Nytt skolebibliotek, nye muligheter! Det er en fryd å komme inn på et helt nytt skolebibliotek for 1.-7. trinn. Alle de fine utstillingene jeg skal lage, alle stundene med leseglede som venter på elevene! Men… hvor skal man begynne?

For at brukerne av biblioteket, altså først og fremst elevene, skal finne akkurat den boka de har lyst på, må jeg lage en plan som sikrer best mulig gjenfinnbarhet i biblioteket og i katalogen. På vårt skolebibliotek er det 3 timer i uka som er satt av til meg som skolebibliotekar. Da vil det være mange ulike voksne innom skolebiblioteket hver uke, i tillegg til vikarer. Søkemotoren og katalogen blir nesten utelukkende brukt av de voksne på skolen, og da må den og hylleplasseringen være logisk og oversiktlig for å øke sjansen for å finne riktig bok til riktig elev.

«Dewey er delt inn etter fag, ikke emner, derfor vil mange temaer bli spredt rundt i systemet, og dermed på hyllene.»(Rype, 2014, s.33)

Elevene har som regel emneordet klart når de kommer til biblioteket. «Jeg vil ha ei bok om fotball!» «Har du noe som er skikkelig spennende?» «Jeg liker bare morsomme bøker…» De færreste har forfatterens navn klart, og Deweynummer aner de ikke hva er! Denne erfaringen er styrende for hvordan jeg innreder biblioteket og hylleplasseringen, og derfor velger å plassere bøkene etter emne. Her tenker jeg akkurat slik det er beskrevet i «Skolebiblioteket. Læring og leseglede i grunnskolen»:

«Når man spør elevene om dette, er svaret nesten alltid et tema eller en sjanger, uavhengig om det er skjønnlitteratur eller faglitteratur de er på jakt etter». (Hjellup, 2018, s.141)

Her understrekes det også at det vil bli enklere å finne bøker når skolebiblioteket er organisert etter de behovene som de fleste brukerne har.

Raufoss Skole Fotograf: Ann Kristin S. Andersen

Jeg mener det er flere fordeler enn ulemper med å plassere bøkene etter emne, og tenker meg derfor disse kategoriene:

• Skjønnlitteraturen deles opp i fantasy, lettlest, spenning, humor, sport, kjærlighet/ vennskap.
• Faglitteraturen plasseres under dyr, kroppen, historie, geografi, natur, verdensrommet, miljø og klima, energi, vitenskap.

Utgangspunktet for temaene mener jeg bør være brukerne av biblioteket, og ved vår skole er det koselesing og stimulering av leseglede som er i fokus. Det er noen skoleprosjekter det trengs litteratur til, og disse kan være merket (dyr, verdensrommet, engelsk, historie).

Her kunne man sikkert hatt flere tema, men jeg tror at det kan bli for mange, og hva med de bøkene som ikke naturlig kan plasseres i èn kategori? Her kan man ende opp med på plassere en bok «feil». Jeg velger å lage en egen hylle med bøker sortert alfabetisk etter forfatter. Her plasserer jeg alle bøkene som naturlig ikke faller inn under ett emne. Man kan også løse litt av denne utfordringen ved å ha disse bøkene i fokus når det er spesielle utstillinger i skolebiblioteket, bokpresentasjoner, ved litteraturformidling ol.

En utfordring ved dette systemet, blir nok de eldste elevene som trenger lettlest litteratur. Spørsmålet blir om jeg skal plassere all lettlest sammen, eller om den skal plasseres ut på tema. Elevene på 5.-7.trinn vil etter all sannsynlighet ikke lete i en hylle som heter «lettlest», dessuten henger ikke alltid lesenivå sammen med modenhetsnivå. Plasserer jeg lettlest litteraturen på de ulike temaene, vil alle bøkene i ett emne stå samlet, og det blir mindre synlig hvilket nivå leseren er på. Imidlertid tror jeg det blir det mer uoversiktlig og velger å holde lettlest som eget tema for de fleste av bøkene. Jeg merker da en del av emnehyllene hvor jeg plasserer de bøkene som er litt lettere å lese, i tillegg til å legge inn lettlest som et emneord i katalogen.

Noen forfattere, som Astrid Lindgren, Arne Svingen, Roald Dahl, Jørn Lier Horst har skrevet mange ulike bøker og er i tillegg mye brukt i undervisningen. Bøkene deres kan havne på ulike tema, men da merker jeg noen hyller med forfatternavn. Noen serier bør også få merket sin egen plass på hyllene; Marg og bein, LasseMaja, Topp fakta,  Amuletten, Guiness rekordbok.

