{"id":132,"date":"2020-12-04T09:27:18","date_gmt":"2020-12-04T08:27:18","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/amkarlsen\/?p=132"},"modified":"2020-12-04T09:27:18","modified_gmt":"2020-12-04T08:27:18","slug":"leselyst-og-melvil-dewey","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/amkarlsen\/2020\/12\/04\/leselyst-og-melvil-dewey\/","title":{"rendered":"Leselyst og Melvil Dewey"},"content":{"rendered":"

Jeg befinner meg n\u00e5 p\u00e5 det helt nye skolebiblioteket, tilh\u00f8rende den nye\u00a0 <\/span>ungdomsskolen i bydelen. Rommet er stort og luftig med god takh\u00f8yde, vegger og tak i gjennomg\u00e5ende heltre, et rom som b\u00e5de lukter og kjennes oppl\u00f8ftende. Store \u00e5pne vindusflater langs hele veggen som forbinder biblioteket med resten av skolebygget, lyset slipper inn, og trolig vil ogs\u00e5 innsynet invitere nysgjerrige elever inn. Fra den ene kortsiden, og ogs\u00e5 gjennom takvinduet, skinner sola og lyset inn p\u00e5 de tomme hyllene som n\u00e5 bare venter p\u00e5 \u00e5 bli fylt med b\u00f8ker. Foran meg st\u00e5r b\u00f8kene kassevis. Med \u00e6refrykt og iver skrider jeg straks til arbeidet. Men f\u00f8rst av alt planleggingen av organiseringen.<\/p>\n

Organisering av omr\u00e5dene i biblioteket<\/i><\/p>\n

Biblioteket er alts\u00e5 et skolebibliotek for ungdomsskoleelever, samtidig et lokalbibliotek. Biblioteket er nytt, lokalene store og romslige, og samlingen skal vokse. Jeg ser p\u00e5 dette som en kjempemulighet til \u00e5 gi b\u00f8kene sin rettmessige plass og legge opp til et bibliotek som inviterer til leselyst. Lokalitetene gir ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 dele inn i gode omr\u00e5der som inspirerer og inviterer leseren til \u00e5 sette seg ned. Omr\u00e5dene vil deles inn hovedsaklig etter leserens alder, innerst en barneavdeling, ulike hyller er inndelt etter ulike alderstrinn, i tillegg egne hyller for billedb\u00f8ker, lettlestb\u00f8ker, dikt, skuespill, fagb\u00f8ker, lydb\u00f8ker. Det vil v\u00e6re egne hyller for engelske b\u00f8ker, samt samiske, og en egen hylle for barneb\u00f8ker i \u00f8vrige spr\u00e5k, inndelingen vil her f\u00f8rst v\u00e6re etter spr\u00e5k, deretter alfabetisk etter forfatter.<\/p>\n

I overgangen til ungdomsavdelingen vil det v\u00e6re et mindre omr\u00e5de for ung- b\u00f8ker, myntet p\u00e5 aldersgruppen 9- 12, med inndeling i lettlest, skj\u00f8nnlitteratur med sjangre som krim, fantasy og skrekk, serier, lydb\u00f8ker, dikt, samt faglitteratur, \u00f8vrige spr\u00e5k vil organiseres innenfor hyllene i barne- eller ungdomsomr\u00e5det. Samtidig \u00f8nsker jeg \u00e5 unng\u00e5 kategorisering i eksempelvis jente- og guttelitteratur i egne hyller, men heller god plass til tematiske fremstillinger med m\u00e5l \u00e5 inspirere leserne p\u00e5 ulikt vis, spesielt de som ikke leser s\u00e6rlig fra f\u00f8r. Jeg \u00f8nsker \u00e5 legge opp til at bes\u00f8kende naturlig kan bevege seg rundt i biblioteket for \u00e5 f\u00e5 en oversikt, og samtidig finne inspirasjon p\u00e5 alle kanter. Det har sl\u00e5tt meg at det er mange deler av bibliotek jeg har bes\u00f8kt jeg aldri har v\u00e6rt i. Kanskje er det greit og naturlig, men kanskje har jeg ogs\u00e5 g\u00e5tt glipp av noe? Jeg \u00f8nsker \u00e5 legge til rette for at denne muligheten for \u00e5 f\u00e5 oversikt over biblioteket og samlingen, slik at leseren ogs\u00e5 lettere kan finne litteratur p\u00e5 tvers av forh\u00e5ndsinndelinger.<\/p>\n

