{"id":74,"date":"2018-04-05T19:59:08","date_gmt":"2018-04-05T18:59:08","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/ahpede03uia-no\/?p=74"},"modified":"2018-04-05T20:38:56","modified_gmt":"2018-04-05T19:38:56","slug":"leksjon-5-svartedalen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/ahpede03uia-no\/2018\/04\/05\/leksjon-5-svartedalen\/","title":{"rendered":"Leksjon 5. «Svartedalen»"},"content":{"rendered":"
\"\"

Foto: Astrid Helene Ege Pedersen<\/p><\/div>\n

Svartedalen<\/em> er en ungdomsbok skrevet av Atle Hansen<\/a> og utgitt i 2015 av Det norske samlaget. Den er skrevet p\u00e5 nynorsk, utgitt for ungdom med et klart lettlest preg.<\/p>\n

Handling<\/strong>\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0Vi f\u00f8lger en ung, navnl\u00f8s hovedperson som tilbringer sommerferien med mor og far i et gammelt hus ved kysten faren har arvet. Dette huset blir kalt Kapteinshuset p\u00e5 folkemunne, og det sies at det sp\u00f8ker der. Fortellingene om den tidligere eieren, Kapteinen, f\u00f8rer hovedpersonen til den m\u00f8rke og mystiske delen av skogen kalt Svartedalen.\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 «Eg f\u00f8lgjer ein sti mellom grantrea. Han g\u00e5r nesten rett som ei snor eit langt stykke. S\u00e5 opnar skogen seg, og stien byrjar svinga seg nedover mot ein trong og skuggefull dal, Svartedalen. Han ber namnet sitt med rette. Sj\u00f8lv p\u00e5 dagen er det m\u00f8rkt.» (side 11).<\/p>\n

I Svartedalen m\u00f8ter han en svart katt, og f\u00f8lger den til et lite, gammelt hus som noen har pusset opp, og enga rundt er nylig sl\u00e5tt. Der st\u00e5r det ogs\u00e5 et par uthus som har sett bedre dager. Han f\u00f8lger katten inn p\u00e5 l\u00f8a, men den forsvinner ned i m\u00f8rket. Han pr\u00f8ver \u00e5 f\u00f8lge etter, men stanser da han h\u00f8rer stemmer der nede i m\u00f8rket: » G\u00e5 herifr\u00e5. Ikkje kom hit!» seier den eine. «Gi meg att det som er mitt!» kviskrar den andre. (side.19)<\/p>\n

Faren er heller ikke up\u00e5virket av stedet og det mystiske. Han forteller sin s\u00f8nn om sin egen erfaring med Svartedalen, og at han, i sin barndom hadde en lignende opplevelse med stedet og den svarte katten. «Det som er mitt» er en skatt, en medaljong, som er skjult i Kapteinshuset. Faren pr\u00f8ver \u00e5 holde s\u00f8nnen sin unna Svartedalen, men s\u00f8nnen viser seg moden og l\u00f8ser situasjonen med \u00e5 gi tilbake medaljongen.<\/p>\n

Hovedpersonen m\u00f8ter flere overnaturlige vesener i historien og aller er interessert i medaljonen. Det blir en utfording \u00e5 finne ut hvem han skal tro p\u00e5, og hvilken avgj\u00f8relse som til slutt er den rette.<\/p>\n

