![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/amkarlsen\/files\/2020\/03\/54AA03B8-FA9B-4B63-BFB2-ACE0435E086F-169x300.png\")
<\/p>\n<\/p>\n
Fantastiske historier kan p\u00e5 en og samme tid fortelle om noe unikt, samtidig som det fortelles en historie som vi kan kjenne\u00a0igjen. Asbj\u00f8rn Rydlands f\u00f8rste roman i Vegandi- serien er en kompleks, n\u00e6rmest komplisert, blanding. En science- fiction\/ horror\/ fantasy mesh der jeg- personen beveger seg mellom dagliglivet i prim\u00e6rverdenen, inn i spillverdenen foran og inn-i (!) skjermen, og inn i sekund\u00e6rverdenen Ingenmannsland. For omtrent 4000 \u00e5r siden ble Gilgamesh- eposet, verdens eldste kjente litter\u00e6re verk, nedtegnet p\u00e5 leirtavler. Historien om Gilgamesh har klassiske likhetstrekk med dagens fantasylitteratur.<\/p>\n
Det klassiske vakre dramatiske landskapet i Ingenmannsland er kjent fra tidl\u00f8se eventyr. Bratte fjell, elver, sletter og juv. Middelalderlandsbyene. Fantasiskapningene. Symbolikken og runetegnene som brukes av vegandi for \u00e5 \u00f8ve magi. Ingenmannsland entres gjennom portaler, og har en mystisk forbindelse til dataspillet Reborn. Intertekstualitet, det vil si l\u00e5ning fra andre verk, sitering, en felles m\u00e5te \u00e5 bygge litteraturen p\u00e5, er noe vi gjenfinner i den fantastiske litteraturen, mer i noen annen litter\u00e6r form. Fellestrekkene finner vi ogs\u00e5 i tematikken. Verden st\u00e5r i fare og m\u00e5 reddes, den klassiske kampen mellom det gode og det onde. Det rette og det gale. Hva er rett og hva er galt? Og hvem er til \u00e5 stole p\u00e5? Hvilke verdier er de riktige og gode?<\/p>\n
I prim\u00e6rverdenen er Eirik en nyinnflytter til en mindre bygd, han og foreldrene har nettopp flyttet til et eldre g\u00e5rdsbruk. Han g\u00e5r fortsatt p\u00e5 den samme skolen lenger unna der han har vennene sine Khalid og Maria. «Lenger fremme ser eg lysa fra den vesle tettstaden eg ikke heilt greier \u00e5 tenkja p\u00e5 som heime enno», forteller Eirik i starten av boka. Som ungdommer flest har ikke Eirik funnet seg helt til rette. N\u00e5r han etterhvert havner inn i sekund\u00e6rverdenen Ingenmannsland g\u00e5r han gjennom en reise som starter med uvisshet og tvil, der alt er nytt. Han har lite kunnskap og aner ikke noe om de magiske evnene sine eller hvordan han skal bruke dem. Identitetsreisen hans blir ogs\u00e5 tema i romanen, der han etterhvert finner sine svar p\u00e5 hva som er rett og galt, hvem han kan stole p\u00e5, og hvilke verdier han skal f\u00f8lge.<\/p>\n
I boka finner vi ogs\u00e5 motsetningsforholdene mellom det gamle og det nye, og hvilke verdier som gjenspeiles i de ulike synene p\u00e5 fremtida og fortida. Fienden Holt, som er ute etter Eirik, og \u00f8nsker krafta til vegandi, tilbyr Eirik en sjanse til \u00e5 samarbeide med ham- og v\u00e6re en del av det han kaller fremtida. Det Holt representerer er teknologi og vitenskap i et laboratorium. Kaldt, mekanisk, hardt og brutalt. Der vil han dra nytte av krafta til Eirik. \u00a0Vegandi er forbi, sier Holt. «V\u00e5pna til vegandi er som \u00e5 kaste stein p\u00e5 en stridsvogn». «Men denne her- dette er en panserbrytende rakett. «Kanskje kan det ogs\u00e5 spores samfunnskritikk her? P\u00e5 m\u00e5ten vi mennesker gjerne har for vane \u00e5 ta oss til rette uten videre hensyn til det som var fra f\u00f8r, det tradisjonelle, etablerte, kanskje allmenngyldige?<\/p>\n
