Her skal jeg gi en omtale av og kommentar til faglige og/eller fagdidaktiske perspektivet på nabospråkundervisning som kommer fram til Foreningen Nordens nettside. Det vil bli gitt en omtale og kommentar til det faglige og/eller fagdidaktiske perspektivet på nabospråkundervisningen som kommer frem på nettsiden. Foreningens nettside vil bli koplet mot gjeldende læreplan og kompetansemål på mellomtrinnet. Underveis vil personlige synspunkter komme til syne.

Læreplanen i norsk skole har flere konkrete kompetansemål knyttet til nabospråklæring. Etter fjerde årstrinn skal elevene sammenlikne ord og uttrykk i norsk og andre språk. Etter 7. trinn skal elevene lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold. Videre skal de kunne sammenlikne talespråk i nærmiljøet med andre talespråkvarianter i Norge og med nabospråk. (Utdanningsdirektoratet, 2020).

Foreningen Norden er en partipolitisk uavhengig organisasjon som tar sikte på å styrke og utvikle et samarbeid for alle som bor i Norden. (Foreningen Norden, u.å.). Foreningen ønsker gjennom arbeidet sitt å gjøre Norden til en dynamisk og nyskapende region. Gjennom foreningens tre hjertesaker, Nordisk integrasjon, Ja til skandinavisk og Nordisk transportplan, ønsker de å gjøre Norden til et av verdens best integrerte regioner.

Når det er snakk om  nabospråk, er det de skandinaviske landene som jeg først og fremst tenker på. Selv om vi er naboer med både Finland og Russland, er er den lingvistiske avstanden mellom landene så stor at det må til grundigere studier for å kunne forstå hverandre. Når det gjelder Danmark og Sverige så blir det helt annerledes. Dette er de egentlige nabospråkene våre og det er mye på grunn av vår felles historie og kultur. Det har vært jobbet hardt for et fellesskap i Norden på tross av konflikter og ulikheter mellom landene uten at jeg skal gå noe mer inn på historien. Likevel er det ikke noe overraskende at det er noen forskjeller mellom de skandinaviske språkene, men jeg skal ikke gå så mye inn på de språklige forskjellene i denne oppgaven. Det er nok ingen myte ved nabospråkforståelse at nordmenn forstår best og blir best forstått. Dette fremkommer av flere undersøkelse i alle de skandinaviske landene. Men hvorfor er det slik? Norsk er et språk som på mange vis befinner seg mellom dansk og svensk. Ordforrådet ligger nær dansk, men uttalen ligger nær svensk. Rent lingvistisk er norsk i en slags mellomposisjon mellom dansk og svensk. På grunn av historiske forhold har norsk, særlig bokmål, veldig store deler av ordforrådet sitt til felles med dansk. Dessuten har vi veldig mye lydlig, altså uttalemessig, til felles med svensk (Hårstad, 2017, s.29). Dermed får vi en del kodestøy mellom de skandinaviske landene. I hovedsak ligger kodestøyen mellom norsk og dansk på det fonetiske nivået, og mellom norsk og svensk dreier det seg i stor grad om ordforrådet. I forbindelsen med kodestøyen mellom norsk og svensk oppstår det også en del «falske venner». Det at ordene staves nesten helt likt, men har en helt annen betydning, kan gjøre at det lett oppstår misforståelser og feiltolkninger.

I tidsskrift Bedre skole, skriver Stian Hårstad at det må være opplagt at skolen må åpne opp for læring om andre språk enn norsk i norskfaget, men at tendensen likevel er at en del lærere har et litt dårlig sidesyn og gir det norske språket all plassen (Bedre Skole 4, 2015, s.28). Han mener her at for mange lærer ikke tar nabospråket vårt på alvor, samt at vi lærere kanskje ikke helt har sett hvilke språklige fordeler og nytte arbeid med dansk og svensk innebærer. Vi må passe på slik at vi ikke har en for sterk monolingvalisme i norskfaget, men at vi også kan erfare at det å arbeide med dansk og svensk gir gode muligheter til å utvikle språklig bevissthet, og at slike ferdigheter også kan være nyttige når du skal lære fremmedspråk (Bedre Skole 4, 2015, s.28). Vi kan altså rett og slett bli bedre i norsk ved å få en bedre innsikt i nabospråka. Videre er det absolutt tenkelig at den metaspråklige kompetansen kan overføres til læring av andre språk (Hårstad, 2017, s. 14).

