For å være en profesjonell lærer, er det mange ting jeg mener må være til stede for å kunne være nettopp det. Blant annet at man må kunne sitt fagstoff, man må ha visse personlige egenskaper som kommunikasjons- og samarbeidsevner, både med kolleger og elever og man må kunne forstå kritikk som noe konstruktivt og ikke nødvendigvis noe negativt. Som jeg tidligere har nevnt er jeg veldig glad i etikkens verden. I skolen anser jeg etikk som særdeles viktig. Det innebærer at alle handlinger, både med språk og kroppsspråk og handlinger generelt, vil kunne ha en potensiell innvirkning på mine elever og kolleger, på miljøet generelt rundt meg. Etikken skinner igjennom i alle valg vi tar, både bevisste og ubevisste. Derfor er det så viktig at man blir bevisst seg selv og sine valg og verdier og hvordan disse påvirker andre. I et godt arbeidsmiljø vil det for meg også være viktig å kunne samarbeide, respektere og kommunisere med andre kolleger for å kunne bli den best mulige versjonen av meg selv for mine omgivelser, det være for mine kolleger og kanskje mest av alt for mine elever. Jeg skal tross alt være et forbilde for barn og unge, en god og tydelig leder som skal lede dem til å bli gode, selvstendige og dannede mennesker i en verden som kan være ganske tøff. Som en god klasseleder vil mine holdninger og avgjørelser i klasserommet, både bevisste og ubevisste, ha en effekt på mine elever. Derfor er etikken muligens den viktigste, dog av mange, faktoren for å oppnå en god lærerprofesjonalitet, i hvert fall for meg.

I skolehverdagen blir det viktig for meg å være en person elevene kan respektere, ha tillit til og lære noe av, både faglig og sosialt. Som nevnt tidligere er dette noe som også står sentralt i opplæringsloven og læreplanen. Det å kunne ta vare på seg selv og ha overskudd og vilje til å ta vare på andre. For meg handler dette om så mye mer enn bare gode karakterer og det er jeg som skal lede elevene mot dette målet. Da sier det seg selv, i hvert fall for meg, at klasseledelse her er et sentralt begrep. Samtidig som jeg mener at det også er et meget omfattende begrep. For meg innebærer god klasseledelse altså ikke bare å kunne lede elevene mot gode faglige resultater, eller at elevene er stille i timen, men også å kunne veilede dem i deres individuelle reise mot å bli gode, dannede samfunnsborgere. Det innebærer bl. a. å utvise respekt, empati og høflighet for sine medmennesker. For å kunne bli og å være en god klasseleder er jeg selv avhengig av å være i stadig utvikling, som lærer, men også som menneske. Og selv mener jeg at den beste måten å utvikle meg til et bedre medmenneske, er nettopp med andre mennesker. Jeg har ikke mye erfaring som lærer enda, men jeg har jobbet en del som vikar allerede, og nytten og ressursene jeg ser i å arbeide sammen med andre mennesker er enorm. Å kunne dele erfaringer og lærdom med andre gir meg en stor fordel i min utvikling som lærer. Og som jeg har lært av Vygotsky, at læring skjer i felleskap for så å bli en kunnskap eller egenskap hos meg. Vel, det stemmer. Gjennom samarbeid med andre lærere og fagpersoner kan jeg løfte, utvikle og kvalitetssikre min egen undervisning og klasseledelse.

I skolen finnes det mange spennende fag og emner, et av dem jeg brenner mest for er RLE-faget. Spesielt etikk-emnet fenger meg, da det går igjen i omtrent alle emner ikke bare i faget, men generelt i skolehverdagen. Skulle jeg lagt opp en undervisningsøkt i dette emnet ville jeg sørget for at det fikk nok tid, gjerne fordelt over fler økter. Men en arbeidsøkt  kunne sett omtrent slik ut;

Først en kort presentasjon fra meg om emnet og målet med undervisningen, definere noen sentrale begreper som forskjellen på etikk og moral f.eks. og ulike typer etikk. Deretter ville jeg latt elevene arbeide med å finne aktuelt fagstoff rundt emnet, gjerne delt dem inn i små grupper hvor hver gruppe skulle finne fagstoff rundt hvert sitt underemne som pliktetikk, dydsetikk, konsekvensetikk osv. Deretter ville jeg gitt dem en problemstilling eller et dilemma som de skulle løst utfra sin type etikk for så å presentere sine funn for resten av klassen etter tur, både type etikk og evt. løsning. En felles oppsummering og diskusjon rundt problemstillingen og hva elevene individuelt tenker om dilemmaet og evt. andre løsninger til sist.

Jeg velger helt bevisst å ordne timen min på denne måten, jeg starter med å gi dem noen verktøy for å løse oppgaven for deretter å la dem løse dem i samspill med andre, dette på bakgrunn av bl.a. Vygotskys sosiokulturelle læringsteori, og Deweys kjente setning «learning by  doing». Ved å oppleve lærestoffet selv og i samspill med andre vil elevene dra mer nytte av lærdommen, i tillegg viser læringspyramiden at det å forelese for elever gir et minimalt utslag i lærdom, mens det å lære vekk til andre igjen, gir maksimalt utbytte. Derfor syns jeg det er nyttig at elevene kan samarbeide seg imellom på denne måten. Et emne som etikk gir også stort rom for egen refleksjon som igjen er viktig for elevenes læring.

Da jeg gikk på barneskolen visste jeg, at når jeg ble stor, da skulle jeg jobbe i et yrke hvor jeg kunne gjøre en forskjell i unge menneskers liv. Jeg ønsket å være en ressurs, en byggestein for utviklingen av et godt fundament for resten av andre menneskers liv. Denne ressursen trengs i grunnskolen. En lærer er ofte et individ et ungt menneske har mye daglig kontakt med, så påvirkningspotesialet er stort og det er i grunnskolen mye av grunnlaget for et helt liv dannes. Her lærer elevene bl.a. å lese og skrive som igjen danner grunnlaget for videre tilegning av kunnskap. Mitt største ønske er å påvirke dette til å bli det best tenkelige grunnlaget for mine elever, mine medmennesker, både faglig og sosialt.

Dette går også igjen i opplæringsloven hvor det bl.a. står dette i første kapittel:

«Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida…»

«Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet…»

I læreplanens første avsnitt står dette:

«Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere andre til hjelp.»

På bakgrunn av dette er det for meg helt klart, at lærer, det er det rette valget for meg. Det er det jeg brenner for og det er på denne arenaen jeg kan være den forskjellen jeg selv ønsker å være i verden.