En god undervisningsøkt er tilpassa de ulike elevenes nivå, ferdigheter og kunnskaper. Alle elevene skal få utfordringer etter sine forutsetninger og alle skal mestre noe, enten aleine eller med støtte fra læreren. Undervisningen bør være variert og inneholde ulike former for arbeidsmetoder og aktiviteter.

Under planlegging og gjennomføring av undervisninga er det hensiktsmessig å følge MAKVIS-prinsippet: motivasjon, aktivisering, konkretisering, variasjon/visualisering, individualisering og samarbeid (Brattenberg 2010).

Når man skal planlegge en god undervisningsøkt er det først og fremst en stor fordel å kjenne elevgruppa godt. Da vet man hva som fungerer for elevene og hvilke elever som trenger ekstra støtte.

Et eksempel på en god undervisningsøkt på 2. trinn i engelsk kan for eksempel inneholde disse aktivitetene:

Elevene sitter i lyttekrok og ser en video med en engelsk sang fra youtube (eks: Action words)  som handler om verb (løpe, krabbe, svømme, sove osv).  Etterpå viser læreren noen bilder (flashcards) til elevene og de skal gjette hva slags aktivitet det forestiller. Deretter har vi en mimelek der læreren hvisker en aktivitet i øret på en elev og de andre gjetter på engelsk (den som gjetter får komme opp neste gang). Læreren har en kort gjennomgang av en oppgave de skal gjøre i arbeidsboka før elevene setter seg på plassene og arbeider individuelt mens læreren går rundt og hjelper. Til slutt har vi popcorn-leken: en elev (de bytter på) kaster ut små lapper i klasserommet med ord på både engelsk og norsk, elevene skal plukke en lapp hver og finne den eleven som har det samme ordet og vise det til eleven som kastet ut lappene, det paret som raskest får godkjent vinner.

Hentet fra youtube

Ville du ha brukt noen av disse metodene?

Jeg var elev i en kaotisk klasse der det var lite tid til de stille elevene som stort sett klarte seg selv og gjorde som de skulle. Jeg har selv vært den stille og «usynlige» eleven  og erfart hvordan ett dårlig klassemiljø går utover elevene faglig og sosialt. Disse erfaringene vil jeg ta med meg videre og bruke til noe positivt i min yrkesutøvelse.

Som lærer vil jeg være bevisst på å jobbe for et godt klassemiljø der alle blir sett og inkludert. Ikke minst vil jeg bruke tid på å skape gode relasjoner til og mellom elevene for å utvikle gjensidig respekt og tillit. Jeg vil være den trygge voksne som elevene kan stole på og snakke med om ting som plager dem.

I en skoleklasse er det ofte elever med svært ulike behov og ferdigheter og de har alle rett på opplæring tilpasset deres forutsetninger. Tilpasset opplæring er en utfordring og noe læreren alltid må være kritisk til for å gjøre bedre. Jeg vil gjøre mitt beste for at elevene skal få mest mulig ut av min undervisning og nå Kunnskapsløftets kompetansemål på sine premisser.

Jeg vil bli lærer fordi jeg vil gi mine elever en bedre start på skolegangen enn det jeg fikk. Jeg vil gjøre en forskjell og gi elever en mulighet til en lys fremtid. Thomas Nordahl skriver at «den eleven som går ut av skolen med tro på seg selv (…), vil ha gode forutsetninger for å møte livet». Hvis elevene mine oppnår dette har jeg lyktes som lærer.

Jeg skal gjøre mitt beste for at elevene får mest mulig ut av sin skolegang både faglig og sosialt og jeg kan alltid strekke meg lenger og gjøre noe mer for at ting skal bli enda bedre.