Agnete Jørstad Andersen https://home.uia.no/agneteja Student Skolebibliotekkunnskap 1 Mon, 19 Sep 2022 17:01:27 +0000 nb-NO hourly 1 https://wordpress.org/?v=5.9.9 Mitt skolebibliotek https://home.uia.no/agneteja/2022/09/19/mitt-skolebibliotek/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=mitt-skolebibliotek https://home.uia.no/agneteja/2022/09/19/mitt-skolebibliotek/#comments Mon, 19 Sep 2022 17:01:27 +0000 https://home.uia.no/agneteja/?p=49 Les videre ]]>
Foto: A. J. Andersen

Hei, dere! Sitter her og funderer over hvordan jeg kan videreutvikle skolebiblioteket på skolen min. Jeg tenker særlig på to ting. Det ene er å utvikle biblioteket som læringsarena, det andre er å utvikle selve biblioteksrommet. Det siste først: Ovenfor ser dere et bilde fra lånedisken og vinduene inn til ett av to grupperom, samt at en sofakrok kan skimtes bak bokhylla. På bildet nedenfor vises sofakrok nummer to og litt av noen runde arbeidsbord som står der. Langveggene er dekket av hyller, og så har vi i en annen del av rommet flere hyller som står ut i rommet og også noen flere arbeidspulter.

Foto: A. J. Andersen

Skolebibliotekrommet fungerer altså greit som et fleksibelt rom i den forstand at det fins plasser til lesing, at elever og lærere kan bruke grupperom mens resten av klassen er ute i biblioteket, og at elevene kan arbeide ved pulter eller i en sofa med lave bord. Men da vi var på studiebesøk på Vennesla bibliotek (ta en titt her hvis du ikke var der 🙂 og så hvordan arkitektene hadde tenkt inn bokhyllene, sitteplassene og belysningen i et helt fantastisk rom beregnet på lesing, hyllevandring og kulturelle arrangementer, tenkte jeg på om det er mulig å gjøre skolebiblioteket vårt til et rom som i større grad stimulerer sansene og også tilbyr flere små «rom» for lesing. For de to sofaene og noen få lenestoler lar ikke mange elever av gangen ligge godt henslengt og lar dem heller ikke gjemme seg litt bort med boka si. Kanskje kunne vi trukket noen flere vegghyller ut i rommet og laget flere mindre sitteplasser? Samtidig er det jo viktig å ha plass nok til å kunne samle en klasse slik at alle ser tavla der inne.

Videre er belysningen noe å tenke på. Den er pr. i dag enten av eller på, med et sterkt, klasseromsaktig lys. Å ha muligheten til å dempe belysningen i hele og deler av biblioteket hadde vært en fordel, tror jeg, for eksempel ved filmvisning, Halloween eller juletider. Jeg tror også at flere bilder/plakater på veggene med motiv som appellerer til ungdomsskoleelever vil kunne øke rommets funksjon som et annerledesrom på skolen og et sted som stimulerer sansene mer enn et de nokså nakne klasseromsveggene som preger skolen ellers. KuH-lærerne stiller gjerne ut elevarbeider på biblioteket, og de blir alltid nøye studert av medelever, så jeg tror det visuelle er viktig å utvikle hos oss. I denne sammenheng har biblioteket et potensial for utvikling når det gjelder elevmedvirkning; valgfag som Design og redesign og Innsats for andre burde kunne bidra her. Noen som har erfaring med det?

Skolebiblioteket vårt fungerer alt i alt godt når det gjelder utlån av skjønnlitteratur og tegneserier på engelsk og norsk. Samlingen er ganske oppdatert, om enn ikke så stor, og norsk- og engelsklærerne har jevnlig leseperioder der elevene låner seg bøker, og det er også en god del utlån til lesehestene. Men noe jeg gjerne skulle fått bedre til, å involvere elevene mer i lesesirkler, bokbyttestorefri, bokanbefalinger, innspill til innkjøp og lignende.

