
{"id":37,"date":"2023-10-28T17:08:23","date_gmt":"2023-10-28T16:08:23","guid":{"rendered":"https:\/\/home.uia.no\/ailundheim\/?p=37"},"modified":"2023-11-01T11:23:32","modified_gmt":"2023-11-01T10:23:32","slug":"hor-hera-av-gulraiz-sharif%ef%bf%bc","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/ailundheim\/2023\/10\/28\/hor-hera-av-gulraiz-sharif%ef%bf%bc\/","title":{"rendered":"H\u00d8R HER\u2019A! av Gulraiz Sharif\ufffc"},"content":{"rendered":"\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/framtida.no\/wp-content\/uploads\/2020\/09\/Uten-navn-1-4.jpg\" alt=\"\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>Jeg liker denne boken! Jeg liker den veldig godt og derfor \u00f8nsker jeg \u00e5 dele mine tanker om boken med medstudenter p\u00e5 skolebibliotekkunskap 2, i min blogg.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg liker hvordan boken fra f\u00f8rste linje drar meg inn i hovedpersonens hverdag. Hvordan multietnolekten i boken gir karakterene troverdighet, og at boken fortelles i f\u00f8rsteperson. Jeg liker humoren i fortellingen og liker alle de alvorlige nyansene som kommer mer og mer frem gjennom boken.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Boken handler om Mahmoud og hans sommerferie, om familien hans, vennene hans og om plassen han vokser opp. Familien skal f\u00e5 bes\u00f8k av Onkel ji, farens bror, han skal v\u00e6re der i sommerferien. Faren skal jobbe og moren s\u00f8rge for \u00e5 lage mat hjemme og \u00e5 oppdra Mahmoud og lillebroren hans Ali, mens Mahmoud skal vise Oslo til onkelen. Alt virker greit, men det er noe som plager Ali. Ali f\u00f8ler seg f\u00f8dt i feil kropp og det er Mahmoud som f\u00e5r oppdraget med \u00e5 fortelle moren og faren dette.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Fortellingen har mange forskjellige lag, som gj\u00f8r at den kan treffe s\u00e5 mange. N\u00e5r hovedkarakteren Mahmoud beskriver nordmenn og hvordan de vil lese boken hans og f\u00f8le at de utvider horisonten sin, f\u00f8ler jeg jo at dette treffer meg, men s\u00e5 er det ogs\u00e5 sant. Jeg f\u00f8ler jo at jeg blir klokere av \u00e5 lese boken. Jeg ler ogs\u00e5 med Mahmoud n\u00e5r han rister p\u00e5 hodet av vaner og skikker nordmenn har lagt seg til, og p\u00e5 sett og vis minner det meg om Are Kalv\u00f8s Hyttebok fra helvete. Her raljerer Kval\u00f8 over nordmenns trang til \u00e5 v\u00e6re ute i naturen, og det er deilig \u00e5 le av. Jeg ler av beskrivelsene i H\u00f8r her\u2019a og.<\/p>\n\n\n\n<p>Sharif virker \u00e5 ha funnet en metode for \u00e5 undre seg over mennesker og skikker. Han karikere dette slik at alle samfunnslag kan finne noe eller noen de kjenner igjen, foreldre, venner, naboer, \u00f8stkantfolk og vestkantfolk, innvandrere og rosa etniske norske, og ungdommer. Alle f\u00e5r litt tyn, men med et stikk av kj\u00e6rlighet. Over det hele ligger det et universelt problem, for hvordan takler foreldre \u00e5 f\u00e5 vite at s\u00f8nnen deres f\u00f8ler seg f\u00f8dt i feil kropp. Er det like lett \u00e5 akseptere for norske foreldre egentlig\u2026?<\/p>\n\n\n\n<p>Om \u00e5 lese boken har jeg flere ting jeg vil si. En ting er \u00e5 lese boken for seg selv, en annen er \u00e5 lese boken h\u00f8yt for elever. Spr\u00e5ket er annerledes og der jeg i ro og fred kan lese en setning om igjen for meg selv, gir ikke det like god flyt i h\u00f8ytlesningssammenheng. Spr\u00e5ket er annerledes, men n\u00e5r du blir vant til det, blir det jo lettere. For moro skyld sjekket jeg lydboken p\u00e5 Fabel, og det var moro. Akkurat som det gir mening, n\u00e5r Tonje Glimmerdal blir lest av forfatteren selv, Maria Parr, gir det mening n\u00e5r H\u00f8r her\u2019a! leses av Nahom Feshatzion, med riktig multietnolekt. I en klasse ville jeg kanskje fors\u00f8kt meg p\u00e5 \u00e5 spille av lydboken fordi jeg mener opplesningen gir det riktige meningsb\u00e6rende trykket. Etter \u00e5 ha h\u00f8rt boken, ville jeg kunne hatt emnet: Fra bok til film, med elevene. Hvor vi kan se og snakke om forskjellen mellom uttrykket i boken og i filmen.