
{"id":94,"date":"2015-10-11T20:24:22","date_gmt":"2015-10-11T19:24:22","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/aashb12\/?p=94"},"modified":"2015-10-12T15:54:54","modified_gmt":"2015-10-12T14:54:54","slug":"tale-og-skriftmalskompetanse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/2015\/10\/11\/tale-og-skriftmalskompetanse\/","title":{"rendered":"Kompetanse om talem\u00e5l i skulen"},"content":{"rendered":"<p>I kompetansem\u00e5la vi finn i <em>Kunnskapsl\u00f8ftet<\/em> er det retta fokus mot talem\u00e5l. Der st\u00e5r det f\u00f8lgjande etter 4. \u00e5rstrinn: <em>elevene skal kunne beskrive eget talem\u00e5l og sammenligne med andres.<\/em> Etter 7. \u00e5rstrinn st\u00e5r det: <em>elevene skal kunne sammenligne talem\u00e5l i eget milj\u00f8 og med noen andre talem\u00e5lsvarianter og med de skriftlige m\u00e5lformene bokm\u00e5l og nynorsk.<\/em> Elevane i norsk skule skal alts\u00e5 b\u00e5de kunne fokusere p\u00e5 eige talem\u00e5l, men ogs\u00e5 rette fokus mot andre talem\u00e5lsvariantar. Samstundes skal dei kunne samanlikne forskjellige talem\u00e5l med bokm\u00e5l og nynorsk. Med dette som utgangspunkt vil eg komme med nokre refleksjonar rundt det \u00e5 sj\u00f8lv v\u00e6re innflyttar til ein stad med eit heilt forskjelleg talem\u00e5l enn mitt eige og ogs\u00e5 komme med tankar eg har rundt talem\u00e5lsundervisninga i norsk skule i dag. Til slutt vil eg i korte trekk forklare korleis eg ville arbeida med talem\u00e5lsundervisning i 4. klasse.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/home.uia.no\/aashb12\/files\/2015\/10\/492179.jpeg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-full wp-image-101\" src=\"http:\/\/home.uia.no\/aashb12\/files\/2015\/10\/492179.jpeg\" alt=\"\" width=\"220\" height=\"150\" \/><\/a><\/p>\n<p>Talem\u00e5l er eit tema eg sj\u00f8lv via mykje interesse i barndomen. Noko av grunna til dette er nok at eg som 7-\u00e5ring flytta fr\u00e5 Bergen til S\u00f8rlandet og da skilde meg ut med min karakteristiske m\u00e5te \u00e5 snakke p\u00e5. I min klasse snakka alle elevane ein eller anna form for s\u00f8rlandsk, og i friminutta blei eg fort kjend som jenta som snakka bergensk. Dei fleste elevane p\u00e5 sm\u00e5trinna visste etter kort tid kven eg var. Til og med l\u00e6rarane kommenterte dialekta mi. Det oppstod gjerne sn\u00e5le situasjonar dei fyste m\u00e5nadene i ny klasse. I Bergen pleidde eg \u00e5 disse i friminutta, mens dei her p\u00e5 S\u00f8rlandet ronsa. Men eg l\u00e6rte raskt \u00e5 tilpasse meg talem\u00e5let til klassekameratane mine. Noko eg i ettertid har tenkt over, er det faktum at norskl\u00e6raren min aldri brukte meg og mitt talem\u00e5l som ein ressurs i undervisninga. Eg kan heller ikkje huske \u00e5 ha l\u00e6rt noko om forskjellige talem\u00e5l f\u00f8r mykje seinare i skulegangen.<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-medium wp-image-100\" src=\"http:\/\/home.uia.no\/aashb12\/files\/2015\/10\/M\u00e5lmerkekart_landsdel_0-300x209.gif\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"209\" srcset=\"https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/files\/2015\/10\/M\u00e5lmerkekart_landsdel_0-300x209.gif 300w, https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/files\/2015\/10\/M\u00e5lmerkekart_landsdel_0-400x278.gif 400w, https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/files\/2015\/10\/M\u00e5lmerkekart_landsdel_0.gif 575w\" sizes=\"(max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/p>\n<p>Som