I skolehverdagen blir det viktig for meg å være en person elevene kan respektere, ha tillit til og lære noe av, både faglig og sosialt. Som nevnt tidligere er dette noe som også står sentralt i opplæringsloven og læreplanen. Det å kunne ta vare på seg selv og ha overskudd og vilje til å ta vare på andre. For meg handler dette om så mye mer enn bare gode karakterer og det er jeg som skal lede elevene mot dette målet. Da sier det seg selv, i hvert fall for meg, at klasseledelse her er et sentralt begrep. Samtidig som jeg mener at det også er et meget omfattende begrep. For meg innebærer god klasseledelse altså ikke bare å kunne lede elevene mot gode faglige resultater, eller at elevene er stille i timen, men også å kunne veilede dem i deres individuelle reise mot å bli gode, dannede samfunnsborgere. Det innebærer bl. a. å utvise respekt, empati og høflighet for sine medmennesker. For å kunne bli og å være en god klasseleder er jeg selv avhengig av å være i stadig utvikling, som lærer, men også som menneske. Og selv mener jeg at den beste måten å utvikle meg til et bedre medmenneske, er nettopp med andre mennesker. Jeg har ikke mye erfaring som lærer enda, men jeg har jobbet en del som vikar allerede, og nytten og ressursene jeg ser i å arbeide sammen med andre mennesker er enorm. Å kunne dele erfaringer og lærdom med andre gir meg en stor fordel i min utvikling som lærer. Og som jeg har lært av Vygotsky, at læring skjer i felleskap for så å bli en kunnskap eller egenskap hos meg. Vel, det stemmer. Gjennom samarbeid med andre lærere og fagpersoner kan jeg løfte, utvikle og kvalitetssikre min egen undervisning og klasseledelse.