Det er mye jeg kan trekke fram som er viktig for meg for å fremstå som en profesjonell lærer. Lærerprofesjonens etiske plattform, er en forpliktende etiske plattform for hele lærerprofesjonen, slik at vi skal ha et felles etisk uttrykk for hele profesjonen.

God faglig kompetanse synes jeg er svært viktig. For at jeg skal stå trygt fremme i klasserommet og lære bort til elevene, må den faglige kompetansen være høy. Ikke nok med dette, så synes jeg det er avgjørende at læreren er flink til å lære bort. Som jeg har skrevet om i tidligere innlegg, så er variasjon i undervisningen og tilpasset opplæring meget viktig, for at det skal fange flest mulig elever.

For å fremstå som profesjonell lærer synes jeg det er viktig å legge til rette for å ruste og gjøre elevene klare for utfordringer og oppgaver de kan møte på senere i livet. Den generelle delen av læreplanen setter det integrerte mennesket høyt. Den sier at ”Opplæringen skal fremme allsidig utvikling av evner og egenart: til å handle moralsk, til å skape og virke, til å arbeide sammen og i harmoni med naturen. Opplæringen skal bidra til en karakterdannelse som gir den enkelte kraft til å ta hånd om eget liv, forpliktelse for samfunnslivet og omsorg for livsmiljøet.”
Det er viktig å ha gode kunnskaper om det kulturelle mangfoldet i skolen, og bruke de ressursene vi har med tanke på minoritetselever og lærere i skolen (ressursperspektiv). Som lærere har vi stor makt, og som profesjonell lærer synes jeg vi må utøve denne til best mulig hensikt for elevene. Noe jeg synes er kjempe viktig er at alle elever uansett bakgrunn har rett på en likeverdig opplæring.

Tusen takk for meg bloggen, og tusen takk til ALLE mine fine lesere! Dere er topp! Nå tar jeg ferie.

God påske 🙂

Opplæringsloven §9a-1 sier: ”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.”

God klasseledelse er helt avgjørende for et godt klassemiljø, som igjen er svært viktig for et godt læringsmiljø i klassen. God klasseledelse går ut på at man er en tydelig leder, samtidig som man må være en god og trygg voksenperson. Gode relasjoner til klassen og hver enkelt elev er veldig viktig når det kommer til god klasseledelse. Som klasseleder må en vise klart og tydelig hvordan man vil ha det i klasserommet, hvilke forventninger en har til elevene sine, og man må etablere strukturer, regler og rutiner i klasserommet. Dette kan være med på å bidra til å skape et godt og trygt klassemiljø, som støtter og legger til rette for god faglig og sosial læring. Et godt skole-hjem samarbeid er svært viktig for en optimal klasseledelse og et godt klassemiljø. En ting jeg i tillegg synes er svært viktig som klasseleder er å ”ta” elevene når de gjør noe bra! Det kan av og til være lett å kommentere hvis de gjør noe galt, men legg heller vekt på å rose elevene når de fortjener det.

Samarbeid i team er helt avgjørende for at jeg skal trives i min jobb som lærer! Det å vite at en ikke er alene som lærere, men har et kollegiet en kan støtte seg på og få hjelp hvis en trenger det. I et godt samarbeid med kolleger kan man dele erfaringer, hjelpe hverandre, lære av hverandre, veilede og støtte hverandre. Dette vil være med på å skape et fellesskap i skolen. En god og velfungerende skolekultur hvor hele organisasjonen jobber sammen som et team, vil også virke positivt inn på elevene!

Jeg ser for meg at jeg har matematikk undervisning på niende trinn. Når elevene kommer inn, har jeg allerede tegnet en likebeint trekant og skrevet målet for uken på tavla: ”Jeg kan bruke Pytagoras til å regne ut lengden av hypotenusen og lengden av én av katetene i en likebeint trekant” (utgangspunkt fra kompetansemål – udir.no). Jeg har tegnet og skrevet på tavla før elevene kommer inn, for å skape nysgjerrighet og undring blant elevene.

Jeg starter timen med å lese opp målet for uken. Deretter snakker jeg med elevene om de vet hva Pytagoras er, og hva det brukes til. Etter dette forteller jeg elevene at summen av arealet til katetene på en likebeint trekant blir arealet til hypotenusen. Deretter viser jeg de dette ved tegningen jeg har laget på tavla.

Jeg har 9 kvadrater som er klippet ut i gule lapper, og 16 kvadrater som er klippet ut i blåe lapper. Jeg setter de gule kvadratene inn i kvadratet til det ene kateten på 3 cm, og de blåe lappene inn i arealet til kateten på 4 cm. Deretter gjentar jeg det jeg sa i starten med at summen av arealene til katetene er lik arealet til hypotenusen. Jeg får hjelp av en elev til å flytte de gule og blå kvadratene over i arealet til hypotenusen. Jeg spør elevene undrende om de tror at alle de lappene får plass i arealet til hypotenusen. Vi finner ut at dette stemmer!

Jeg skriver opp setningene:

c² = b² + a²                  H² = K² + K²

Grunnen til at jeg viser begge setningene, er fordi jeg har opplevd tidligere at noen elever forstår den ene, mens andre forstår den andre bedre. Jeg forklarer setningene og viser i forhold til tegningen på tavla. Deretter setter jeg elevene i gang med noen oppgaver som omhandler dette. Jeg går rundt og hjelper elevene. Etter dette går vi igjennom et par oppgaver som jeg har lagt merke til at noen elever har strevet litt med.

Til slutt deler jeg ut en post-it lapp til hver elev, og skriver en oppgave på tavla. Alle elevene skal skrive navnet sitt på lappen og gjøre oppgaven på den. Jeg synes dette er en veldig grei måte å sjekke om elevene har forstått det vi har drevet med i timen eller ikke. Hvis jeg legger merke til noen misoppfatninger på post-it lappene, kan jeg avklare disse neste matematikktime.

Jeg avslutter timen med å spørre eleven hva de har lært denne timen. Vi ser på målet på tavla, og snakker sammen om vi har nådd dette!