{"id":20,"date":"2026-04-22T17:17:39","date_gmt":"2026-04-22T16:17:39","guid":{"rendered":"https:\/\/home.uia.no\/andrrh12\/?p=20"},"modified":"2026-05-06T21:37:05","modified_gmt":"2026-05-06T20:37:05","slug":"nabosprak-ein-analyse-av-aktuelle-ressursar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/andrrh12\/2026\/04\/22\/nabosprak-ein-analyse-av-aktuelle-ressursar\/","title":{"rendered":"Gode nettressursar for \u00e5 undervise om nabospr\u00e5k i skulen"},"content":{"rendered":"\n

Slit du med \u00e5 engasjere elevane i nabospr\u00e5ka? Eller treng du som l\u00e6rar sj\u00f8lv inspirasjon p\u00e5 feltet? D\u00e5 har eg gode nyheiter! Det finst fleire gode (og gratis!) nettressursar der ute som ein kan ta i bruk for \u00e5 lage inspirerande undervisning om nabospr\u00e5ka v\u00e5re. Eg har valt \u00e5 trekkje fram dei to som eg sj\u00f8lv synest var best, nemleg nordeniskolen.org <\/a>(Norden i Skolen, u.\u00e5.) og <\/a>https:\/\/www.virksommeord.no\/talene-som-formet-skandinavia<\/a> (Virksomme ord, 2023). Eg vil f\u00f8rst gjere ein analyse av ressursane der eg vil trekkje inn kjernelementa, tverrfaglege tema og kompetansem\u00e5la i norsk etter 7. trinn, i tillegg til relevant didaktisk litteratur. Deretter vil eg vise meir konkret korleis ein som l\u00e6rar kan ta ressursane best i bruk.<\/p>\n\n\n\n

Analyse av ressursane<\/h2>\n\n\n\n

F\u00f8rst litt om Virksomme ord<\/em>. Nettsida inneheld lenker til talar som har vore med \u00e5 forme politikk og samfunn i Skandinavia, til d\u00f8mes talen til Jens Stoltenberg etter 22. juli 2011, talen til den danske programleiaren Sofie Linde om #metoo og talen til Sveriges tidlegare statsminister Per Albin Hanssons om korleis det skandinaviske samfunnet b\u00f8r sj\u00e5 ut. Dette er ein god ressursside for \u00e5 gi elevar tilgang til autentiske nabospr\u00e5ktekstar \u00e5 arbeide med, noko Stian H\u00e5rstad i fagboka Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning <\/em>trekkjer fram som viktig for \u00e5 utvikle forst\u00e5inga (H\u00e5rstad, 2021, s. 64). Det gir \u00f2g elevane ein god mogelegheit \u00e5 arbeide med nabospr\u00e5ka med ein s\u00e5kalla \u201ctop-down\u201d-metode. Det handlar om \u00e5 arbeide med meininga i sj\u00f8lve teksten for \u00e5 tette hol i ordforr\u00e5det, framfor \u00e5 arbeide detaljert med enkeltord (H\u00e5rstad, 2021, s. 59). Dette er \u00f2g i tr\u00e5d med kjerneelementet i LK 20 kor det st\u00e5r at elevane skal \u00ab[\u2026]utforske og reflektere over skj\u00f8nnlitteratur og sakprosa p\u00e5 bokm\u00e5l og nynorsk, p\u00e5 svensk og dansk […]\u00bb (NOR01-07<\/em>). Ettersom fleire av talane har eit aktivistisk preg er det difor ogs\u00e5 mogleg \u00e5 flette inn det tverrfaglege temaet Demokrati og medborarskap<\/em>, spesielt den delen som omhandler ytingsfridom og menneskerettar (Kunnskapsdepartementet, 2017), noko som igjen kan l\u00f8fte fram likheiter i samfunn og verdiar mellom dei nordiske landa og p\u00e5 den m\u00e5ten skape positive holdningar til nabospr\u00e5ka.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Sofie Linde som talar om #metoo (bilde henta fr\u00e5 https:\/\/www.information.dk\/debat<\/a>, 05.05.26)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Norden i skolen <\/em>er ei nettside som inneheld ressursar for heile grunnskulen og vidareg\u00e5ande. Her har dei litteratur, kortfilmar, dokumentarfilmar og aktivitetar, og utover norskfaget finst det \u00f2g opplegg til dei fleste andre fag. Mange av ressursane, spesielt kortfilmane, inneheld \u00f2g oppg\u00e5veark og forslag til korleis ein kan arbeide med stoffet. Til d\u00f8mes den svenske filmen Infr\u00e5n akvariet <\/em>av Lina Berger (Norden i Skolen, u.\u00e5.). I samband med filmen er det publisert tre ulike sp\u00f8rsm\u00e5lskategoriar: i klassen <\/em>og i grupper<\/em>. Dei p\u00e5f\u00f8lgjande sp\u00f8rsm\u00e5la er d\u00e5 av ein slik karakter at dei passar til h\u00f8vevis plenumsdiskusjon i klassen og diskusjon i grupper. Desse sp\u00f8rsm\u00e5la er gode verkt\u00f8y for \u00e5 oppfylle kompetansem\u00e5let \u00absammenligne talespr\u00e5k i n\u00e6rmilj\u00f8et med andre talespr\u00e5kvarianter i Norge og med nabospr\u00e5k\u00bb (NOR01-07). Eit eksempel er refleksjonssp\u00f8rsm\u00e5let til klassen: \u00abHvordan var det \u00e5 se filmen p\u00e5 svensk? Var det lett eller vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hva de sa?\u00bb Eller gruppesp\u00f8rsm\u00e5let \u00abforklar med maks tre setninger hva filmen handler om\u00bb (Norden i Skolen, u.\u00e5.), som gir l\u00e6raren mogelegheit til \u00e5 kartleggje kor mykje elevane har f\u00e5tt med seg av filmen.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