Og så er det det som jeg nevnte innledningsvis: Jeg skulle jeg gjerne fått lærerne mer med på laget! Vi har mange gode fagbøker og skjønnlitteratur for ungdommer i samlingen, men det går treigt å få lærerne til å ta disse i bruk i undervisningen. Jeg tenker at med Fagfornyelsens vekt på utforskende arbeidsmåte og kritisk tenkning burde det å bruke skolebiblioteket være veldig lurt. Der kan man orientere seg i, sammenholde og vurdere ulike digitale og trykte kilder, der kan man oppleve ulike typer tekster om et emne og slik utvikle både dybdekunnskap og informasjonskompetanse. Jeg likte følgende sitat fra kapittel 1 i pensumboka Opplevelse, oppdagelse, opplysning, for det fikk meg til å tenke over om ikke min skole har et godt stykke å gå når det gjelder utforskende undervisning: «Det er først når spørsmålet om å ta skolebiblioteket i bruk som læringsarena i alle fag at læringssyn og kunnskapssyn i skolen utfordres og dermed får innvirkning på både innhold og måter å undervise på. Det vil hovedsakelig være læringssyn der elevene sees som aktive og undersøkende i sitt læringsarbeid som vil ha behov for skolebiblioteket» (s. 33). Jeg jobber også som lærer selv og kan ikke helt svare på hvorfor jeg ikke bruker biblioteket enda mer enn jeg gjør i min undervisning når jeg som skolebibliotekar jo vet hvor viktig det er. Kanskje må jeg faktisk utvikle læringssynet mitt? Jeg kjenner meg også igjen i et annet sitat fra s. 39 i samme bok, der det står at «Samarbeidet mellom skolebiblioteket og resten av skolen må være en integrert , planlagt og kontinuerlig oppgave», og at dette kanskje er den største utfordringen for utviklingen av skolebiblioteket som læringsarena. Jeg kan ikke alene greie å utvikle biblioteket som læringsarena i alle fag, jeg trenger å få være med i planleggingen av undervisning og oppgaver, og et slikt samarbeid må være fundert i ledelsen, skal det bli noe av. Tar imot med takk dersom noen har innspill til hvordan skolebiblioteket kan styrkes som læringsarena i ungdomsskolen. Og så ble det en lang tankerekke her, ser jeg – takk for at dere gadd å lese 🙂

]]>
https://home.uia.no/agneteja/2022/09/19/mitt-skolebibliotek/feed/ 1
En fin bok – Hør her’a! https://home.uia.no/agneteja/2021/11/02/en-fin-bok-hor-hera/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=en-fin-bok-hor-hera https://home.uia.no/agneteja/2021/11/02/en-fin-bok-hor-hera/#comments Mon, 01 Nov 2021 23:54:18 +0000 http://home.uia.no/agneteja/?p=37 Les videre ]]> I dag har jeg lyst til å reflektere litt over den boka som sjarmerte anmeldere og lesere, meg selv inkludert, i senk da den kom ut i fjor; Gulraiz Sharifs Hør her’a!

Den fikk meg med en gang til å tenke på bøkene til Zeshan Shakar. I likhet med Shakars Tante Ulrikkes vei og Gul bok er handlingen i Hør her’a! lagt til et minoritetsmiljø i dagens Oslo, og det er gutter med innvandrerbakgrunn som er hovedpersoner i alle tre bøkene. Hovedpersonene til Shakar er unge menn. I TUV er den ene hovedpersonen en skoleflink gutt, tynget av foreldrenes forventninger til utdanningsvalg og framtidig forsørgerrolle for familien, den andre har droppet ut av skolen og har mye ansvar på en ustabil hjemmebane. Gul bok handler om en ung mann som er ferdig med utdannelsen og har fått jobb i et departement, men som opplever utenforskap med de etnisk norske kollegaene, og som samtidig skjuler sider av livet sitt for en syk far, som han må ta mer og mer ansvar for. Det er noen ganske såre portretter av unge menn i bøkene til Shakar. Jeg synes det er interessant å få innblikk i den skvisen unge menn fra innvandrerfamilier kan stå i, mellom å forsøke å realisere egne ønsker og finne en identitet i det norske samfunnet og det å være en sønn som takknemlig anerkjenner foreldrenes offer og er lojale til familiens verdier og struktur.

Mahmoud i Hør her’a! kjenner også på forventningspresset, om å komme inn på Blindern, om å bli «ALI, advokat, lege eller ingeniør», men han har allerede planer om å ikke innfri forventningene; «men jeg har lyst til å bli lærer, da». Han er 15 år gammel tenåring som går ærend for mor og henger med kompisen sin utenfor blokka uten all verden å finne på. Han føler seg «oslosk og har lyst til å erobre hovedstaden, men for å erobre hovedstaden man må ha fluser, penger, lægs…». Og sommerjobb har Mahmoud droppa å søke, for han tror at søknaden bare vil bli krølla sammen når en norsk arbeidsgiver ser navnet hans. «Lover deg, jeg vurderer å bytte navn noen ganger. Jeg bør heller kalle meg Jørn eller Bjørn». Nå står sommerferien for døra, og den tegner til å bli ganske kjedelig. Mahmoud kjenner altså på et utenforskap han også, men det er en helt annen livsglad og tross alt ubekymret hovedperson i Hør her’a! sammenlignet med de to andre bøkene jeg nevnte ovenfor. Boka er med sin gjennomførte multietnolekt og med masse humor en veldig morsom bok der «alle» får gjennomgå: Gjennom Mahmouds øyne og språk og samhandling med familien kommenteres pakistansk og norsk kultur og verdier, norsk politikk og innvandringsretorikk og ikke minst fordommer i alle leirer. «En vitaminsprøyte» kaller en anmelder boka: https://bok365.no/artikkel/hostens-taerteste-bok/

