
{"id":9,"date":"2016-09-17T23:36:59","date_gmt":"2016-09-17T21:36:59","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/ajgure16\/?p=9"},"modified":"2016-09-17T23:36:59","modified_gmt":"2016-09-17T21:36:59","slug":"uke-37-is-100","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/ajgure16\/2016\/09\/17\/uke-37-is-100\/","title":{"rendered":"Uke 37, IS-100"},"content":{"rendered":"<p>1)\tHva er en database? En strukturert samling av data p\u00e5 elektroniske medier som gj\u00f8res enkelt tilgjengelig for brukeren \u00e5 hente gjennom programmer. MYSQL er for eksempel en database. Vi bruker databaser for effektiv henting, visning og lagring av informasjon. Man slipper \u00e5 manuelt lete etter informasjon, siden databaser er en automatisert prosess.<br \/>\n2)\tHva er en n\u00f8kkel? Felt i en database<br \/>\n3)\tHva er en prim\u00e6rn\u00f8kkel (P-key)?. Et hovedfelt i en database<br \/>\n4)\tHva er en fremmedn\u00f8kkel( F-key) \u2013 en prim\u00e6rn\u00f8kkel, men fra en annen tabell som kobler  begge tabellene sammen.<br \/>\n5)\tHva er en relasjon? \u2013 En kobling mellom to eller flere databaser. (En verdi vi kaller for x som eksisterer i to eller flere databaser er et eksempel p\u00e5 dette.)<br \/>\n6)\tHva er hensikten til et DBMS, og hva slags oppgaver utf\u00f8rer den?<br \/>\nDet st\u00e5r for Database Management System. Det er en programvare som er designet for testing, vedlikeholding og oppdateringer av databaser.<\/p>\n<p>7)\tColumn \u2013 Kolonne som g\u00e5r vertikalt. Eks bokstaven A i excel har en kolonne.<br \/>\nField \u2013 felt, i f.eks en database<br \/>\nRow \u2013 Samme som record<br \/>\nRecord \u2013 Samling av data som brukes til prosessering. De oppbevares i filer. En gruppe felt innenfor en tabell som er relevant for en spesifikk handling eller objekt. Eks: Kundekontaktinformasjon ville inneholdt en rad med flere felt der vi f eks hadde hatt ID nummer, navn, by , hjemmeadresse osv<br \/>\nTable \u2013 en data struktur som organiserer informasjon inn i rader og kolonner. Den kan brukes til b\u00e5de lagring og visning av data i et strukturert format.<\/p>\n<p>8)\tHva er metadata? Informasjon som sier noe om informasjonen i databasen. Om en database f.eks inneholder en oversikt over navn og alder, vil radene som definerer dette (Navn og Alder) v\u00e6re metadata.<\/p>\n<p>9)\tHva er SQL og hva brukes det til?<br \/>\nSt\u00e5r for Structured Query Language (SQL), er et programmeringsspr\u00e5k for databaser som benyttes for \u00e5 formulere og kj\u00f8re mot relasjonsdatabaser. Den brukes i tre forskjellige operasjoner:<br \/>\nStrukturelle \u2013 endrer struktur, ved enten \u00e5 slette, endre eller lage database\/databasetabell.<br \/>\nOperasjoner mot data \u2013 sette inn, slette, oppdatere og velge data ut fra en eller flere databasetabeller.<br \/>\nKontrolloperasjoner \u2013 gi brukere kontroll. Grant and revoke control\/access etc. Dette er kontroll som brukere trenger for \u00e5 gj\u00f8re endringer i en eller flere databaser. S\u00e5 enten gi eller frata tilgang til brukere.<br \/>\n10)\tEn relasjonsdatabase er en database som tar i bruk relasjonsmodell. Den best\u00e5r av tabeller som er forbundet med n\u00f8kler eller henvisninger mellom seg,<br \/>\n+ fordel n\u00e5r man arbeider med store menger data<br \/>\n+ Gir en systematisk og tydelig visning av data uten \u00e5 m\u00e5tte gjenta informasjon.<br \/>\n&#8211;\tKompleks modell, som er avhengig av at definisjonene mellom tabeller er riktig og at informasjonen er knyttet til riktig tabell.<br \/>\n&#8211;\tKan bli veldig komplisert n\u00e5r det er snakk om flere enn to tabeller<br \/>\n&#8211;\tIkke alltids n\u00f8dvendig med relasjonsdatabase, men n\u00e5r verdier gjentas flere ganger som f eks telefonnummer\/adresse, er denne typen database veldig praktisk \u00e5 bruke.<\/p>\n<p>11) NOSQL databaser<br \/>\n+ tilbyr raskere service, input, oppdatering og handlinger, i bytte mot andre ting som referancial integrity.<br \/>\n&#8211;\tRisikabelt \u00e5 bruke blant databaser i bank og lignende siden NOSQL som regel ikke bruker RI, s\u00e5 m\u00e5 en key i tabell a, ogs\u00e5 v\u00e6re i tabell B ellers er det ikke mulig \u00e5 overf\u00f8re den. Hvis dette skjer i en database som brukes av en bank, kan det v\u00e6re snakk om uttak av kontoer som g\u00e5r galt pga mangelen p\u00e5 RI. Poenget er at det fungerer for de fleste applikasjoner der det ikke oppst\u00e5r ny data hvert sekund, s\u00e5 eksempler som bruker NOSQL databaser er facebook og twitter feeds etc.<br \/>\n&#8211;\tIkke universelt spr\u00e5k s\u00e5 det kreves at du endrer koden i din applikasjon n\u00e5r du n\u00e6rmer deg en annen NOSQL l\u00f8sning.<br \/>\n&#8211;\tIkke enkelt \u00e5 f\u00e5 NOSQL supporthjelp, selv om du er villig til \u00e5 betale for det. Det er relativt nytt men stadig i utvikling. De kan derfor ogs\u00e5 ha plagsomme bugs, og uventet oppf\u00f8rsel.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>1) Hva er en database? En strukturert samling av data p\u00e5 elektroniske medier som gj\u00f8res enkelt tilgjengelig for brukeren \u00e5 hente gjennom programmer. MYSQL er for eksempel en database. Vi bruker databaser for effektiv henting, visning og lagring av informasjon. &hellip; <a href=\"https:\/\/home.uia.no\/ajgure16\/2016\/09\/17\/uke-37-is-100\/\">Continue reading <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1195,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[8,10,9],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/ajgure16\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/ajgure16\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/ajgure16\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ajgure16\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1195"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ajgure16\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ajgure16\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ajgure16\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9\/revisions\/13"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/ajgure16\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ajgure16\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/ajgure16\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}