Foreningen Norden tilbyr et bredt utvalg av undervisningsmateriell. Materiellet kan enkelt bestilles på  uten ekstra kostnad. Dette gjør tilgangen på undervisningsmateriellet enkelt. Flere av undervisningsmateriellene jeg finner på nettsiden kan koples opp mot gjeldende læreplan. Eksempelvis tar undervisningsheftet «Bli kjent med Norden» opp sammenlikning av de skandinaviske språkene og generell fakta om Nordens felles historie og språk. Ifølge læreplanen i norsk skal som sagt elevene etter 7. trinn kunne: sammenlikne talespråk og talespråkvarianter i Norge og med andre nabospråk (Utdanningsdirektoratet, 2020). Nabospråkundervisningen har fokus på reseptive ferdigheter. Vi skal altså først og fremst oppøve de reseptive ferdighetene. Bruken av verb som «forstå», «lytte» og «lese» i kompetansemålene understreker nettopp dette. I den muntlige dimensjonen handler det om lytteforståelse, i den skriftlige dimensjonen handler det om leseforståelse  (Hårstad, 2017, s. 31). Det vil si mottakersidene ved språkbruk. Å lese, lytte og forstå. Hvis en sammenligner med fremmedspråkene, er det mest fokus på de produktive ferdighetene, som går på uttale og skriving.

Ifølge Hårstad, er en viktig målsetting med nabospråkarbeidet at elevene skal forstå hvor mye av den danske eller svenske teksten de forstår. På denne måten blir de bevisst på hvilken lingvistisk kompetanse de faktisk har. Videre presiseres det hvor viktig det er at elevene blir eksponert for et bredt utvalg av tekster. Når du går inn på Norden i skolen sin nettside, ligger det ute mange forskjellige tekster av de nordiske språkene. Nettsiden er bygd opp litt på samme måte som NRK Skole sin nettside, der du kan gå inn og avgrense søkene dine.

Fig 1. Undervisningsmateriale fra Norden i skolen.

Alle undervisningsoppleggene er nøye og godt beskrevet om hvordan du skal ta de i bruk. Et eksempel på dette er en metode som heter Trafikklysmetoden. Her er det en nøye beskrivelse av opplegget, forberedelse, materiale du trenger, relaterte sider, samt formålet med opplegget. Trafikklysmetoden er en form for lesing med vekst på kontrastering. Her kan elevene leke detektiver og fokusere på typografiske elementer og ordforskjeller (Hårstad, 2017, s.67).

Fig 2. Trafikklysmetoden fra Norden i skolen.

Kjerneelementene i norskfaget er svært aktuelt å trekke frem i arbeidet med nabospråkundervisning. Her står det at elevene blant annet skal kunne utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre språk. (Utdanningsdirektoratet, 2020). Foreningen Norden tilbyr et utvalg av skjønnlitterære tekster, blant annet Mustafas kiosk og Gummi-Tarzan. Førstnevnte kommer også som lydbok. Dette ser jeg på som en fordel med tanke på tilpasset opplæring. Men denne boka med oppgavesett må du betale for.

Som lærer fungerer Foreningen Nordens nettside etter min mening utmerket godt i forberedelse og gjennomføring av undervisning knyttet til nabospråk. Nettsiden inneholder gode undervisningsopplegg, fakta om språk- og kultur og forslag til morsomme aktiviteter og oppgaver. Jeg synes nettsiden er enkel å bruke og finne frem på, og jeg ble inspirert til å ta med meg flere av undervisningsoppleggene inn i min nabospråkundervisning. Spesielt oppleggene under undervisningsmateriale synes jeg at de har samlet en hel del som vi lærere kan bruke.

Litteraturhenvisninger

Hårstad, S. (2017). Nabospråk og nabospråkundervisning (2. utg.). Cappelen Damm Akademisk.

Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i norsk (NOR01-06). Kjerneelementer. https://www.udir.no/lk20/nor01-06/kompetansemaal-og-vurdering/kv110?lang=nob

Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i norsk (NOR01-06). Kompetansemål og vurdering. Kompetansemål etter 7. trinn. https://www.udir.no/lk20/nor01-06/kompetansemaal-og-vurdering/kv110

Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i norsk (NOR01-06). Kompetansemål og vurdering. Kompetansemål etter 4. trinn. https://www.udir.no/lk20/nor01-06/kompetansemaal-og-vurdering/kv109

Foreningen Norden. (u.å.) https://www.norden.no/aktiviteter/norden-i-undervisning

Bedre skole, (2015, Nr. 4.). Tidsskrift for lærere og skoleledere. Utdanningsforbundet.

Foreningen Norden. Undervisningsmateriale fra Norden i skolen.https://nordeniskolen.org/nb/aktivitetsforslag/trafikklysmetoden/

Forening Norden. Trafikklysmetoden fra Norden i skolen.https://nordeniskolen.org/nb/undervisningsmateriale/