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-embed is-type-video is-provider-youtube wp-block-embed-youtube wp-embed-aspect-16-9 wp-has-aspect-ratio\"><div class=\"wp-block-embed__wrapper\">\n<iframe loading=\"lazy\" title=\"H\u00f8r her&#039;a! | Trailer\" width=\"584\" height=\"329\" src=\"https:\/\/www.youtube.com\/embed\/78SWC4z0cpI?feature=oembed\" frameborder=\"0\" allow=\"accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share\" referrerpolicy=\"strict-origin-when-cross-origin\" allowfullscreen><\/iframe>\n<\/div><\/figure>\n\n\n\n<p>NRKs litteraturkritiker Anne Cathrine Straume har i NRK anmeldt boken og jeg synes hun beskriver det godt og har gode poeng. Jeg er derimot usikker p\u00e5 hennes utsagn om \u00e5 la seg provosere. Med hennes briller p\u00e5 nesen ville jeg kanskje lagt frem boken annerledes for elever, og ville det v\u00e6re til det bedre? Siden boken beveger seg i et landskap som jeg ikke har v\u00e6rt borti f\u00f8r, kan det kanskje v\u00e6re nyttig \u00e5 hente inn flere anmeldelser, eller synspunkter fra erfarne lesere. Som for eksempel Oda Faremo Lindholm fra VG, som i st\u00f8rre grad vender blikket mot lillebror Ali, og hvordan hans problemer utfordrer familien. Spr\u00e5ket i boken blir ogs\u00e5 tatt opp som kaotisk, men aktuelt for unge lesere. Med denne anmeldelsen i h\u00e5nd, er det bare \u00e5 starte lesingen for elevene. Den siste anmeldelsen jeg vil dra nytte av er Nora Steenbergs fra Bok365, hun bruker friskt uttrykket kebabnorsk om multietnolekten vi m\u00f8ter og jeg tenker at det er en beskrivelse jeg lettere kan forklare for elevene. Hun setter ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved hvem boken er laget for, voksne eller ungdom.<\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.nrk.no\/kultur\/anmeldelse_-_hor-her_a__-av-gulraiz-sharif-1.15143460\">Anmeldelse: \u00abH\u00f8r her&#8217;a!\u00bb av Gulraiz Sharif \u2013 NRK Kultur og underholdning<\/a><\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.vg.no\/rampelys\/bok\/i\/0nee0M\/veldig-veldig-fin-bok-bokanmeldelse-gulraiz-sharif-hoer-hera\">Veldig, veldig fin bok! Bokanmeldelse: Gulraiz Sharif: \u00abH\u00f8r her\u2019a\u00bb &#8211; VG<\/a>&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/bok365.no\/artikkel\/hostens-taerteste-bok\/\">H\u00f8stens t\u00e6rteste bok &#8211; BOK365.no<\/a>&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Midt i boken, midt i hovedpersonen Mahmouds problemer, m\u00f8ter han kameraten sin Arif. Vi har m\u00f8tt kameraten f\u00f8r, og han filosoferer over snodige ting. I dette m\u00f8te sier Arif  \u201c-Hvorfor synes man ikke \u2026 at ens egen b\u00e6sj \u2026 liksom \u2026 lukter s\u00e5 ille?\u201d Dette kan vel beskrives som prompehumor, men hovedpersonen finner denne filosofiske strofen fullstendig p\u00e5 sin plass, og jeg kj\u00f8per den jeg og. Vi gjenkjenner liksom ikke v\u00e5r egen dritt, men vi blir gode til \u00e5 snakke og mene noe om andres. Vi gjenkjenner ikke \u201cstanken\u201d, her problemet, enda den er rett under nesen p\u00e5 oss. Eller\u2026 det er kanskje ikke s\u00e5 ille, dette problemet, n\u00e5r det blir v\u00e5rt. I all sin enfoldighet er denne litt filosofiske perlen nesten noe av bokens hovedpoeng.&nbsp; <\/p>\n\n\n\n<p>Takk for at du leste, jeg setter pris p\u00e5 tilbakemeldinger og takker for meg.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Jeg liker denne boken! Jeg liker den veldig godt og derfor \u00f8nsker jeg \u00e5 dele mine tanker om boken med medstudenter p\u00e5 skolebibliotekkunskap 2, i min blogg.&nbsp; Jeg liker hvordan boken fra f\u00f8rste linje drar meg inn i hovedpersonens hverdag. &hellip; <a href=\"https:\/\/home.uia.no\/ailundheim\/2023\/10\/28\/hor-hera-av-gulraiz-sharif%ef%bf%bc\/\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3667,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/ailundheim\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/37"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/ailundheim\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/ailundheim\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ailundheim\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3667"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ailundheim\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=37"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ailundheim\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/37\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":42,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ailundheim\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/37\/revisions\/42"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/ailundheim\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=37"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ailundheim\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=37"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ailundheim\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=37"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}