Fotografiet er en novelle fra boka Hva skjedde med Miriam. Med utgangspunkt i et fotografi av en jente, har syv ungdoms forfattere skrevet hver sin novelle om denne jentas skjebne. Fotografiet som jeg skal omtale her er skrevet av Tormod Haugen. Mer om novellene og hvem som har skrevet dem kan du lese om her
Tormod Haugen (1945 – 2008) har sin opprinnelse fra Trysil, men bodde hele sitt voksne liv i hovedstaden. Han debuterte som forfatter i 1973 med boka Ikke som i fjor. Siden debuten har han skrevet mange bøker både for ungdom og voksne, med hovedvekt på bøker for ungdom. I løpet av sitt forfatterskap har Haugen mottatt en rekke priser og blitt oversatt til over 20 språk. Blant annet ble han tildelt H.C. Andersen prisen, som er en internasjonal barnebok pris i 1990.
Mer om Tormod Haugen og hans forfatterskap finner du her
Handlingen utspiller seg i Oslo på begynnelsen av 1900 tallet. Hovedpersonen er 18 år gamle Miriam. Hun kommer fra et møblert hjem på vestkanten. Som seg hør og bør på den tiden er mor hjemmeværende, mens far er familiens forsørger. Foreldrene er på mange måter overbeskyttende ovenfor Miriam, som også er enebarn. På 1900 tallet var det i større grad enn i dag forventet at barn skulle adlyde foreldrene. Utad oser fasaden av velstand og vellykkethet, men innad opplever vi Miriam i sterk opposisjon til sine foreldre. Nattestid forlater hun huset og møter en gutt, Peter. Miriam og Peter tiltrekkes av hverandre, men i novellens avslutningsfase viser det seg at Peter svikter Miriam og utnytter hennes svakhet for han.
Historien om Miriam inneholder flere element som kjennetegner novellens form. Blant annet er få personer involvert. I Fotografiet møter vi Miriam, mor, far, bestemoren og den døde gutten Peter. Et annet kjennetegn er at handlingen foregår over et kort tidsrom, i denne sammenheng snakker vi om to netter. Novellen er og sentret om få hendelser. Her omtales foreldrenes væremåte ovenfor Miriam, samt hennes møter med Peter. Det spesielle øyeblikket er og viktig. «Det hadde aldri vært en drøm, eller kanskje drømmen hadde vært virkelig?» Dette er forfatterens beskrivelse av Miriams tanker etter det første møte med Peter. Det er drømmen som bryter inn i virkeligheten. Kunne det virkelig være sant at hun hadde møtt en gutt, om natten, ute i deres egen hage? Videre følger handlingen en spenningskurve med vendepunkt og løsning som har et snev av overraskelse i seg. I Fotografiet er det Miriams «ulovlige» tilnærming til Peter som bygger opp spenningen. Her beskrives romantikk og forbudt kjærlighet mellom to mennesker. I avslutningsfasen opplever leseren at Miriam på et vis har blitt «lurt» av Peter. Noe overraskende har hun tatt hans plass i fotografiet på veggen, mens Peter går fri ute i den virkelige verden.
Når vi kommer til tematikken er et av temaene som tas opp kjærlighet. Jeg blir mer enn et bilde og en gravstein når noen ser meg, liker meg og …. elsker meg. – Ja, sa hun, – jeg elsker deg. Handlingen dreier seg mye om hvordan Miriam opplever møtene med Peter. Det er spenning, mystikk, romantikk og forelskelse. Hun er villig til å gi slipp på alt for Peter. Et annet tema vi finner i Fotografiet er Miriams opposisjon til foreldrene. Hun elsket foreldrene, men hun trodde ikke de elsket henne like høyt tilbake. Det var som om alt de ville for henne var mest for deres egen skyld. Miriam syntes foreldrene er strenge og står for verdier hun ikke identifiserer seg med. For eksempel mener faren at piker skal være piker og forberede seg på mann, hjem og barn. Dette sammenfaller ikke med det livet Miriam ser for seg. Hennes tanker opponerer mot tankene foreldrene, og kanskje særlig faren har. Man kan og si at novellen handler om løsrivelse. Moren passet alltid nøye på henne. Miriam syntes det ble slitsomt. Hun fikk aldri være i fred. Miriam ønsker å erfare selv, utvikle seg til et selvstendig individ basert på egne erfaringer, ikke det moren eller faren har fortalt eller oppdratt henne til.