Ungdomsavdelingen vil organiseres i samme kategorier som ungomr\u00e5det, men ha mye st\u00f8rre plass. Som i barneavdelingen vil det v\u00e6re inndeling i engelsk og samisk litteratur, samt egen kategori for \u00f8vrige spr\u00e5k. I tillegg til de Dewey\/ temaorganiserte faghyllene, vil det v\u00e6re gjort god plass for b\u00f8ker relatert til fagomr\u00e5der innenfor studievalg. Hensikten vil v\u00e6re informasjon og inspirasjon innenfor ulike fagretninger og studiemuligheter. Denne delen vil v\u00e6re en form for utstilling som skiftes ut med jevne mellomrom. I tillegg til barne-, ungdoms- og vokseninndeling vil det v\u00e6re et eget omr\u00e5de for tegneserier og tidsskrifter, med inndelinger i barne- ungdoms- og voksenlitteratur, samt alfabetisk etter tittel\/ forfatter, med god plass for inspirasjonspresentasjoner. Det vil ogs\u00e5 settes settes av et eget omr\u00e5de for dvd- og spill, igjen med aldersinndeling.<\/p>\n

Faglitteraturen<\/i><\/p>\n

Fortsatt er det Melvil Dewey som hovedsaklig st\u00e5r for organiseringen ogs\u00e5 av skolebibliotekene. Deweys 10 fagomr\u00e5der har st\u00e5tt sin pr\u00f8ve siden 1870- tallet og er ikke alltid treffende for dagens situasjon, men presenterer samtidig en organiseringsform som skal sikre gjenfinnbarhet i hylla for leseren, samt oversikt og system for bibliotekaren i den fysiske samlingen, s\u00e5vel som i det digitale formatet (Broughton, 2017). Systemet fungerer godt, men det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 sp\u00f8rre seg for hvem? Selv om oversikten fremst\u00e5r god for bibliotekaren, og kanskje den voksne leseren, kan det hende at noe annet hadde fungert bedre for noen lesere? I f\u00f8lge S\u00e6tre (2008), er det sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan kunnskapen om verden kan presenteres, for at den skal gi mening for elevene, som er bakgrunn for bibliotekarens organisasjonsarbeid i biblioteket.<\/p>\n

Med dette i tankene vil jeg ta utgangspunkt i erfaringene fra Spangereid skolebibliotek (Hjellup et al, 2018), der jeg vil vurdere bruken av Dewey opp mot en temabasert organisering blant annet for de minste leserne. Ved \u00e5 ta utgangspunkt i hvilke temaer som er popul\u00e6re, samt se muligheten i sammenheng med Deweysystemet vil jeg bruke begge deler fleksibelt med m\u00e5l om at utvalget skal v\u00e6re mest mulig oversiktlig, og innby til leselyst. I tillegg fokusere p\u00e5 \u00e5 presentere b\u00f8ker, i skiftende utstillinger, med fremsiden ut for inspirasjon. For de litt eldre barna og ungdom vil jeg ogs\u00e5 bruke en kombinasjon mellom Dewey og temabasert organisering, med \u00f8kende vekt p\u00e5 Dewey i stigende alderstrinn, ettersom s\u00f8kekompetansen \u00f8ker. I f\u00f8lge S\u00e6tre (2008) er det imidlertid ogs\u00e5 en vei \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 utvikle ungdoms informasjonskompetanse, og tilegne seg informasjon gjennom s\u00f8k. Katalogsystemet som brukes er Bibliofil der lesere enkelt b\u00e5de kan s\u00f8ke p\u00e5 titler, forfatter og emneord, bestille b\u00f8ker og forlenge l\u00e5netid. I katalogen vil det v\u00e6re viktig \u00e5 gj\u00f8re alle titler godt s\u00f8kbare gjennom konkrete, presise og spesifikke emneord, og gjennom biinf\u00f8rsler p\u00e5 tittel hhv forfatter.<\/p>\n

