{"id":148,"date":"2021-04-06T12:04:31","date_gmt":"2021-04-06T11:04:31","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/amelia13\/?p=148"},"modified":"2021-04-06T12:04:31","modified_gmt":"2021-04-06T11:04:31","slug":"programmering-i-skolen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/amelia13\/2021\/04\/06\/programmering-i-skolen\/","title":{"rendered":"Programmering i skolen"},"content":{"rendered":"

\u00c5 undervise i programmering p\u00e5 skolen kan v\u00e6re veldig engasjerende, b\u00e5de for l\u00e6rere og elever. Ikke bare er programmering g\u00f8y \u00e5 jobbe med, men i tillegg er det egne kompetansem\u00e5l knyttet opp mot programmering og det viser seg at programmering ogs\u00e5 danner et godt grunnlag for dybdel\u00e6ring (Kluge, 2020, s.127-129). Dersom undervisningen i programmering skal gi elevene et godt l\u00e6ringsutbytte for elevene, m\u00e5 l\u00e6reren legge til rette for det. Det er en stor felle \u00e5 g\u00e5 i at en tenker at teknologien og programmeringen har en iboende kraft i seg selv til \u00e5 gi elevene den dybdel\u00e6ringen som Fagfornyelsen legger s\u00e5 stor vekt p\u00e5. Det er i stor grad l\u00e6rerens pedagogiske og didaktiske valg som avgj\u00f8r hvor mye l\u00e6ringsutbytte elevene f\u00e5r. Videre skal vi se litt n\u00e6rmere p\u00e5 noen faktorer vi tenker er viktige for at undervisningsopplegget skal legge til rette for god l\u00e6ring blant elevene.<\/span><\/p>\n

F\u00f8rst og fremst tror vi at godt forarbeid gir en god time i programmering. L\u00e6rer har bestemt gjennomtenkte grupper p\u00e5 forh\u00e5nd, rammene er tydelige og klare og utstyret er i orden. Fra praksis erfarer vi p\u00e5 denne gruppa at elevene ofte er motiverte og engasjerte n\u00e5r de skal ha programming, noe som gj\u00f8r det g\u00f8y \u00e5 ha slike timer. Men l\u00e6rer m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 at elevene m\u00e5 ha tydelige rammer og vet akkurat hva de skal gj\u00f8re til enhver tid. Bendik hadde god erfaring med en klappelek, der elevene la fra seg Ipaden n\u00e5r de h\u00f8rte en klapperytme, dette gjorde at det var lett \u00e5 gi nye beskjeder. Gruppesammensetningen og st\u00f8rrelsen er ogs\u00e5 en sentral del av en vellykket time, det er viktig \u00e5 sette sammen elever som jobber godt sammen og er p\u00e5 omtrentlig likt niv\u00e5, ved \u00e5 gj\u00f8re dette er det lettere at alle p\u00e5 gruppen bidrar og drar hverandre i riktig vei.\u00a0<\/span><\/p>\n

Programmering kan ogs\u00e5 bidra til er \u00e5 utvikle den kognitive kondisen. Den kognitive kondisen er en egenskap som er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne \u201cst\u00e5 i det\u201d og ikke gi seg n\u00e5r det oppst\u00e5r feil. Det handler rett og slett om \u00e5 ikke gi opp. Denne egenskapen kan brukes i de fleste fag og er noe alle elevene f\u00e5r nytte i og utenfor skolen. Men det er viktig \u00e5 tenke p\u00e5 at to skoletimer er lenge for elever i 6.klasse og derfor ser kan en pause p\u00e5 10 min med friskluft v\u00e6re gunstig (Utdanningsdirektoratet, 2019).\u00a0<\/span><\/p>\n

Oppsummert kan vi se at det i arbeidet med programmering er viktig \u00e5 tenke gjennom elevenes l\u00e6ringsutbytte og hvordan teknologien brukes. Arbeide med ulik teknologi som programmering kan v\u00e6re spennende for b\u00e5de l\u00e6rer og elever det er derfor viktig med tydelige rammer for at elevene ikke skal havne p\u00e5 ville veier. Samtidig som det er viktig \u00e5 la elevene f\u00e5 jobbe selvstendig uten \u00e5 skulle gi en \u201cfasit\u201d, det er gjennom \u00e5 pr\u00f8ve de utvikler sin kognitive kondis. For enkelte praktisk anlagte elever kan programmering v\u00e6re et fag de virkelig skinner i. Ved \u00e5 la dem vise hva de f\u00e5r til for resten av klassen som beskrevet i undervisningsopplegget kan ogs\u00e5 disse elevene f\u00e5 mestringsf\u00f8lelse, i tillegg til \u00e5 teste ut noe som kan v\u00e6re skummelt uten at de selv tenker over det, nemlig \u00e5 presentere noe foran andre.\u00a0<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Programmeringsressurser:\u00a0<\/b><\/p>\n

 <\/p>\n