![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/ahpede03uia-no\/files\/2017\/10\/IMG_0275-2.jpg\")
Foto: Astrid Pedersen<\/p><\/div>\n
Boken handler om Tonje som er tvers gjennom en herlig unge p\u00e5 9 \u00e5r. Hun feier sitt 10 \u00e5rs jubileum i l\u00f8pet av fortellingen. Hun er det eneste barnet i Glimmerdalen, s\u00e5 hun er stort sett overlatt til seg selv i leken. Hennes beste venn heter Gunnvald, og er en eldre uflidd mann som bor p\u00e5 nabog\u00e5rden. Tonje og Gunnvald har et unikt vennskap. Han spiller fele mens Tonje synger eller danser til. Gunnvald har en hemmelighet som Tonje ikke vet noe om. Han har en datter som heter Heidi i utlandet. Han har ikke hatt kontakt med henne p\u00e5 mange \u00e5r, men da Gunnvald skader seg og havner p\u00e5 sykehuset, skriver han et brev til Heidi om at hun skal overta g\u00e5rden hans. Hennes ankomst til Glimmerdalen utl\u00f8ser et vell av f\u00f8lelser, konflikter og problemer. Tonje f\u00f8ler seg sviktet av sin bestevenn, og irritasjon og medlidenhet\u00a0overfor Heidi. De har mye \u00e5 ordne opp i, men s\u00e5 er det han Klaus Hagen som eier Helsecampingen. Her har barn ingen adgang til Tonjes store fortvilelse fordi da kommer det ingen barn p\u00e5 bes\u00f8k i feriene som hun kan leke med.<\/p>\n
Dette er en realistisk barnefortelling, der jeg kan kjenne igjen tanker, f\u00f8lelser og opplevelser fra min egen barndom. Jeg har selv alltid likt \u00e5 v\u00e6re sammen med mennesker som er eldre enn meg. De har levd lenger, de har s\u00e5 mange historier og er behagelige \u00e5 omg\u00e5s. Jeg var et stille barn som ikke alltid trivdes \u00e5 v\u00e6re sammen med jevnaldrende. Der er Tonje og jeg veldig forskjellige. Hun er utadvendt og v\u00e5gal, mens jeg var forsiktig og stille. I likhet med Tonje likte jeg \u00e5 v\u00e6re ute i naturen, og hadde masse fantasi.<\/p>\n
Boken er full av kj\u00e6rlighet til naturen, og Tonjes frihetsf\u00f8lelse n\u00e5r hun fyker i vei p\u00e5 ski og kjelke kommer gjennom i teksten. Hun er en «uteunge», der faren slipper henne ut p\u00e5 morgenen og h\u00e5per hun kommer hjem igjen\u00a0like hel om kvelden. Tonje er fryktl\u00f8s, og har et livsmotto: «Fart og sj\u00f8lvtillit», men selv om det g\u00e5r fort i svingene har Tonje et godt verdigrunnlag. Dette setter jeg stor pris p\u00e5 n\u00e5r jeg leser boka. Vi m\u00e5\u00a0v\u00e6re gode mot hverandre, og det er viktig \u00e5 kunne\u00a0tilgi hverandre.<\/p>\n
![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/ahpede03uia-no\/files\/2017\/10\/skann0006.jpg\")
Illustrasjon: \u00c5shild Irgens<\/p><\/div>\n
Historien om Tonje Glimmerdal kan sammenlignes med Astrid Lindgrens Pippi Langstr\u00f8mpe<\/em>, Emil i<\/em> L\u00f8nneberget, <\/em>og Ronja R\u00f8verdatter<\/em>. Dette er b\u00f8ker jeg selv er oppvokst med, og har hatt stor glede av i oppveksten. Fra Emil i L\u00f8nneberget<\/em> kan vi sammenligne forholdet Emil har til Anton med det forholdet Tonje har til Gunnvald, og forholdet Tonje har til Klaus Hagen kan til dels sammenlignes med Emil og farens forhold. Klaus Hagen liker ikke barn, og n\u00e5r Tonje er i n\u00e6rheten skjer det alltid uhell som et knust vindu. Emils far liker sin s\u00f8nn, men Emil roter det ofte til og ender i snekkerboden. N\u00e5r det gjelder Pippi<\/em> Langstr\u00f8mpe<\/em>, s\u00e5 har b\u00e5de Tonje og Pippi en frav\u00e6rende mor. Tonjes mamma er riktignok p\u00e5 jobb p\u00e5 Gr\u00f8nland, men begge opplever et foreldrefrav\u00e6r. I likhet med Ronja R\u00f8verdatter<\/em>, er h\u00e5ret et viktig kjennetegn p\u00e5 Tonje. I tillegg har de begge et n\u00e6rt forhold til naturen og musikk.<\/p>\n Selv om Tonje er veslevoksen og klok, kommer det frem i historien at det er viktig at barn skal v\u00e6re barn. Det er aldri barnas feil, og de voksne f\u00e5r ta ansvar for sine egne problemer.<\/p>\n Tonje Glimmerdal ble satt opp p\u00e5 Det Norske Teateret i 2015. Her er en liten smakebit:<\/p>\n