Leksjon 2, oppgave C

Vi fikk fire forskjellige bøker å velge mellom til denne oppgaven: Natt på Frognerbadet, Lille Ekorn, Tonje Glimmerdal og Salamandergåten. Etter å ha lest alle fire, var det Tonje Glimmerdal som skilte seg mest ut for min egen del og derfor valgte jeg den.

Foto: Astrid Pedersen

Boken handler om Tonje som er tvers gjennom en herlig unge på 9 år. Hun feier sitt 10 års jubileum i løpet av fortellingen. Hun er det eneste barnet i Glimmerdalen, så hun er stort sett overlatt til seg selv i leken. Hennes beste venn heter Gunnvald, og er en eldre uflidd mann som bor på nabogården. Tonje og Gunnvald har et unikt vennskap. Han spiller fele mens Tonje synger eller danser til. Gunnvald har en hemmelighet som Tonje ikke vet noe om. Han har en datter som heter Heidi i utlandet. Han har ikke hatt kontakt med henne på mange år, men da Gunnvald skader seg og havner på sykehuset, skriver han et brev til Heidi om at hun skal overta gården hans. Hennes ankomst til Glimmerdalen utløser et vell av følelser, konflikter og problemer. Tonje føler seg sviktet av sin bestevenn, og irritasjon og medlidenhet overfor Heidi. De har mye å ordne opp i, men så er det han Klaus Hagen som eier Helsecampingen. Her har barn ingen adgang til Tonjes store fortvilelse fordi da kommer det ingen barn på besøk i feriene som hun kan leke med.

Dette er en realistisk barnefortelling, der jeg kan kjenne igjen tanker, følelser og opplevelser fra min egen barndom. Jeg har selv alltid likt å være sammen med mennesker som er eldre enn meg. De har levd lenger, de har så mange historier og er behagelige å omgås. Jeg var et stille barn som ikke alltid trivdes å være sammen med jevnaldrende. Der er Tonje og jeg veldig forskjellige. Hun er utadvendt og vågal, mens jeg var forsiktig og stille. I likhet med Tonje likte jeg å være ute i naturen, og hadde masse fantasi.

Boken er full av kjærlighet til naturen, og Tonjes frihetsfølelse når hun fyker i vei på ski og kjelke kommer gjennom i teksten. Hun er en «uteunge», der faren slipper henne ut på morgenen og håper hun kommer hjem igjen like hel om kvelden. Tonje er fryktløs, og har et livsmotto: «Fart og sjølvtillit», men selv om det går fort i svingene har Tonje et godt verdigrunnlag. Dette setter jeg stor pris på når jeg leser boka. Vi må være gode mot hverandre, og det er viktig å kunne tilgi hverandre.

Illustrasjon: Åshild Irgens

Historien om Tonje Glimmerdal kan sammenlignes med Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe, Emil i Lønneberget, og Ronja Røverdatter. Dette er bøker jeg selv er oppvokst med, og har hatt stor glede av i oppveksten. Fra Emil i Lønneberget kan vi sammenligne forholdet Emil har til Anton med det forholdet Tonje har til Gunnvald, og forholdet Tonje har til Klaus Hagen kan til dels sammenlignes med Emil og farens forhold. Klaus Hagen liker ikke barn, og når Tonje er i nærheten skjer det alltid uhell som et knust vindu. Emils far liker sin sønn, men Emil roter det ofte til og ender i snekkerboden. Når det gjelder Pippi Langstrømpe, så har både Tonje og Pippi en fraværende mor. Tonjes mamma er riktignok på jobb på Grønland, men begge opplever et foreldrefravær. I likhet med Ronja Røverdatter, er håret et viktig kjennetegn på Tonje. I tillegg har de begge et nært forhold til naturen og musikk.

Selv om Tonje er veslevoksen og klok, kommer det frem i historien at det er viktig at barn skal være barn. Det er aldri barnas feil, og de voksne får ta ansvar for sine egne problemer.

Tonje Glimmerdal ble satt opp på Det Norske Teateret i 2015. Her er en liten smakebit:

Fra et voksenperspektiv var dette en fornøyelig bok å lese. Jeg humret godt av de veslevoksne utsagnene til Tonje, og jeg ble rørt over hennes godhet og kjærlighet til Gunnvald. Forfatteren gir leseren et innblikk i barnets tankeverden og dets opplevelser av sine omgivelser. Dette er en bok jeg gladelig anbefaler og formidler videre til unge lesere.

Vil du lese mer om Maria Parr og hennes forfatterskap, kan du trykke deg inn på denne linken https://samlaget.no/collections/maria-parr