I tillegg er det fleire sp\u00f8rsm\u00e5l som tar utgangspunkt i sj\u00f8lve handlinga og som vil vere med \u00e5 utvikle spr\u00e5kforst\u00e5inga til elevane. Elevane blir n\u00f8ydde til \u00e5 f\u00f8lja med og tolke kva som blir sagt, samt gruble over ord, uttrykk og frasar dei har utfordringar med \u00e5 forst\u00e5. Dette vil ikkje berre gjer dei betre i nabospr\u00e5ka, men ogs\u00e5 i norsk og spr\u00e5k generelt ettersom dei utvikler sin s\u00e5kalt metaspr\u00e5klig bevissthet, <\/em>som handlar om evna til \u00e5 sj\u00e5 spr\u00e5k b\u00e5de som form og innhold (H\u00e5rstad, 2021 s. 15).<\/em> Dei har ogs\u00e5 mykje praktisk retta undervisning der elevane blant anna skal lage flettekunstverk av strimla ark med motiv inspirert av kulturen i dei forskjellige nordiske landa (Norden i fletting, u.\u00e5.). Dette praktiske arbeidet legg opp til kontrastivt arbeid med spr\u00e5k og kultur, alts\u00e5 at ein samanliknar og sj\u00e5r p\u00e5 likskapar og skilnader og diskuterer desse. F\u00f8lgjande refleksjonssp\u00f8rsm\u00e5l vert trekte fram som utgangspunkt for kunsten: \u201cDiskuter hva som kjennetegner livet i Norden. Hvor er vi like, og hvor er vi forskjellige (til d\u00f8mes spr\u00e5k, natur, kultur osv.)?\u201d(Norden i fletting<\/em>, u.\u00e5.). Slik kontrastering er ein god m\u00e5te \u00e5 bli kjend med dei forskjellege spr\u00e5kkulturane p\u00e5 (H\u00e5rstad, 2021, s. 67)<\/p>\n\n\n\n

Korleis norskl\u00e6rare kan utnytte desse ressursane best mogleg<\/h2>\n\n\n\n

Begge ressursane eg har omtala i dette blogginnlegget er relevante for norskl\u00e6rarar. Virksomme ord<\/em> har fokus p\u00e5 retorikk og talar som har forma dei skandinaviske landa og er difor aktuell \u00e5 bruke for \u00e5 arbeide med spr\u00e5kforst\u00e5ing og gir elevane innsikt i kulturelle og samfunnsmessige kjenneteikn i dei andre skandinaviske landa. Dette er spesielt aktuelt i kjerneelementet tekst i kontekst (NOR01-07)<\/em>. Dei muntlege krava i kjerneelementa og kompetansem\u00e5la blir \u00f2g gjennomf\u00f8rt gjennom at elevane blir oppmodna til \u00e5 skrive og halde talar sj\u00f8lv.<\/p>\n\n\n\n

Norden i skolen <\/em>er den nettressursen eg meiner er den mest aktuelle, spesielt viss ein ikkje har arbeida s\u00e5 mykje med nabospr\u00e5k og \u00f8nskjer \u00e5 kome i gang. Her er det lett \u00e5 hoppe rett inn i eit opplegg utan \u00e5 m\u00e5tte kjenne nettsida noko s\u00e6rleg fr\u00e5 f\u00f8r. Eg er spesielt begeistra for kortfilmane. Dei set tankeprosessane i gang hos elevane, lar dei m\u00f8te \u201cteksten\u201d, som desse filmane i vid tyding er, med ein \u201ctop-down\u201d-tiln\u00e6rming. Elevane f\u00e5r arbeidde med nabospr\u00e5ka b\u00e5de direkte og indirekte ved \u00e5 m\u00e5tte svare p\u00e5 spr\u00e5klege og ikkje-spr\u00e5klege sp\u00f8rsm\u00e5l. <\/p>\n\n\n\n

