![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/agneteja\/files\/2021\/11\/CP-H\u00f8r-hera.png\")
I dag har jeg lyst til \u00e5 reflektere litt over den boka som sjarmerte anmeldere og lesere, meg selv inkludert, i senk da den kom ut i fjor; Gulraiz Sharifs H\u00f8r her\u2019a!<\/p>\nI dag har jeg lyst til \u00e5 reflektere litt over den boka som sjarmerte anmeldere og lesere, meg selv inkludert, i senk da den kom ut i fjor; Gulraiz Sharifs H\u00f8r her\u2019a!<\/p>\n
Den fikk meg med en gang til \u00e5 tenke p\u00e5 b\u00f8kene til Zeshan Shakar. I likhet med Shakars Tante Ulrikkes vei og Gul bok er handlingen i H\u00f8r her\u2019a! lagt til et minoritetsmilj\u00f8 i dagens Oslo, og det er gutter med innvandrerbakgrunn som er hovedpersoner i alle tre b\u00f8kene. Hovedpersonene til Shakar er unge menn. I TUV er den ene hovedpersonen en skoleflink gutt, tynget av foreldrenes forventninger til utdanningsvalg og framtidig fors\u00f8rgerrolle for familien, den andre har droppet ut av skolen og har mye ansvar p\u00e5 en ustabil hjemmebane. Gul bok handler om en ung mann som er ferdig med utdannelsen og har f\u00e5tt jobb i et departement, men som opplever utenforskap med de etnisk norske kollegaene, og som samtidig skjuler sider av livet sitt for en syk far, som han m\u00e5 ta mer og mer ansvar for. Det er noen ganske s\u00e5re portretter av unge menn i b\u00f8kene til Shakar. Jeg synes det er interessant \u00e5 f\u00e5 innblikk i den skvisen unge menn fra innvandrerfamilier kan st\u00e5 i, mellom \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 realisere egne \u00f8nsker og finne en identitet i det norske samfunnet og det \u00e5 v\u00e6re en s\u00f8nn som takknemlig anerkjenner foreldrenes offer og er lojale til familiens verdier og struktur.<\/p>\n
Mahmoud i H\u00f8r her\u2019a! kjenner ogs\u00e5 p\u00e5 forventningspresset, om \u00e5 komme inn p\u00e5 Blindern, om \u00e5 bli \u00abALI, advokat, lege eller ingeni\u00f8r\u00bb, men han har allerede planer om \u00e5 ikke innfri forventningene; \u00abmen jeg har lyst til \u00e5 bli l\u00e6rer, da\u00bb. Han er 15 \u00e5r gammel ten\u00e5ring som g\u00e5r \u00e6rend for mor og henger med kompisen sin utenfor blokka uten all verden \u00e5 finne p\u00e5. Han f\u00f8ler seg \u00aboslosk og har lyst til \u00e5 erobre hovedstaden, men for \u00e5 erobre hovedstaden man m\u00e5 ha fluser, penger, l\u00e6gs\u2026\u00bb. Og sommerjobb har Mahmoud droppa \u00e5 s\u00f8ke, for han tror at s\u00f8knaden bare vil bli kr\u00f8lla sammen n\u00e5r en norsk arbeidsgiver ser navnet hans. \u00abLover deg, jeg vurderer \u00e5 bytte navn noen ganger. Jeg b\u00f8r heller kalle meg J\u00f8rn eller Bj\u00f8rn\u00bb. N\u00e5 st\u00e5r sommerferien for d\u00f8ra, og den tegner til \u00e5 bli ganske kjedelig. Mahmoud kjenner alts\u00e5 p\u00e5 et utenforskap han ogs\u00e5, men det er en helt annen livsglad og tross alt ubekymret hovedperson i H\u00f8r her\u2019a! sammenlignet med de to andre b\u00f8kene jeg nevnte ovenfor. Boka er med sin gjennomf\u00f8rte multietnolekt og med masse humor en veldig morsom bok der \u00aballe\u00bb f\u00e5r gjennomg\u00e5: Gjennom\u00a0Mahmouds\u00a0\u00f8yne og spr\u00e5k og\u00a0samhandling med familien kommenteres pakistansk og norsk kultur og verdier, norsk politikk og innvandringsretorikk og ikke minst fordommer i alle leirer. \u00abEn vitaminspr\u00f8yte\u00bb kaller en anmelder boka: https:\/\/bok365.no\/artikkel\/hostens-taerteste-bok\/<\/a><\/p>\n Jeg har hatt elever som likte boka godt, s\u00e6rlig spr\u00e5ket, mens de voksne lesere og anmeldere er overstr\u00f8mmende begeistret. Det kan v\u00e6re flere grunner til at de voksne faller enda mer pladask enn ungdommene. Kanskje g\u00e5r noen politiske referanser over hodet p\u00e5 de unge, kanskje er bokas noe springende struktur litt krevende for unge lesere? Kanskje spiller det en rolle i hvilken grad de unge kan identifisere seg med dette Oslo-milj\u00f8et? H\u00f8r her\u2019a! er blitt markedsf\u00f8rt som en ungdomsbok. Og Sharif (2021)\u00a0sier i et intervju\u00a0med Cappelen Damm at boka \u00aber en oppvekstroman,\u00a0ungdomsroman\u00bb. Men s\u00e5 legger han til at\u00a0\u00abmin intensjon er at den skal leses av alle egentlig\u00bb.