eg innleiingsvis skreiv, st\u00e5r det i <em>Kunnskapsl\u00f8ftet<\/em> at elevane skal l\u00e6re om talem\u00e5l i skulen og tileigne seg kunnskap om dette. Talem\u00e5l er eit spennande tema man kan vie mykje tid i klasserommet og eg trur dei aller fleste elevane har ein eller anna erfaring med andre talem\u00e5l enn sitt eige. Elevane vil difor kunne bidra mykje sj\u00f8lv i ein diskusjon om talem\u00e5l. Eg vil vidare kommentere korleis l\u00e6raren kan arbeidet med talem\u00e5l i ei undervisnings\u00f8kt i 4. klasse.<\/p>\n<p><span style=\"line-height: 1.7\">L\u00e6raren kunne introdusert temaet med \u00e5 starte ei samtale om kva omgrepet talem\u00e5l betyr. Ho kunne starta med norsk spr\u00e5khistorie, da spesielt Ivar Aasen og Knud Knudsen og deira arbeid med skriftspr\u00e5ka bokm\u00e5l og nynorsk. Eg ville ikkje brukt meir tid enn n\u00f8dvendig p\u00e5 dette. L\u00e6raren m\u00e5tte sj\u00f8lvsagt forklart kor dei forskjellige talem\u00e5la er fr\u00e5 og burde da rette fokus mot dei fire dialektomr\u00e5da i Norge som er: nord-norsk, austnorsk, vestlandsk og tr\u00f8ndersk. Eg ville sj\u00f8lvsagt poengtert at det innanfor desse omr\u00e5da er store variasjonar i talem\u00e5let. Vidare kunne elevane f\u00e5 diskutera saman to og to for \u00e5 finne ut av kva slags talem\u00e5l dei sj\u00f8lv har. Resultata av dette kunne l\u00e6raren skrevet opp p\u00e5 tavla, slik at ein kunne sj\u00e5 mangfaldet i klassen. Avsluttande kunne det blitt vist ein episode av nettserien<em> Dialektlandskapet<\/em> som finns p\u00e5 NRK sine nettsider. Sj\u00f8lv ville eg pr\u00f8vd \u00e5 finne ein episode som omhandlar eit talem\u00e5l som er tiln\u00e6rma likt talem\u00e5let i regionen skulen held til. Aller sist kunne elevane f\u00e5tt i lekse \u00e5 finne ut av kor foreldra deira er fr\u00e5 og om dei har ein anna dialekt enn dei sj\u00f8lv har. Dette kunne vi arbeida vidare med i neste norsk\u00f8kt.\u00a0<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span style=\"line-height: 1.7\">Bilder fr\u00e5:<\/span><\/p>\n<p><span style=\"line-height: 1.7\">http:\/\/www.nrk.no\/kultur\/stem-pa-din-dialekt-favoritt_-1.6429817<\/span><\/p>\n<p><span style=\"line-height: 1.7\">http:\/\/ndla.no\/nb\/node\/70081<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I kompetansem\u00e5la vi finn i Kunnskapsl\u00f8ftet er det retta fokus mot talem\u00e5l. Der st\u00e5r det f\u00f8lgjande etter 4. \u00e5rstrinn: elevene skal kunne beskrive eget talem\u00e5l og sammenligne med andres. Etter 7. \u00e5rstrinn st\u00e5r det: elevene skal kunne sammenligne talem\u00e5l i &hellip; <a href=\"https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/2015\/10\/11\/tale-og-skriftmalskompetanse\/\">Continue reading <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":716,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/94"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/wp-json\/wp\/v2\/users\/716"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=94"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/94\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":110,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/94\/revisions\/110"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=94"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=94"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aashb12\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=94"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}