Mange av de voksne som skal veilede elevene ikke er kjent med samlingen. Da er katalogen viktig for å kunne finne igjen den ene boken som eleven ønsker, og for å få en oversikt over samlingen. Det er som før nevnt mange innom biblioteket hver uke. De må kunne skaffe seg oversikt i lokalet og i katalogen. En bok bør være søkbar på forfatter, tittel og emne som et minimum. I katalogen vil jeg vektlegge alt som hører inn under nivå 1 i katalogiseringen (Normarc) for å sikre det mest grunnleggende. Er jeg i tillegg raus med emneordene, tror jeg man har en god sjans til å finne igjen en bok uansett hva man husker av fysisk informasjon om boka. Bowman forklarer godt hvor viktig katalogen kan være og hvor avgjørende den er for nye brukere av biblioteket.

“Cataloguing is important. It is the principal means whereby libraryusers can find the contents of the collection.” (Bowman, 2013, s.3)

De bøkene som omhandler flere tema kan være litt utfordrende å klassifisere, men det er da emneordene er til god hjelp. Mange emneord øker sjansen for gjenfinnbarhet. Akkurat nå er jeg den eneste som katalogiserer i vårt skolebibliotek, og det er en fordel med tanke på konsekvent bruk av emneord. Jeg må imidlertid passe på at det er logisk og fornuftig for andre. I katalogen vil også hylleplasseringen komme frem. De aller fleste bøkene vil da havne under et tema.

Da er det bare å sette igang!

Kildehenvisning:

Hjellup, Line (red.) (2018): Skolebiblioteket. Læring og leseglede i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Bowman, J. (2013): Essential cataloguing. London: Facet.

Rype, I. (2014). Hvordan fungerer Dewey i folkebibliotekene? Bibliotheca Nova 14(4), 29-35

For meg er det å komme inn døra på biblioteket det samme som at skolehverdagen stopper litt opp. Bøker og gode historier som ber om å bli lest, fristende forsider som lover spenning og moro. Sånn ønsker jeg at det skal være for elevene også!

Jeg har alltid likt bøker, og da muligheten til å overta biblioteket bød seg, kastet jeg meg på. Det å kunne trekke litteratur inn i undervisningen, både fag- og skjønnlitteratur, gir ofte timene en ekstra piff. Også det å vise elevene at det finnes litteratur som støtter opp om det som skjer i klasserommet, levendegjør temaene og gir dem mer tyngde. Som bibliotekar så jeg for meg at jeg ville få god oversikt og lettere kunne henvise til bøker i undervisningen. Dette stemte, og jeg har likt jobben fra dag en! Det er moro å kunne anbefale rett bok til rett elev de gangene det skjer!

Vår skole er ny fra 2016, og da biblioteket ble planlagt fikk vi mange muligheter til å påvirke utformingen. Biblioteket er plassert ved siden av allrommet på skolen og er lett tilgjengelig for 5.-7.trinn. Nå er det uheldigvis en låst sluse mellom allrommet og biblioteket, men store vinduer sørger for at det er synlig og forhåpentligvis fristende. Det er god plass rundt bokhyllene, sofakrok og flere soner med krakker der elevene kan samles rundt en bok. Selv om samlingen vår er nokså variert, så preges den nok av en overvekt av faktabøker for barn og det som er populært til enhver tid. Elevene vil gjerne låne det samme som «alle andre», og det preger samlingen. Jeg prøver å ha fokus på å stille ut gode historier som støver litt ned i hyllene og å trekke de frem under bokpresentasjoner, under Bokuker og i klassens bibliotek. Jeg synes vi som skole har klart å inkludere skolebiblioteket ganske godt i skolehverdagen, og det er en selvfølge for alle klasser å besøke biblioteket en gang i uka. Utfordringen er at det ofte er assistenter eller andre voksne som er med elevene. De har ikke alltid så god oversikt over hva som finnes på biblioteket og ikke nok kunnskap om leseferdigheter eller det å finne riktig type bok.

Vi har hele tiden hatt et godt samarbeid med Fyrverkeriet bibliotek.De inviterer til en årlig happening på biblioteket for alle klassene, tar imot besøk når som helst, lager bokkasser om emner eller forfattere, og hjelper oss med å få gjennomført prosjektet «Bokambassadørene». Da får en gruppe 7.klassinger en presentasjon over nye bøker som de skal presentere for resten av elevene på skolen.

Det er ikke alltid tiden strekker til når man skal lage de gode oppleggene på biblioteket, og som kontaktlærer på 7.trinn har man hendene fulle. Jeg håper at dette studiet vil gi meg bedre innsikt i hvilke muligheter som finnes og å gjøre meg tryggere i det å presentere og anbefale bøker til elevene. I tillegg føler jeg at jeg trenger mer faglig tyngde for å kunne forsvare min tidsbruk på skolebiblioteket ovenfor skolens ledelse. Jeg tror det er viktig å holde fokus på leselyst og hyggelesing i dag hvor mye i skolen dreies mot nyttelesing og resultater. Som jeg skrev i starten, så er skolebiblioteket en del av min jobbhverdag som jeg virkelig setter pris på. Det er givende og moro å snakke med elever om litteratur, og jeg håper gjennom dette studiet å forstå litt mer av teoriene bak det å lese og å skape et inkluderende og motiverende skolebibliotek.