Foto: Astrid Helene Ege Pedersen
Svartedalen er en ungdomsbok skrevet av Atle Hansen og utgitt i 2015 av Det norske samlaget. Den er skrevet på nynorsk, utgitt for ungdom med et klart lettlest preg.
Handling Vi følger en ung, navnløs hovedperson som tilbringer sommerferien med mor og far i et gammelt hus ved kysten faren har arvet. Dette huset blir kalt Kapteinshuset på folkemunne, og det sies at det spøker der. Fortellingene om den tidligere eieren, Kapteinen, fører hovedpersonen til den mørke og mystiske delen av skogen kalt Svartedalen. «Eg følgjer ein sti mellom grantrea. Han går nesten rett som ei snor eit langt stykke. Så opnar skogen seg, og stien byrjar svinga seg nedover mot ein trong og skuggefull dal, Svartedalen. Han ber namnet sitt med rette. Sjølv på dagen er det mørkt.» (side 11).
I Svartedalen møter han en svart katt, og følger den til et lite, gammelt hus som noen har pusset opp, og enga rundt er nylig slått. Der står det også et par uthus som har sett bedre dager. Han følger katten inn på løa, men den forsvinner ned i mørket. Han prøver å følge etter, men stanser da han hører stemmer der nede i mørket: » Gå herifrå. Ikkje kom hit!» seier den eine. «Gi meg att det som er mitt!» kviskrar den andre. (side.19)
Faren er heller ikke upåvirket av stedet og det mystiske. Han forteller sin sønn om sin egen erfaring med Svartedalen, og at han, i sin barndom hadde en lignende opplevelse med stedet og den svarte katten. «Det som er mitt» er en skatt, en medaljong, som er skjult i Kapteinshuset. Faren prøver å holde sønnen sin unna Svartedalen, men sønnen viser seg moden og løser situasjonen med å gi tilbake medaljongen.
Hovedpersonen møter flere overnaturlige vesener i historien og aller er interessert i medaljonen. Det blir en utfording å finne ut hvem han skal tro på, og hvilken avgjørelse som til slutt er den rette.
Tematikk og form. Svartedalen kan vi knytte til fantastisk litteratur som sjanger. Vi befinner oss i en hverdagslig verden med fantastiske innslag. Det fantastiske åpenbarer seg gjennom det overnaturlige som besøker vår verden. Det er dette som definerer uttrykket low fantasy. Den er skrevet i en førstepersonfortelling hvor vi får en begrenset innsikt gjennom en ung, navnløs hovedperson. Hovedpersonen er selv med i handlingen. Dette fører til økt spenning. Vi får ikke vite om hovedpersonen er en gutt eller jente, men vi kan ane mens vi leser, at dette er gutt. Dette kan vi for eksempel merke når Julie kaller hovedpersonen for Romeo. En intertekstuell referanse til William Shakespeares Romeo og Julie. Svartedalen er som tidligere nevnt skrevet på nynorsk. Det er viktig for elever med nynorsk som hovedmål, men også for elever med nynorsk som sidemål. Svartedalen har et lite persongalleri, og vi blir heller ikke godt kjent med personene. Dette kan være et bevisst valg forfatteren har tatt for å holde på det mystiske. I tillegg til det fantastiske har Svartedalen spor av utviklingsromanen. Hovedpersonen går fra å være en usikker og ubesluttsom til å bli mer moden, sikker på selv selv og det valget han tar i henhold til medaljongen. Medaljongen må tilbake til Svartedalen. Dette er et valg han tar på egenhånd etter å ha vurdert hva som er best uavhengig av andres påvirkning. Svart og mørke er noe som går igjen i boka. Svartedalen er mørk, katten er svart, kjellerhullet er mørkt, bilen er svart, og sjåføren er svartkledd og har ravnsvart hår. «Så svart som det berre blir når du fargar det». (side 27) I motsetning til det svarte og mørke finner vi det hvite og lyse. Kattens øyne lyser, og solstrålene lyser ned i det mørke. Grønt er en farge som går igjen. Både i katten og Julies øyne, men også i steinen i medaljongen. Fra gammelt av ble dette sett på som fruktbarhets- og kjærlighetsfargen. I følge fargepsykologien er grønn brukt som en beroligende farge. den virker frisk og avslappende, og er symbol på livet selv.
Logoen er lånt fra lesersokerbok.no
Appell til den unge leseren. Svartedalen er en lettlest bok skrevet på nynorsk, beregnet for ungdom. Det er en kort bok på drøyt 100 sider, og har større font enn vanlig. Den er lett å lese fordi det er korte setninger. Venstremargen følges strengt og er rett nedover, mens høyremargen er flytende. Dette gjør det lettere for lesesvake. Den er støttet av foreningen Leser søker bok. De støtter mellom 12-15 bøker i året, og jobber for at alle skal ha tilgang til gode bøker. Dette er noe jeg selv brenner for med dyslektikere i familien.. Alle skal ha tilgang på god litteratur uansett lesestyrke. Uten dette vil elever falle av lasset, gi opp og ikke utvikle leseglede. Det er kun logoen plassert på baksiden av boken som kan avsløre at den er støttet av Leser søker bok.
Når formen er lettlest, må vi se litt på innholdet og teksten. Jeg vil nok mene at mye av det mystiske som forblir ubesvart etter boka er ferdig, vil kanskje utfordre de svake leserne noe. De lesesterke vil klare å tolke mellom linjene, men det kan hende de lesesvake ikke klarer det. Derfor er det viktig å diskutere teksten i plenum i klasserommet, eller jobbe videre med den.
Hovedperson,med ukjent kjønn, kan være et viktig grep for å få en større lesergruppe. Vi vet fra forskning at gutter vil helst lese om gutter, mens jenter kan godt lese bøker med både mannlig og kvinnelig synsvinkel. Boka vil appellere både til gutter og jenter, særlig de som ønsker spenning og grøss. På den annen side vil nok unge som ikke er glad i grøss og kanskje er lettskremte, velge bort denne boken. Jeg vil nok mene at denne boken favner ganske bredt. Hovedpersonen er i en situasjon mange ungdom kan identifisere seg med. Han er på sommerferie, på en ukjent plass, og uten sine kamerater. Tiden går sent, og det er ikke mye å finne på.
Atle Hanssen presenterer og leser fra Svartedalen:
På biblioteket kan det være lurt å plassere Svartedalen i grøsserhylla uten merkelapp for lettlest, og en i hylla for lettleste bøker. Dette vil øke bokas tilgjengelighet for både grøsserlesere, og de som ønsker seg lettleste bøker.
Hvis jeg var i bokas målgruppe, ville jeg definitivt kastet meg over boka. Jeg søkte spenning i litteratur på den tiden og kunne ikke få nok.