{"id":68,"date":"2015-09-27T14:28:20","date_gmt":"2015-09-27T13:28:20","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/aashb12\/?p=68"},"modified":"2015-11-15T16:05:02","modified_gmt":"2015-11-15T15:05:02","slug":"forlag-som-metode","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/2015\/09\/27\/forlag-som-metode\/","title":{"rendered":"Forlag som metode"},"content":{"rendered":"

I denne oppg\u00e5va vil eg ta for meg den didaktisk iscenesetjinga forlag som metode. Eg har tatt i bruk boka Dialogar om tekst <\/em>(H\u00e5land og Lorentzen, 2007). <\/em>Eg vil i oppg\u00e5va forklare kva eg meine er bra med metoden og kvifor eg trur p\u00e5 den. Fyrst vil eg kort gjere greie for kva forlag som metode er.<\/p>\n

Forlag som metode g\u00e5r ut p\u00e5 at elevane f\u00e5r moglegheit til \u00e5 skape eigne tekstar og b\u00f8ker. Elevane og l\u00e6raren har ulike rollar, der l\u00e6raren tr\u00e5r inn i rolla som forlagssjef, medan elevane er forfattarar. Forlaget integrerer fire av dei fem grunnleggjande dugleikane: lese, skrive, bruk av digitale verkt\u00f8y og munnleg bruk av spr\u00e5ket. N\u00e5r elevane skal skape eigne tekstar, kan det v\u00e6re dei hentar inspirasjon fr\u00e5 forskjellige fag. D\u00e5 m\u00e5 dei kunne lese i fleire fag. Dei m\u00e5 kunne samtale om tekstane sine med forlagssjefen og andre elevar i klassen. Inspirasjon kan hentas fr\u00e5 internett, og om det er moglegheit for det, kan elevane f\u00e5 bruke PC. Ikkje minst m\u00e5 elevane kunne skrive, d\u00e5 dette er noko forlaget framfor alt fremjar.\u00a0<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Leikekonseptet<\/strong><\/p>\n

Leiken er eit viktig konsept i denne metoden og l\u00e6raren st\u00e5r framfor mange val i planlegginga av forlaget og korleis det skal fungere. Ynskjer l\u00e6raren \u00e5 byte namn n\u00e5r ho g\u00e5r inn i rolla som forlagssjef og vil ho ta i bruk kostymer? Som forlagssjef f\u00e5r dessutan l\u00e6raren ein viss autoritet. Forlagssjefen kan ta avgjersler utan at dette vert teken som kritikk. Trykkeriet er ein fin plass for forlagssjefen og forfattarane \u00e5 f\u00e5 i gang gode dialogar. Trykkeriet har eit h\u00f8gtideleg preg over seg. Forlagssjefen har siste ordet, men det er viktig \u00e5 hugse p\u00e5 at forfattarane skal f\u00e5 v\u00e6re med \u00e5 bestemme over sine eigne prosjekt.<\/p>\n

Noko eg meine er veldig viktig er at forlagssjefen ikkje skal skjenne p\u00e5 elevane. Forlagssjefen m\u00e5 v\u00e6re ein person som inspirerer til skriving og set krav til sj\u00f8lve skrivinga, ikkje elevanes \u00e5tferd. Om det er ein klasse prega av \u00e5tferdsvanskar, tenkjer eg at l\u00e6raren p\u00e5 forhand kan samtale med elevane om korleis dei ynskjer \u00e5 ha det i forlaget sitt, og kva forlagssjefen forventar av forfattarane.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

St\u00f8ttande stillas<\/strong><\/p>\n

Under skrive\u00f8kta kan elevane s\u00f8ke r\u00e5d og rettleiing hos forlagssjefen, eller hos dei andre elevane i klassen. Her kan dei f\u00e5 hjelp til \u00e5 stave ord, eller s\u00e5 kan forlagssjefen komme med forslag til korleis dei kan gjere boka enda betre. Dessutan kan det v\u00e6re bra for elevane \u00e5 f\u00e5 id\u00e9myldre b\u00e5de med andre elevar og med l\u00e6raren.<\/p>\n

Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 ta i bruk ein responskrok i klasserommet. Her kan elevane s\u00f8ke r\u00e5d hos forlagssjefen eller hos andre elevar som er ute i same \u00e6rend som dei sj\u00f8lv er. Om elevane s\u00f8ker r\u00e5d hos kvarandre kan dette skape spontan respons, og elevane kan v\u00e6re til hjelp for kvarandre p\u00e5 ulike niv\u00e5. Mykje av elevanes l\u00e6ringspotensial, i denne m\u00e5ten \u00e5 arbeide p\u00e5, ligg i den tida ein har til \u00e5 samtale med elevane om tekstene deira.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\u00a0<\/span><\/p>\n

Arbeidet blir verdsett<\/strong><\/p>\n

N\u00e5r ein elev er ferdig med boka si, gjev eleven boka til forlagssjefen. Det er forlagssjefen sitt ansvar \u00e5 stifte boka saman til nesten \u00f8kt og \u00e5 godkjenne den. Etter godkjenninga skal teksten framf\u00f8rast. No er det kvar enkelt elev sin tur til \u00e5 v\u00e6re synleg og i sentrum i klasserommet. Eg tykkjer det verkar lurt \u00e5 la forlagssjefen lese opp dei ferdige resultata.\u00a0Forlag som metode er i hovudsak skriveoppl\u00e6ring, og det kan v\u00e6re fint for elevane \u00e5 f\u00e5 h\u00f8yre sine eigne tekstar lest opp. Ved \u00e5 lese opp alle elevane sine ferdige resultat, f\u00e5r elevane ei kjensel av at det dei arbeidar med p\u00e5 skulen er viktig, og dei f\u00e5r ei kjensel av \u00e5 v\u00e6re verdsette. Dette meiner eg er utruleg viktig. Det er lite motiverande \u00e5 arbeide med noko over lengre tid, om det blir stua bort bakarst i hylla.<\/span><\/p>\n

Kjelder:<\/p>\n

H\u00e5land, A., & Lorentzen, Rutt Tr\u00f8ite. (2007).\u00a0Dialogar om tekst : Praktisk arbeid med elevtekstar i norskfaget<\/em>. Oslo: Universitetsforlaget.<\/p>\n

Bilder fr\u00e5:<\/span><\/p>\n

http:\/\/www.studenttorget.no\/index.php?show=5192&expand=4631,5192&yrkesid=241<\/p>\n

http:\/\/www.bestcollegesonline.com\/blog\/2012\/07\/02\/the-top-100-creative-writing-blogs-updated\/<\/p>\n

http:\/\/www.forlagsliv.no\/pocketprat\/files\/2011\/12\/skrive__forfatter___564132p.jpg
\n<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I denne oppg\u00e5va vil eg ta for meg den didaktisk iscenesetjinga forlag som metode. Eg har tatt i bruk boka Dialogar om tekst (H\u00e5land og Lorentzen, 2007). Eg vil i oppg\u00e5va forklare kva eg meine er bra med metoden og … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":716,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/68"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/wp-json\/wp\/v2\/users\/716"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=68"}],"version-history":[{"count":15,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/68\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":83,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/68\/revisions\/83"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=68"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=68"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=68"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}