bestemte meg for at læreryrket var noe jeg ønsket å satse på.  Det er et valg jeg i ettertid er veldig glad jeg tok.

Som kommende lærer har jeg mange visjoner, men noe jeg virkelig brenner for er de stille elevene. Elevene som gjerne ikke sier ett ord gjennom hele skoledagen, og som det kan være så lett å glemme i en stressende hverdag. På lærerstudiet har vi fokusert mye på elever med utagerende atferdsvansker, de svake elevene og de veldig flinke elevene. Elevene med det stille atferdsproblemet har vi ikke hørt så mye om.  Flaten (2010) hevder sjenerte barn får liten oppmerksomhet hos pedagoger fordi de gjør lite for å tiltrekke seg deres oppmerksomhet (Flaten 2010:113). Jeg håper derfor det blir mer fokus på de stille barna i fremtiden. 

I praksisperioder er det ofte de stille elevene jeg synes det er vanskeligst å skape gode relasjoner til. Vi er der kun i 3 uker, det er mye å sette seg inn i og det er gjerne de litt frampå elevene det blir lettest å kommunisere med. Som lærer håper jeg at jeg klarer å skape et trygt og godt læringsmiljø for hver enkelt elev. Jeg ønsker å bringe fram det beste i hver og en av dem og å gjøre skoledagen best mulig for alle – uansett forutsetninger.

Flaten, Kirsten. 2010. Barn med sosial angst og sjenanse. Kommuneforlaget AS, Oslo.