Ei anna god mogelegheit i Norden i skolen <\/em>er \u00e5 finne under fana Vennskapsklasse<\/em>. Det g\u00e5r ut p\u00e5 at ein f\u00e5r seg ein vennskapsklasse i til d\u00f8mes Sverige, og kommuniserer med denne gjennom Zoom, e-post e.l. Ein finn mange praktiske tips til korleis ein kan gjennomf\u00f8re dette p\u00e5 sj\u00f8lve nettsida. H\u00e5rstad trekkjer dette frem som ein god m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 eit m\u00f8te med autentiske tekster p\u00e5 nabospr\u00e5ka (H\u00e5rstad, 2021, s. 66). I tillegg kan ein tenkje seg at dette er mykje meir spennande for elevane enn teksar dei finn i l\u00e6reb\u00f8kene. Kan hende dei blir s\u00e5 oppteken av \u00e5 byggje relasjonar at dei «gl\u00f8ymer» at dei l\u00e6rar. Ein slags «learning by doing» tiln\u00e6rming i god John Dewey-\u00e5nd (Imsen, 2017, s. 148). Personleg har eg stor tro p\u00e5 denne m\u00e5tan \u00e5 l\u00e6ra p\u00e5, der l\u00e6ringa p\u00e5 mange m\u00e5tar er eit «biprodukt «av aktiviteten.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Bilde generert av KI (Google Gemini)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Oppsummering<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det finst alts\u00e5 fleire gode l\u00e6ringsressursar der ute som ein enkelt kan ta i bruk i samband med nabospr\u00e5k i skulen. Mine to favorittar er som nemnt Norden i skolen<\/em> og Virksomme ord<\/em>. F\u00f8rstnemnde mykje p\u00e5 grunn av kortfilmane og dessutan opplegget kring vennskapsklassar. Sistnemnde p\u00e5 grunn av mogelegheita talane gir for \u00e5 oppdage det felles verdigrunnlaget vi har i Skandinavia, som igjen har potensial til \u00e5 vere haldningsskapande og gi elevane motivasjon til \u00e5 l\u00e6re nabospr\u00e5ka v\u00e5re betre. Som sagt finst det ogs\u00e5 mykje anna der ute, s\u00e5 eg oppmodar dykk \u00f2g til \u00e5 sjekke ut andre ressursar i tillegg til desse! Kanskje har du nokre andre favorittar enn meg? Kommenter gjerne!<\/p>\n\n\n\n

Litteraturliste<\/h2>\n\n\n\n

Kompetansem\u00e5l etter 7. Trinn\u2014L\u00e6replan i norsk (NOR01-07) | udir.no. (2024). Hentet 16. april 2026, fr\u00e5 https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-07\/kompetansemaal-og-vurdering\/kv919<\/p>\n\n\n\n

Kjerneelementer\u2014Norsk (NOR01\u201107) | udir.no. (2024). Hentet 16. april 2026, fr\u00e5 https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-07\/om-faget\/kjerneelementer<\/p>\n\n\n\n

Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen<\/em>. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020.<\/p>\n\n\n\n

Tverrfaglige temaer\u2014Norsk (NOR01\u201107) | udir.no. (2024). Hentet 16. april 2026, fr\u00e5 https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-07\/om-faget\/kjerneelementer<\/p>\n\n\n\n

H\u00e5rstad, S. (2021). Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning (2. utgave). Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n\n\n\n

Norden i Skolen. (u.\u00e5.). Innifr\u00e5n akvariet. Norden i Skolen. https:\/\/nordeniskolen.org\/nb\/undervisningsmateriale\/inifraan-akvariet<\/p>\n\n\n\n

Virksomme ord. (2023). Talene som formet Skandinavia. Virksomme ord. https:\/\/www.virksommeord.no\/talene-som-formet-skandinavia<\/p>\n\n\n\n


H\u00e5rstad, S. & Solheim, R. (2021). Flerspr\u00e5klighet i et nordisk perspektiv. I M.-A. Igland & M. Nyg\u00e5rd (Red.), Norsk 5\u201310: Spr\u00e5kboka (2. utg., s. 211\u2013229). Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n

Imsen, G. (2016). L\u00e6rerens verden: Innf\u00f8ring i generell didaktikk<\/em>. Universitetsforl. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Slit du med \u00e5 engasjere elevane i nabospr\u00e5ka? Eller treng du som l\u00e6rar sj\u00f8lv inspirasjon p\u00e5 feltet? D\u00e5 har eg gode nyheiter! Det finst fleire gode (og gratis!) nettressursar der ute som ein kan ta i bruk for \u00e5 lage … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3800,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/andrrh12\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/20"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/andrrh12\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/andrrh12\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/andrrh12\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3800"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/andrrh12\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=20"}],"version-history":[{"count":33,"href":"https:\/\/home.uia.no\/andrrh12\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/20\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":112,"href":"https:\/\/home.uia.no\/andrrh12\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/20\/revisions\/112"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/andrrh12\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=20"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/andrrh12\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=20"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/andrrh12\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=20"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}