
{"id":20,"date":"2015-05-05T15:52:25","date_gmt":"2015-05-05T14:52:25","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/aasnel12\/?p=20"},"modified":"2015-05-05T15:52:25","modified_gmt":"2015-05-05T14:52:25","slug":"klasseledelse-og-team-samarbeid","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/aasnel12\/2015\/05\/05\/klasseledelse-og-team-samarbeid\/","title":{"rendered":"Klasseledelse og team-samarbeid"},"content":{"rendered":"<p>God klasseledelse er en sv\u00e6rt viktig del av l\u00e6rerens hverdag. Som l\u00e6rer er man et forbilde for elevene og for \u00e5 vinne elevenes tillit og respekt m\u00e5 dette v\u00e6re gjensidig. Kemp (2005) nevner mimesis-begrepet som handler om at n\u00e5r en elev opplever at en l\u00e6rer er ivaretakende og viser respekt ovenfor eleven kan eleven f\u00e5 lyst til \u00e5 gj\u00f8re det samme (Briseid, 2013, s. 2). Som en klasseleder er man med p\u00e5 \u00e5 danne elevene gjennom \u00e5 utvikle deres humanitet, da er det viktig at l\u00e6reren er bevisst p\u00e5 hvordan han\/ho framstiller seg ovenfor elevene slik at de utvikler seg i en positiv retning. Jeg mener ogs\u00e5 at god klasseledelse handler om forutsigbarhet, grensesetting og rutiner som er viktig for \u00e5 skape et trygt klassemilj\u00f8 og motvirke mobbing.<\/p>\n<p>De fleste l\u00e6rere deltar i ulike team og det er ofte medlemmene av disse teamene man har tettest samarbeid med. Det vanligste er at disse teamene inneholder kontaktl\u00e6rere og fagl\u00e6rere som underviser de samme elevene. Intensjonen med slike team er at det skal fungere som en kollegabasert kompetanseutvikling, noe jeg tolker som at l\u00e6rerne st\u00e5r sterkest i samarbeid med hverandre fordi de da kan gj\u00f8re hverandre gode og bidra med sine sterke sider i et fellesskap.<\/p>\n<p>Hergreaves (1996) snakker om samarbeidskultur og p\u00e5tvunget kollegialitet der samarbeidskulturen handler om at det er et frivillig samarbeid mellom l\u00e6rerne p\u00e5 grunnlag av et behov for \u00e5 n\u00e5 felles m\u00e5l eller finne l\u00f8sninger p\u00e5 problemer (Postholm, Haug, Munthe og Krumsvik, 2012, s. 132-133). Man kan for eksempel samarbeide om \u00e5 utvikle gode undervisningsopplegg, skaffe konkretiseringsmateriell og vurdere oppl\u00e6ringen. P\u00e5tvunget kollegialitet er det motsatte \u2013 det er obligatorisk deltakelse og temaet for m\u00f8tene er ofte bestemt av andre enn l\u00e6rerne. Derfor b\u00f8r man jobbe for \u00e5 f\u00e5 til en god samarbeidskultur som fungerer for alle parter.<\/p>\n<p>Kilder:<\/p>\n<p>Postholm, M., Haug, P., Munthe, E., Krumsvik, R. 2012. <em>L\u00e6rere i skolen som organisasjon.<\/em> Cappelen Damm H\u00f8yskoleforlaget<\/p>\n<p>Briseid, Lars Gunnar. 2013. <em>Klasseledelse, i et danningsperspektiv. <\/em>I Christensen H. og Ulleberg I. (red). <em>Klasseledelse, fag og danning<\/em>. Gyldendal Akademisk<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>God klasseledelse er en sv\u00e6rt viktig del av l\u00e6rerens hverdag. Som l\u00e6rer er man et forbilde for elevene og for \u00e5 vinne elevenes tillit og respekt m\u00e5 dette v\u00e6re gjensidig. Kemp (2005) nevner mimesis-begrepet som handler om at n\u00e5r en &hellip; <a href=\"https:\/\/home.uia.no\/aasnel12\/2015\/05\/05\/klasseledelse-og-team-samarbeid\/\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":664,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/aasnel12\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/20"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/aasnel12\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/aasnel12\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aasnel12\/wp-json\/wp\/v2\/users\/664"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aasnel12\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=20"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aasnel12\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/20\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":22,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aasnel12\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/20\/revisions\/22"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/aasnel12\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=20"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aasnel12\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=20"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aasnel12\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=20"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}