Jeg har hatt elever som likte boka godt, særlig språket, mens de voksne lesere og anmeldere er overstrømmende begeistret. Det kan være flere grunner til at de voksne faller enda mer pladask enn ungdommene. Kanskje går noen politiske referanser over hodet på de unge, kanskje er bokas noe springende struktur litt krevende for unge lesere? Kanskje spiller det en rolle i hvilken grad de unge kan identifisere seg med dette Oslo-miljøet? Hør her’a! er blitt markedsført som en ungdomsbok. Og Sharif (2021) sier i et intervju med Cappelen Damm at boka «er en oppvekstroman, ungdomsroman». Men så legger han til at «min intensjon er at den skal leses av alle egentlig». Og han forteller at han får brev fra både ungdommer og voksne og eldre lesere. Intervjuet kan dere høre her: https://www.cappelendamm.no/_hor-hera-gulraiz-sharif-9788202648121 Kanskje kan Hør her’a! plasseres i kategorien crossoverlitteratur, altså en bok som ikke umiddelbart passer inn i enten ungdomslitteratur eller voksenlitteratur, men kan leses med utbytte av lesere i alle aldre?

En siste refleksjon rundt dette med oppvekstroman. Noe jeg synes var interessant med boka, er den rollen den unge hovedpersonen får som «veiviser». Bokstavelig talt skal Mahmoud vise sin pakistanske onkel rundt i Oslo en sommer, og det grepet tillater forfatteren å sette alt fra innvandringspolitikk, rasisme, fordommer, innvandrerungdommers muligheter, homoseksualitet og kjønnsnormer i fokus. I dagens ungdomslitteratur kan man spore en overgripende tendens som Svein Slettan, i boka Ungdomslitteratur – ei innføring (2020, s. 27), kaller «en globalisering av ungdomslitteraturen». Her legges gjerne handlingen til flerkulturelle miljø, og kulturmøtet medfører behov for å reflektere over identitet. Slettan nevner også, i forbindelse med økolitteratur for ungdom, hvordan de unge nå til dels framstilles som mer kompetente enn voksne, autoritetsforholdet er «eit stykke på veg snudd på hovudet» (s. 30). Og nettopp her synes jeg at det skjer en utvikling hos hovedpersonen på et tidspunkt i hans oppvekst. Mahmoud går fra å være en litt irritabel tenåring og storebror til en empatisk, beskyttende og ansvarsfull bror som tør å stå imot kulturelt press fra nabolag og familie. Det hintes tidlig om at lillebror liker «jentete» ting, og utover i boka er lillebrors transseksualitet gjenstand for spenningsoppbyggingen – tradisjonelle kjønnsnormer og familiens ære og rykte settes i spill. Dette blir en «prøvelse» for familien og det pakistanske miljøet, mens hovedpersonen ser ut til å allerede ha forstått at det er helt greit at kjønnsnormer kan endres, og hans prosjekt og identitetsutvikling blir å beskytte lillebror mot negative reaksjoner og samtidig «oppdra» eller vise vei for de voksne.

Hør her’a! er etter min mening en kjempefin bok som både kan og bør leses med en både pedagogisk og litterær tilnærmingsmåte. Som lærer tenker jeg at boka gjerne kan brukes inn i undervisningen i både norsk og samfunnsfag. Men det får jeg tenke videre om en annen dag.

 

]]>
https://home.uia.no/agneteja/2021/11/02/en-fin-bok-hor-hera/feed/ 2
Om meg https://home.uia.no/agneteja/2021/10/20/om-meg/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=om-meg Wed, 20 Oct 2021 20:29:56 +0000 http://home.uia.no/agneteja/?p=20 Les videre ]]> Hei,
Jeg heter Agnete, og jeg er norsklektor og skolebibliotekar på en ungdomsskole i Oslo. I fjor studerte jeg ved UiA og tok studiet Skolebiblioteket i Fagfornyelsen. I år har jeg begynt på studiet Skolebibliotekkunnskap. Jeg er ikke utdannet bibliotekar og har merket behovet for kompetanseheving i jobben som skolebibliotekar. Jeg er særlig opptatt av hvordan skolebiblioteket, i tillegg til å formidle litteratur og stimulere til leselyst, kan bli en læringsarena i fagopplæringen og samarbeide tett med lærerne.

]]>