\u00a0Og han\u00a0forteller at han f\u00e5r brev fra b\u00e5de ungdommer og voksne og\u00a0eldre\u00a0lesere.\u00a0Intervjuet kan dere h\u00f8re her: https:\/\/www.cappelendamm.no\/_hor-hera-gulraiz-sharif-9788202648121<\/a> Kanskje kan H\u00f8r\u00a0her\u2019a!\u00a0plasseres i\u00a0kategorien\u00a0crossoverlitteratur,\u00a0alts\u00e5 en bok som\u00a0ikke umiddelbart passer inn i enten ungdomslitteratur eller voksenlitteratur, men kan leses med utbytte av lesere i alle aldre?<\/p>\n En siste refleksjon rundt dette med oppvekstroman. Noe jeg synes var interessant med boka, er den rollen den unge hovedpersonen f\u00e5r som \u00abveiviser\u00bb. Bokstavelig talt skal Mahmoud vise sin pakistanske onkel\u00a0rundt i Oslo en sommer, og det grepet tillater forfatteren \u00e5\u00a0sette alt fra\u00a0innvandringspolitikk,\u00a0rasisme, fordommer, innvandrerungdommers muligheter, homoseksualitet og kj\u00f8nnsnormer i fokus.\u00a0I\u00a0dagens ungdomslitteratur\u00a0kan man spore\u00a0en overgripende tendens\u00a0som Svein Slettan, i boka Ungdomslitteratur \u2013 ei innf\u00f8ring (2020, s. 27),\u00a0kaller\u00a0\u00aben globalisering av ungdomslitteraturen\u00bb. Her legges gjerne handlingen til flerkulturelle milj\u00f8, og kulturm\u00f8tet medf\u00f8rer behov for \u00e5 reflektere over identitet.\u00a0Slettan nevner ogs\u00e5, i forbindelse med \u00f8kolitteratur for ungdom,\u00a0hvordan de unge n\u00e5 til dels framstilles som mer kompetente enn voksne, autoritetsforholdet er\u00a0\u00abeit\u00a0stykke p\u00e5 veg snudd p\u00e5\u00a0hovudet\u00bb (s. 30). Og nettopp her synes jeg at det skjer en utvikling hos hovedpersonen\u00a0p\u00e5 et tidspunkt i hans oppvekst.\u00a0Mahmoud g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re en\u00a0litt\u00a0irritabel ten\u00e5ring og storebror til\u00a0en\u00a0empatisk,\u00a0beskyttende\u00a0og ansvarsfull bror som t\u00f8r \u00e5 st\u00e5 imot kulturelt press fra nabolag og\u00a0familie.\u00a0Det hintes tidlig om at\u00a0lillebror liker\u00a0\u00abjentete\u00bb\u00a0ting, og utover i boka\u00a0er\u00a0lillebrors\u00a0transseksualitet\u00a0gjenstand for\u00a0spenningsoppbyggingen\u00a0\u2013 tradisjonelle kj\u00f8nnsnormer og\u00a0familiens \u00e6re og rykte\u00a0settes i spill. Dette blir en \u00abpr\u00f8velse\u00bb for familien og det pakistanske milj\u00f8et, mens hovedpersonen ser ut til \u00e5 allerede ha forst\u00e5tt at det er helt greit at kj\u00f8nnsnormer kan endres, og hans prosjekt\u00a0og identitetsutvikling\u00a0blir \u00e5\u00a0beskytte\u00a0lillebror\u00a0mot\u00a0negative reaksjoner\u00a0og samtidig\u00a0\u00aboppdra\u00bb\u00a0eller vise vei for de voksne.<\/p>\n H\u00f8r her\u2019a! er etter min mening en kjempefin bok som b\u00e5de kan og b\u00f8r leses med en b\u00e5de pedagogisk og litter\u00e6r tiln\u00e6rmingsm\u00e5te. Som l\u00e6rer tenker jeg at boka gjerne kan brukes inn i undervisningen i b\u00e5de norsk og samfunnsfag. Men det f\u00e5r jeg tenke videre om en annen dag.<\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" I dag har jeg lyst til \u00e5 reflektere litt over den boka som sjarmerte anmeldere og lesere, meg selv inkludert, i senk da den kom ut i fjor; Gulraiz Sharifs H\u00f8r her\u2019a! Den fikk meg med en gang til \u00e5 … Les videre