For å være en profesjonell lærer, er det mange ting jeg mener må være til stede for å kunne være nettopp det. Blant annet at man må kunne sitt fagstoff, man må ha visse personlige egenskaper som kommunikasjons- og samarbeidsevner, både med kolleger og elever og man må kunne forstå kritikk som noe konstruktivt og ikke nødvendigvis noe negativt. Som jeg tidligere har nevnt er jeg veldig glad i etikkens verden. I skolen anser jeg etikk som særdeles viktig. Det innebærer at alle handlinger, både med språk og kroppsspråk og handlinger generelt, vil kunne ha en potensiell innvirkning på mine elever og kolleger, på miljøet generelt rundt meg. Etikken skinner igjennom i alle valg vi tar, både bevisste og ubevisste. Derfor er det så viktig at man blir bevisst seg selv og sine valg og verdier og hvordan disse påvirker andre. I et godt arbeidsmiljø vil det for meg også være viktig å kunne samarbeide, respektere og kommunisere med andre kolleger for å kunne bli den best mulige versjonen av meg selv for mine omgivelser, det være for mine kolleger og kanskje mest av alt for mine elever. Jeg skal tross alt være et forbilde for barn og unge, en god og tydelig leder som skal lede dem til å bli gode, selvstendige og dannede mennesker i en verden som kan være ganske tøff. Som en god klasseleder vil mine holdninger og avgjørelser i klasserommet, både bevisste og ubevisste, ha en effekt på mine elever. Derfor er etikken muligens den viktigste, dog av mange, faktoren for å oppnå en god lærerprofesjonalitet, i hvert fall for meg.