S\u00e6regenheter og muligheter<\/i><\/p>\n

Dette bydelsbiblioteket ligger i et omr\u00e5de med noen sosiale utfordringer, det er mange unge i omr\u00e5det som aldri fullf\u00f8rer videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Jeg vil ha dette i bakhodet, eller egentlig helt foran meg, n\u00e5r jeg planlegger det nye, flotte biblioteket. Lokalitetene gir som sagt gode muligheter til \u00e5 presentere b\u00f8kene tydelig med utstillinger og tematikk, og det gir muligheter for gode m\u00f8testeder i rommet. Samtidig vil jeg dra nytte av leserne. Nettopp med tanke p\u00e5 de mange mulighetene som utstillingene, og tematiske organiseringene, gir. Jeg \u00f8nsker, slik det har v\u00e6rt gjort ved andre bibliotek, \u00e5 rekruttere bibliotekassistenter (Hjellup et al, 2018). I tillegg til arbeid med utl\u00e5n og innlevering, \u00f8nsker jeg \u00e5 inkludere dem i utstillingene og organiseringen, for \u00e5 finne ut hvilken litteratur de vil ha st\u00e5ende med forsiden frem, og hva de vil ha mer av.<\/p>\n

Prinsipper for organisering<\/i><\/p>\n

Prinsippet bak organiseringen vil v\u00e6re \u00e5 oppn\u00e5 gjenfinnbarhet for alle som bruker biblioteket, vel s\u00e5 viktig er samtidig utsagnet \u00ablesing er all kunnskaps mor\u00bb, som det har v\u00e6rt sagt ved Spangereid. Alts\u00e5, den som leser har en kjempefordel, lesingen er d\u00f8r\u00e5pner for mange muligheter. Dermed er en viktig forutsetning for biblioteket \u00e5 favne bredt, og f\u00e5 alle med. Da m\u00e5 leselysten i fokus. Slik vil forskjeller utjevnes. Det er like viktig med lystlesing som fag, og de to vil kunne gli over i hverandre og forsterke hverandre (Hennig, 2019). Dermed m\u00e5 biblioteket organiseres med tanke om en bred invitasjon til leselyst, slik at leseren kan finne boken den s\u00f8ker, og slik at boken kan finne sin rette leser.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Litteratur<\/i><\/p>\n

Broughton, V. (2017). Essential classification. <\/i>2. ut. eBook. London: Facet Publishing<\/p>\n

Hennig, \u00c5smund (2019). Leselyst i klasserommet: om trusler og redningsaksjoner. <\/i>1. utg. Oslo: Gyldendal <\/i><\/p>\n

Hjellup, L. H. (red.), H\u00e5land, A., Pihl,\u00a0 <\/span>J. og A. Svingen (2018). Skolebiblioteket. L\u00e6ring og leseglede i grunnskolen. <\/i>Oslo: Cappelen Damm<\/p>\n

Hjorts\u00e6ter, E. (2009). Emneordskatalogisering: innholdsanalyse, emnepresentasjon og lagring. <\/i>3. utgave. Oslo: ABM- media<\/p>\n

S\u00e6tre, T. P. (2008). Kapittel 3: Hvordan dan vege ut og organisere innholdet i skolebiblioteket? I: Hoel, T., Rafste E. T. og T. P. S\u00e6tre. Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Fagbok om skolebiblioteket. <\/i>Oslo: Biblioteksentralen Litteratur<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg befinner meg n\u00e5 p\u00e5 det helt nye skolebiblioteket, tilh\u00f8rende den nye\u00a0 ungdomsskolen i bydelen. Rommet er stort og luftig med god takh\u00f8yde, vegger og tak i gjennomg\u00e5ende heltre, et rom som b\u00e5de lukter og kjennes oppl\u00f8ftende. Store \u00e5pne vindusflater … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2484,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/amkarlsen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/132"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/amkarlsen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/amkarlsen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/amkarlsen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2484"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/amkarlsen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=132"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/home.uia.no\/amkarlsen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/132\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":138,"href":"https:\/\/home.uia.no\/amkarlsen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/132\/revisions\/138"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/amkarlsen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=132"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/amkarlsen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=132"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/amkarlsen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=132"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}