{"id":8,"date":"2024-02-02T14:01:39","date_gmt":"2024-02-02T13:01:39","guid":{"rendered":"https:\/\/home.uia.no\/andeoh15\/?p=8"},"modified":"2024-02-02T14:01:39","modified_gmt":"2024-02-02T13:01:39","slug":"nabosprak-og-nabosprakundervisning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/andeoh15\/2024\/02\/02\/nabosprak-og-nabosprakundervisning\/","title":{"rendered":"Nabospr\u00e5k og Nabospr\u00e5kundervisning"},"content":{"rendered":"\n

Norden i skolen<\/strong>. Dette er tittelen p\u00e5 en nettbasert l\u00e6ringsressurs som jeg h\u00f8yst vil anbefale for \u00e5 gj\u00f8re elevene i norske skoler bedre kjent med v\u00e5re nabospr\u00e5k, og historien av v\u00e5rt eget. Men! Hvorfor i all verden skal vi legge opp til undervisning der vi l\u00e6rer om svensk, dansk og andre spr\u00e5k i Norden? Dette kan jeg fortelle deg at det er flere grunner for, men en ting er jeg sikker p\u00e5 at de fleste kjenner seg igjen i. Kommunikasjon. Om du har v\u00e6rt p\u00e5 ferie i Skandinavia og havnet i hyggelig prat med enten en svenske eller danske regner jeg med at du tidvis har hatt problemer med \u00e5 forst\u00e5 hva som har blitt sagt. Det har hvertfall jeg! Dette kan i mange tilfeller f\u00f8re til at en tar i bruk det mer unisone spr\u00e5ket engelsk for at begge parter skal havne mer p\u00e5 b\u00f8lgelengde gjennom samtalen. Dette fenomenet kaller vi lingua franca. «Lingua franca betegener et spr\u00e5k som blir benyttet i en kommunikasjonssituasjon der ingen av partene kan hverandres morsm\u00e5l<\/em>« <\/em>(H\u00e5rstad, 2022, s. 12). Engelsk blir brukt som lingua franca verden over, men er det ikke litt rart \u00e5 m\u00e5tte bruke engelsk for at kommunikasjonen skal g\u00e5 flytende n\u00e5r en prater med mennesker fra v\u00e5re naboland? Det synes hvertfall jeg, og det er jeg p\u00e5 ingen som helst m\u00e5te alene om.<\/p>\n\n\n\n

Det blir i dag sett p\u00e5 som viktig \u00e5 kunne benytte sitt eget morsm\u00e5l i kommunikasjon med andre skandinaver. Dette gir verdi i forhold til at det bor omtrent 20 millioner mennesker i Skandinavia, samtidig som norsk, dansk og svensk har det samme spr\u00e5klige opphavet. Dette viser seg gjennom at spr\u00e5kene har mange likhetstrekk, som gj\u00f8r at spr\u00e5kforst\u00e5elsen mellom landene i Skandinavia er mye kortere. Om vi p\u00e5 tvers av landegrensene lykkes med \u00e5 opprettholde og forh\u00e5pentligvis utvikle den spr\u00e5klige forst\u00e5elsen oss i mellom kan vi danne et felles skandinavisk spr\u00e5ksamfunn. Det \u00e5 kunne bruke sitt morsm\u00e5l vil bety mye i forhold til \u00e5 f\u00f8le seg trygg og velformulert i samtale med v\u00e5re naboer, og p\u00e5 den m\u00e5ten unng\u00e5r vi ogs\u00e5 \u00e5 m\u00e5tte benytte engelsk for forst\u00e5elsens skyld (H\u00e5rstad, 2022, s. 11). Dette kaller vi for ettspr\u00e5kprinsippet. Ettspr\u00e5kprinsippet inneb\u00e6rer at enhver skandinav normalt bruker sitt eget morsm\u00e5l i samtale med personer fra de \u00f8vrige landa i Skandinavia. I stedet for \u00e5 veksle mellom tre spr\u00e5k holder alts\u00e5 den enkelte seg til ett spr\u00e5k uavhengig av hvilket (skandinavisk) spr\u00e5k samtalepartneren bruker<\/em> (H\u00e5rstad, 2022, s. 12). Dette er jo noe som \u00e5penbart kan skape en fellesskapsf\u00f8lelse p\u00e5 tvers av Skandinavia sine grenser, og som kan v\u00e6re fruktbart med tanke p\u00e5 tilh\u00f8righet og kultur for oss i nord. For \u00e5 f\u00e5 til denne felles forst\u00e5elsen av «skandinavisk» innenfor spr\u00e5ket m\u00e5 det grunnleggende begynne i skolen. <\/p>\n\n\n\n