Tematikk og form.<\/strong>\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Svartedalen<\/em>\u00a0kan vi knytte til fantastisk litteratur som sjanger. Vi befinner oss i en hverdagslig verden med fantastiske innslag. Det fantastiske \u00e5penbarer seg gjennom det overnaturlige som bes\u00f8ker v\u00e5r verden. Det er dette som definerer uttrykket low fantasy. Den er skrevet i en f\u00f8rstepersonfortelling hvor vi f\u00e5r en begrenset innsikt gjennom en ung, navnl\u00f8s hovedperson. Hovedpersonen er selv med i handlingen. Dette f\u00f8rer til \u00f8kt spenning. Vi f\u00e5r ikke vite om hovedpersonen er en gutt eller jente, men vi kan ane mens vi leser, at dette er gutt. Dette kan vi for eksempel merke n\u00e5r Julie kaller hovedpersonen for Romeo. En intertekstuell referanse til William Shakespeares Romeo og Julie<\/em>.\u00a0 \u00a0Svartedalen<\/em> er som tidligere nevnt skrevet p\u00e5 nynorsk. Det er viktig for elever med nynorsk som hovedm\u00e5l, men ogs\u00e5 for elever med nynorsk som sidem\u00e5l. Svartedalen<\/em> har et lite persongalleri, og vi blir heller ikke godt kjent med personene. Dette kan v\u00e6re et bevisst valg forfatteren har tatt for \u00e5 holde p\u00e5 det mystiske. I tillegg til det fantastiske har Svartedalen<\/em> spor av utviklingsromanen. Hovedpersonen g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re en usikker og ubesluttsom til \u00e5 bli mer moden, sikker p\u00e5 selv selv og det valget han tar i henhold til medaljongen. Medaljongen m\u00e5 tilbake til Svartedalen. Dette er et valg han tar p\u00e5 egenh\u00e5nd etter \u00e5 ha vurdert hva som er best uavhengig av andres p\u00e5virkning. Svart og m\u00f8rke er noe som g\u00e5r igjen i boka. Svartedalen er m\u00f8rk, katten er svart, kjellerhullet er m\u00f8rkt, bilen er svart, og sj\u00e5f\u00f8ren er svartkledd og har ravnsvart h\u00e5r. «S\u00e5 svart som det berre blir n\u00e5r du fargar det». (side 27) I motsetning til det svarte og m\u00f8rke finner vi det hvite og lyse. Kattens \u00f8yne lyser, og solstr\u00e5lene lyser ned i det m\u00f8rke. Gr\u00f8nt er en farge som g\u00e5r igjen. B\u00e5de i katten og Julies \u00f8yne, men ogs\u00e5 i steinen i medaljongen. Fra gammelt av ble dette sett p\u00e5 som fruktbarhets- og kj\u00e6rlighetsfargen. I f\u00f8lge fargepsykologien er gr\u00f8nn brukt som en beroligende farge. den virker frisk og avslappende, og er symbol p\u00e5 livet selv.<\/p>\n

\"\"

Logoen er l\u00e5nt fra lesersokerbok.no<\/p><\/div>\n

Appell til den unge leseren.\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 <\/strong>Svartedalen<\/em> er en lettlest bok skrevet p\u00e5 nynorsk, beregnet for ungdom. Det er en kort bok p\u00e5 dr\u00f8yt 100 sider, og har st\u00f8rre font enn vanlig. Den er lett \u00e5 lese fordi det er korte setninger. Venstremargen f\u00f8lges strengt og er rett nedover, mens h\u00f8yremargen er flytende. Dette gj\u00f8r det lettere for lesesvake. Den er st\u00f8ttet av foreningen\u00a0Leser s\u00f8ker bok<\/a>. De st\u00f8tter mellom 12-15 b\u00f8ker i \u00e5ret, og jobber for at alle skal ha tilgang til gode b\u00f8ker. Dette er noe jeg selv brenner for med dyslektikere i familien.. Alle skal ha tilgang p\u00e5 god litteratur uansett lesestyrke. Uten dette vil elever falle av lasset, gi opp og ikke utvikle leseglede. Det er kun logoen plassert p\u00e5 baksiden av boken som kan avsl\u00f8re at den er st\u00f8ttet av Leser s\u00f8ker bok.<\/p>\n

N\u00e5r formen er lettlest, m\u00e5 vi se litt p\u00e5 innholdet og teksten. Jeg vil nok mene at mye av det mystiske som forblir ubesvart etter boka er ferdig, vil kanskje utfordre de svake leserne noe. De lesesterke vil klare \u00e5 tolke mellom linjene, men det kan hende de lesesvake ikke klarer det. Derfor er det viktig \u00e5 diskutere teksten i plenum i klasserommet, eller jobbe videre med den.<\/p>\n

Hovedperson,med ukjent kj\u00f8nn, kan v\u00e6re et viktig grep for \u00e5 f\u00e5 en st\u00f8rre lesergruppe. Vi vet fra forskning at gutter vil helst lese om gutter, mens jenter kan godt lese b\u00f8ker med b\u00e5de mannlig og kvinnelig synsvinkel.\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Boka vil appellere b\u00e5de til gutter og jenter, s\u00e6rlig de som \u00f8nsker spenning og gr\u00f8ss. P\u00e5 den annen side vil nok unge som ikke er glad i gr\u00f8ss og kanskje er lettskremte, velge bort denne boken. Jeg vil nok mene at denne boken favner ganske bredt. Hovedpersonen er i en situasjon mange ungdom kan identifisere seg med. Han er p\u00e5 sommerferie, p\u00e5 en ukjent plass, og uten sine kamerater. Tiden g\u00e5r sent, og det er ikke mye \u00e5 finne p\u00e5.<\/p>\n

Atle Hanssen presenterer og leser fra Svartedalen<\/em>:<\/p>\n