Da jeg gikk på barneskolen visste jeg, at når jeg ble stor, da skulle jeg jobbe i et yrke hvor jeg kunne gjøre en forskjell i unge menneskers liv. Jeg ønsket å være en ressurs, en byggestein for utviklingen av et godt fundament for resten av andre menneskers liv. Denne ressursen trengs i grunnskolen. En lærer er ofte et individ et ungt menneske har mye daglig kontakt med, så påvirkningspotesialet er stort og det er i grunnskolen mye av grunnlaget for et helt liv dannes. Her lærer elevene bl.a. å lese og skrive som igjen danner grunnlaget for videre tilegning av kunnskap. Mitt største ønske er å påvirke dette til å bli det best tenkelige grunnlaget for mine elever, mine medmennesker, både faglig og sosialt.

Dette går også igjen i opplæringsloven hvor det bl.a. står dette i første kapittel:

«Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida…»

«Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet…»

I læreplanens første avsnitt står dette:

«Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere andre til hjelp.»

På bakgrunn av dette er det for meg helt klart, at lærer, det er det rette valget for meg. Det er det jeg brenner for og det er på denne arenaen jeg kan være den forskjellen jeg selv ønsker å være i verden.