Helsingforsavtalen fra 1962 var med p\u00e5 \u00e5 dyrke frem kulturutveksling og spr\u00e5kforst\u00e5else mellom landene i Norden. If\u00f8lge (H\u00e5rstad, 2022) var et av momentene i denne avtalen at utdanninga i skolene ogs\u00e5 skulle omfatte undervisning om spr\u00e5k og kultur i de \u00f8vrige Nordiske land. Dette ble videref\u00f8rt i en deklarasjon fra 2006 der et av m\u00e5lene var at alle nordboere skal kunne kommunisere med hverandre, prim\u00e6rt p\u00e5 et skandinavisk spr\u00e5k. I den gjeldende l\u00e6replanen for norsk, Kunnskapsl\u00f8ftet 2020, blir svensk og dansk eksplisitt nevnt i et av norskfagets kjerneelementer, nemlig «Tekst i kontekst». Her blir det sl\u00e5tt fast at nabospr\u00e5ka skal v\u00e6re representert i det utvalget av tekster som elevene skal utforske og reflektere over (H\u00e5rstad, s. 55, 2022). <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Som et ledd innenfor dette vil jeg si at l\u00e6ringsplattformen Norden i skolen kan v\u00e6re et fint verkt\u00f8y. Dette er en nettbasert undervisningsplattform som inneholder faglig materiale fra grunnskolen til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og som er forankret i de nordiske landenes l\u00e6replaner og kunnskapsm\u00e5l (Norden i Skolen<\/a>, 2024). Plattformen best\u00e5r av mange elementer som kan fremme og utvikle elevenes kunnskap om nabolands spr\u00e5k og historie. En har i tillegg til et bredt spekter av undervisningsmateriale mulighet til \u00e5 skaffe seg vennskapsklasser fra andre nordiske land. En kan ta del i skolechat med andre elever p\u00e5 norsk, dansk og svensk. En har ogs\u00e5 tilgang til en lydordbok der en kan skrive ord p\u00e5 for eksempel norsk for s\u00e5 \u00e5 f\u00e5 oversatt til henholdsvis dansk og svensk. Da vil en ogs\u00e5 f\u00e5 eksempel p\u00e5 ulike setninger der ordet en s\u00f8ker p\u00e5 kan bli brukt i tekst. Jeg vil videre gi en kort presentasjon av undervisningsmaterialet, samt noen av de ulike elementene en kan ta i bruk for \u00e5 kunne bli kjent med og kommunisere med andre skoleelever i Norden. <\/p>\n\n\n\n

Det er variert utvalg av undervisningsmateriale \u00e5 velge mellom p\u00e5 Norden i skolen, og materialet er delt inn etter hvilket trinn elevene g\u00e5r p\u00e5. Plattformen tar for seg faglig innhold innenfor spr\u00e5k, historie, samfunnsfag, naturfag, musikk og billedkunst. Det er et bredt utvalg av tema og arbeidsmetoder en kan ta i bruk innenfor forskjellige fag og noen av omr\u00e5dene med mest innhold omfatter nordisk litteratur og faktatekster. En har ogs\u00e5 tilgang p\u00e5 kortfilmer innenfor mange emner, samt et bredt utvalg av dokumentarfilmer fra flere hold og spr\u00e5k i Norden. En har ogs\u00e5 temapakker som «rent hav», «lille nord», og «Norden synger». Dette er aktuelle temapakker med et st\u00f8rre undervisningsmateriale som omfavner flere trinn med innhold som g\u00e5r under henholdsvis naturfag, spr\u00e5k og musikk. Temapakkene tar ogs\u00e5 for seg skriftlig og muntlig spr\u00e5kforst\u00e5else. Andre fokusomr\u00e5der innenfor l\u00e6ring p\u00e5 Norden i skolen er mellom annet kommunikasjon, nordisk litteraturforst\u00e5else, nordisk kulturforst\u00e5else, samt politiske problemstillinger i Norden. En har ogs\u00e5 en oversiktlig og god l\u00e6rerveiledning som en kan benytte seg av, samt aktivitetsforslag. Det er naturlig nok mye lytteoppgaver p\u00e5 nettstedet, i tillegg til lese- og skrivetrening. Det er ogs\u00e5 innslag av mange praktiske aktiviteter innenfor ulike fag og temaer der en kan jobbe med felles samarbeid i klassen s\u00e5 vel som det ordin\u00e6re faglige arbeidet p\u00e5 skjerm.<\/p>\n\n\n\n