Boka gir oss det gjenkjennbare i formellitteraturen for klassisk fantasy i sekund\u00e6runiverset Ingenmannsland. Historien er b\u00e5de en episk tekst med elementene som er kjent fra eventyr og utallige fantasyfortellinger, helt tilbake til den tidl\u00f8se historien om Gilgamesh, og s\u00e5 mye mer.\u00a0I historien kan vi se en heroisk fantasyformel utspille seg i form av at Eirik f\u00e5r en stadig mer tydelig rolle i bekjempelsen av det som truer b\u00e5de ham selv og balansen i Ingenmannsland, han m\u00f8ter pr\u00f8velser og tvil. Boka har ogs\u00e5 elementer av inntrenger\/ intrusive fantasy i seg, i form av skrekkelementer, der Eirik opplever skremmende, uforklarlige hendelser f\u00f8r han havner i sekund\u00e6rverdenen. Og mot slutten av boka, n\u00e5r Eirik st\u00e5r ovenfor sin fiende Holt, g\u00e5r boka mer over i et science- fiction preg.<\/p>\n
Det er mye med spr\u00e5ket i denne boka. Mari Vold uttrykker i sin bokanmeldelse begeistring over at boka er skrevet p\u00e5 det hun kaller moderne nynorsk, «fritt for gammeldags bakstreveri» og ispedd engelsk sleng og spreke nyord.\u00a0https:\/\/framtida.no\/2016\/11\/25\/dataspel-i-norron-tid<\/a><\/p>\n Samtidig preges ogs\u00e5 spr\u00e5ket av intertekstualiteten i sjangeren, er det ogs\u00e5 noen trekk ved fantasysjangeren som er karakteristiske for spr\u00e5ket i boka. De rike beskrivelsene av omgivelsene, naturen og de ulike karakterene gj\u00f8r boka filmatisk levende. Middelalderske scenarier og spr\u00e5k er ogs\u00e5 et klassisk trekk ved fantasylitteraturen, i Galderstjerna er det norr\u00f8ne og h\u00e5vam\u00e5l viktige elementer i Ingenmannsland.\u00a0Spr\u00e5ket er kreativt, og rikt p\u00e5 symbolikk.<\/p>\n Lambert, Eiriks hjelper, fors\u00f8ker \u00e5 forklare ham spr\u00e5kets betydning. «H\u00f8yr godt etter no. Akkurat som du forst\u00e5r folka her i Ingenmannsland, forst\u00e5r dei deg. Trur du det er fordi dei snakkar norsk? Dei snakkar hverken ditt morsm\u00e5l eller mitt, men likevel forst\u00e5r vi dei perfekt. Det har noko med bandet vi har til verda \u00e5 gjera …. Da m\u00e5 du passa p\u00e5 korleis du snakkar. Dialekt, tonefall, alle s\u00e5nne sm\u00e5ting, men det viktigaste er \u00e5 halde fokus p\u00e5 at du faktisk snakkar et spr\u00e5k og ikke berre kommuniserer.»<\/p>\n Alven Arandil bruker h\u00e5vam\u00e5l n\u00e5r hun vil kommunisere viktige budskap. For Eirik kan det v\u00e6re utfordrende \u00e5 tyde betydninga og symbolikken i starten, men etterhvert klarer han ogs\u00e5 \u00e5 uttrykke seg tilbake ved hjelp av det gamle spr\u00e5ket som han jo ogs\u00e5 har kjennskap til fra f\u00f8r. N\u00e5r Eirik og Arandil kommuniserer p\u00e5 h\u00e5vam\u00e5l synes det som de kommer n\u00e6rmere \u00e5 forst\u00e5 hverandre, kanskje snakker de likevel litt samme spr\u00e5k?<\/p>\n Petra J. Helgesen skriver om ungdoms behov for \u00e5 «finne seg sj\u00e6l» i litteraturen. Ved \u00e5 gjenkjenne seg i en tekst, og identifisere seg med hovedpersonen, mener hun ungdom b\u00e5de kan finne bekreftelse og utvikle seg selv gjennom litteraturen.\u00a0Fortellem\u00e5ten er i jeg- form og handlinga foreg\u00e5r i presens her og n\u00e5. Helgesen mener den tydelige jeg- stemmen i boka snakker direkte til ungdomsleseren, og hun mener \u00a0Rydland treffer godt p\u00e5 i fremstillingen av en troverdig hovedperson som er lett \u00e5 identifisere seg med.<\/p>\n http:\/\/www.periskop.no\/a-gjenkjenne-litteraturen\/<\/a><\/p>\n Mange kan nok kjenne seg igjen i Eriks prim\u00e6rverden. N\u00e5r Eirik helt i slutten av boka skal tilbake til Ingenmannsland gjennom portalen kan vi ane hele den lange reisen han har bak seg for \u00e5 komme dit han er n\u00e5.\u00a0B\u00e5de Lambert og senere Holt har gitt Eirik kritikk for ufortjent, \u00e5 ha f\u00e5tt galderstjerna. N\u00e5 er han ikke lenger usikker. Varmen brer seg. Ordene kommer av seg selv.\u00a0«Ek er vegandi…»<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Fantastiske historier kan p\u00e5 en og samme tid fortelle om noe unikt, samtidig som det fortelles en historie som vi kan kjenne\u00a0igjen. Asbj\u00f8rn Rydlands f\u00f8rste roman i Vegandi- serien er en kompleks, n\u00e6rmest komplisert, blanding. En science- fiction\/ horror\/ fantasy … Les videre