Jeg tror både tematikken og oppbyggingen i Fotografiet kan appellere til unge lesere. Novellen begynner realistisk, men møtet med Peter fra bilde på veggen forteller leseren at det realistiske forsvinner i møte med en annen verden. Det har vist seg at fortellinger om det fantastiske der virkeligheten møter en «annen verden» har høstet stor suksess blant unge lesere. Som eksempel på dette kan både Twilight og Sirkelen nevnes. Begge deler filmatiserte bokserier med mange tilhengere over hele verden.
Selv om handlingen i boka utspinner seg tidlig på 1900 tallet er et tema som forelskelse og kanskje ulykkelig kjærlighet like dagsaktuelt i 2017. Det samme gjelder løsrivelsen fra foreldrene og leiting etter egen identitet. Dette er noe alle ungdommer i større eller mindre grad må igjennom. Novellen inneholder derfor flere tema ungdom kan identifisere seg med og kjenne seg igjen i. Rammen for litterære diskusjoner er lagt om en velger å bruke Fotografiet i undervisningssammenheng. I tillegg kan den åpne slutten kanskje skape en nysgjerrighet og sette fantasien i sving hos noen? «Hvordan gikk med Miriam og Peter?»
Om jeg skal peke på noe negativt, vil det være at novellen som form er lite utbredt i populistisk sammenheng. Det vil derfor ikke være det første ungdom ser etter på biblioteket. Som en direkte konsekvens av dette tror jeg nedslagsfeltet og antall lesere vil begrense seg om novellen ikke benyttes i skolesammenheng.
Portrett av Tormod Haugen
Hei!
Jeg synes innlegget ditt er interessant å lese; det det får fram flere viktige trekk ved Haugens novelle, synes jeg. Du peker på det stengte og tvangspregede ved Miriams tilværelse, lengselen etter løsrivelse og frihet, kjærlighetsopplevelsen. Samtidig går du i liten grad inn på det mest oppsiktsvekkende ved denne novella, nemlig det fantastiske og den funksjonen det har. Kanskje vil du foretrekke at dette kan stå åpent, og at åpenhet er noe som bør bevares på slike punkt, også i forholdet mellom lærere og elever?
Jeg har ingen klar tolkning av det fantastiske sjøl, men jeg ser jo at noe viktig som kommer opp der «passer» med den konflikten hun står i – nemlig forholdet mellom frihet og tvang. Det å være låst i familibildet speiler på en måte det å være låst i familien og konvensjonene der, slik Miriam er. Og skuffelsen hun opplever med Peter speiler sårbarheten hennes i frihetslengselen – det er noe sensitivt og sart over henne som er påtakelig. Så for meg virker det som om det fantastiske i novella fungerer som en slags speiling eller projisering av Miriams livssituasjon, en fortsettelse av hennes indre liv, og drømmene.
Hilsen Svein S.
Du har pekt på flere interessante ting ved «Fotografiet», og jeg er helt enig i at den er full av rom for litterære samtaler og diskusjoner. Som lærer og skolebibliotekansvarlig ser jeg helt klart at det vil være enklere å formidle den i klasserommet enn i biblioteket. Men kanskje vil det etter hvert gi ringvirkninger dersom de formidles på en god måte i klasserommet. Da tenker jeg imidlertid at det også er viktig at vi ikke overanalyserer og ødelegger leseopplevelsen for elevene, for jeg tror tendensen vi har til å jobbe og tolke «i stykker» noveller i klasserommet, gjør ungdommene motløse med tanke på å oppsøke noveller på egen hånd. Samtidig er det jo så mye interessant å snakke om her, at man absolutt må ta tak i noe av det. Det er alltid en vanskelig balansegang når man skal jobbe med litteratur i klasserommet.
Hei!
Jeg synes du gir en veldig god gjennomgang av sentrale novelle-trekk i Fotografiet. Det er også interessant det du skriver om at novellen er dagsaktuell på tross av at handlingen foregår på 1900-tallet. Og at det både er på grunn av tematikken, men også på grunn av en oppbygning som appellerer til unge lesere «…der virkeligheten møter en «annen verden»».
Jeg tror også det er sant som du skriver at noveller ikke er det første ungdom ser etter på biblioteket. Det er synd, men desto mer viktig at novellene blir formidlet på en god måte og at de også blir brukt i skolesammenheng.
Mvh Ida