L\u00e6ringsplattformen har en ressurs som heter vennskapsklasse. Dette er en god inngang til \u00e5 bli «kjent» med andre elever fra andre nordiske land. En slik relasjon kan \u00e5pne mange muligheter b\u00e5de faglig, kulturelt og sosialt (Norden i Skolen<\/a>, 2024). Dette kan virke veldig spennende for elevene og er en morsom og annerledes form for undervisning enn standard klasseromsaktivitet. Med denne ressursen kan en legge inn en «bestilling» der en skriver hvilket trinn en er p\u00e5, samt hvilket tema en har lyst til \u00e5 l\u00e6re mer om. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan vennskapsklasser i andre nordiske land hekte seg p\u00e5 vennskapsklasser som jobber med samme tema. Det ligger ogs\u00e5 ute forslag om aktiviteter som vennskapsklasser kan gjennomf\u00f8re sammen. Denne ressursen synes jeg virker veldig spennende med tanke p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re elevene kjent med nordisk kultur og spr\u00e5k p\u00e5 n\u00e6rt hold i samarbeid og dialog med andre skolelever fra Norden. En har ogs\u00e5 skolechat som blir organisert p\u00e5 bestemte datoer. Her vil en kunne snakke med andre elever p\u00e5 tvers av landegrensene. Dette er ogs\u00e5 en annerledes og morsom m\u00e5te \u00e5 bli kjent med nabospr\u00e5k p\u00e5 gjennom kommunikasjon med svenske eller danske skoleelever p\u00e5 skjerm. <\/p>\n\n\n\n

Undervisningsoppleggene og ressursene til Norden i skolen er godt tilrettelagt for \u00e5 kunne jobbe med nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning. Det er ressurser som dekker flere kompetansem\u00e5l i norsk, deriblant f\u00f8lgende etter 7. trinn:<\/p>\n\n\n\n

-Lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skj\u00f8nnlitteratur og sakprosa p\u00e5 bokm\u00e5l og nynorsk, svensk og dansk og samtale om form\u00e5l, form og innhold<\/em><\/p>\n\n\n\n

–Sammenligne\u00a0talespr\u00e5k i n\u00e6rmilj\u00f8et med andre talespr\u00e5kvarianter i Norge og med nabospr\u00e5k<\/em><\/p>\n\n\n\n

–Utforske\u00a0og\u00a0reflektere\u00a0over sammenhengen mellom spr\u00e5k og identitet<\/em> (Utdanningsdirektoratet, 2020).<\/p>\n\n\n\n

En kan ogs\u00e5 jobbe tverrfaglig gjennom temapakken «rent hav». Her kan en eksempelvis dra inn element innenfor norsk, samfunnsfag og naturfag. En kan jobbe med tverrfaglige tema som folkehelse og livsmestring. I norsk vil det i stor grad handle om \u00e5 utvikle evnen til \u00e5 uttrykke seg muntlig og skriftlig, og gjennom vennskapsklasse og skolechat har en jo en unik mulighet til \u00e5 kunne gj\u00f8re akkurat det! En kan jobbe med b\u00e6rekraftig utvikling p\u00e5 l\u00e6ringsplattformen som klasse, eller som et utvalgt tema ved \u00e5 knytte seg til en vennskapsklasse fra et annet land. Det finnes mange muligheter og utvalget er godt. Ved \u00e5 opprette vennskapsklasse med valgt tema kan en samarbeide p\u00e5 tvers av grensene og samtidig \u00e5pne nye faglige horisonter. I forhold til kjerneelementer har en jo masse innhold som st\u00e5r i forhold til «Tekst i kontekst» i og med at en har god tilgang til svensk og dansk litteratur.<\/p>\n\n\n\n

Vil du jobbe med nabospr\u00e5k og gj\u00f8re elevene dine kjent med v\u00e5re nabolands kultur?<\/p>\n\n\n\n

Ta i bruk Norden i skolen<\/strong> da vel!<\/p>\n\n\n\n

Kilder<\/strong><\/p>\n\n\n\n

H\u00e5rstad. S. 2022. Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning<\/em>. (2. utg.). Cappelen Damm.<\/p>\n\n\n\n

Norden i skolen. 2024. [Norden i Skolen \u2013 Bokm\u00e5l<\/a>]<\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. 2020. Kompetans<\/em>em\u00e5l og vurdering (NOR01-06). [Kompetansem\u00e5l etter 7. trinn – L\u00e6replan i norsk (NOR01-06) | udir.no<\/a>]<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Norden i skolen. Dette er tittelen p\u00e5 en nettbasert l\u00e6ringsressurs som jeg h\u00f8yst vil anbefale for \u00e5 gj\u00f8re elevene i norske skoler bedre kjent med v\u00e5re nabospr\u00e5k, og historien av v\u00e5rt eget. Men! Hvorfor i all verden skal vi legge … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3728,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/andeoh15\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/andeoh15\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/andeoh15\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/andeoh15\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3728"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/andeoh15\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/home.uia.no\/andeoh15\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":22,"href":"https:\/\/home.uia.no\/andeoh15\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8\/revisions\/22"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/andeoh15\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/andeoh15\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/andeoh15\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}