{"id":20,"date":"2026-04-22T17:17:39","date_gmt":"2026-04-22T16:17:39","guid":{"rendered":"https:\/\/home.uia.no\/andrrh12\/?p=20"},"modified":"2026-04-22T17:29:56","modified_gmt":"2026-04-22T16:29:56","slug":"nabosprak-ein-analyse-av-aktuelle-ressursar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/andrrh12\/2026\/04\/22\/nabosprak-ein-analyse-av-aktuelle-ressursar\/","title":{"rendered":"Nabospr\u00e5k: Ein analyse av aktuelle ressursar"},"content":{"rendered":"\n

Nabospr\u00e5k er eit av dei mest oversj\u00e5dde fagfelta innanfor norskfaget. Dette til trass for at kjennskap til nabospr\u00e5ka v\u00e5re er p\u00e5vist \u00e5 vere sv\u00e6rt nyttig b\u00e5de p\u00e5 eit praktisk, sosialt og kulturelt plan med tanke p\u00e5 \u00e5 oppretthalde v\u00e5rt eigne lingua franca<\/em> (H\u00e5rstad, 2021 s. 11), alts\u00e5 v\u00e5rt eigne felles spr\u00e5k. I tillegg er det positivt for hjernens utvikling, og arbeid med flerspr\u00e5klighet generelt er bl.a. knytt til forebygging av demens (H\u00e5rstad & Solheim, 2021, s. 217). Fordelene er alts\u00e5 s\u00e5 mange og s\u00e5 viktige at ein ikkje kan la v\u00e6re \u00e5 lyfte fram v\u00e5re nabospr\u00e5k i norskfaget. Eg vil i dette blogginlegget sj\u00e5 p\u00e5 nokre nettressurser l\u00e6rarar kan bruke for \u00e5 arbeide med nabospr\u00e5k, og s\u00e5 vil eg spesielt trekkje fram og gi ein fagdidaktisk omtale den nettsida som eg meiner er den mest aktuell. Eg vil gjere dette med utgangspunkt i mellomtrinnet p\u00e5 barneskulen.<\/p>\n\n\n\n

Fagdidaktisk analyse av ressursane<\/h2>\n\n\n\n

F\u00f8rst litt om nettsida https:\/\/www.virksommeord.no\/<\/a> (Virksomme ord, 2023). Den inneheld lenker til talar som har vore med \u00e5 forme politikk og samfunn i Norden, til d\u00f8mes Jens Stoltenbers tale etter 22. juli 2011, den danske programleiar Sofie Lindes tale om #metoo (dansk) og Sveriges tidlegare statsminister Per Albin Hanssons om korleis det skandinaviske samfunnet b\u00f8r sj\u00e5 ut. Dette er ein god ressursside for \u00e5 gi elevar autentiske nabospr\u00e5kstekstar \u00e5 jobbe med, noko Stian H\u00e5rstad i fagboka Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning <\/em>trekkjer fram som viktig for \u00e5 utvikle forst\u00e5inga (H\u00e5rstad, 2021, s. 64). Det er ogs\u00e5 ein god mogelegheit for elevane \u00e5 arbeide med spr\u00e5ka med ein s\u00e5kalt \u201ctop-down\u201d-metode. Det g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 arbeide med meininga i sj\u00f8lve teksten for \u00e5 tette hol i ordforr\u00e5det, framfor \u00e5 jobbe veldig detaljert med enkeltord (H\u00e5rstad, 2021, s. 59). Dette er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med kjerneelementet i LK 20 hvor det st\u00e5r at elevane skal \u00ab[\u2026]utforske og reflektere over skj\u00f8nnlitteratur og sakprosa p\u00e5 bokm\u00e5l og nynorsk, p\u00e5 svensk og dansk […]\u00bb (NOR01-07<\/em>).\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Litt kort om nettsida www.sprogpiloter.org<\/a> , og d\u00e5 spesielt seksjonen www.sprogpiloter.org\/p\/blog-page.html<\/a> (Nordiske Sprogpiloter, n.d.). Ved f\u00f8rste augnekast gir dette inntrykk \u00e5 vera ei noks\u00e5 heimelaga nettside med enkelt design og kjente fontar. N\u00e5r ein utforskar sida vart det fort tydeleg at dens hovedverksemd er \u00e5 fremme nordisk spr\u00e5kleg samarbeid, fyrst og fremst gjennom eit \u00e5rlig kurs som utdannar s\u00e5kalte \u201cspr\u00e5kpilotar\u201d. Desse holdes i forskjellige nordiske byar kvart \u00e5r og utifr\u00e5 det eg har lest virker det veldig inspirerende. N\u00e5r det gjeldar ressursar s\u00e5 er ikkje dette ein ressursside i seg sj\u00f8lv, men linker til ekstrerne ressurser via sistnevnte side. Blant dei mest nyttige ressursene er eit spr\u00e5kspill, fagb\u00f8ker samt nettsida Norden i skolen <\/em>(Foreningen Norden, n.d.), som er ein ressurs eg skal sj\u00e5 litt vidare p\u00e5 no.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Norden i skolen <\/em>er ei nettside som inneheld ressursar for heile grunnskulen og vidareg\u00e5ande. Her har dei ting som litteratur, kortfilmar, dokumentarfilmar og aktivitetar, og utover norsfaget finnst det ogs\u00e5 opplegg til dei fleste andre fag. Monge av ressursane innheld ogs\u00e5 oppg\u00e5veark og forslag til korleis ein kan arbeide med stoffet. Dette gjeld spesielt kortfilmane. Ta til d\u00f8mes den svenske filmen Infr\u00e5n akvariet <\/em>av Lina Berger (Norden i Skolen, u.\u00e5.). I samband med filmen er det publisert tre ulike sp\u00f8rsm\u00e5lskategoriar: i klassen <\/em>og i grupper<\/em>. Dei p\u00e5f\u00f8lgande sp\u00f8rsm\u00e5la er d\u00e5 av ein slik karakter at dei passar til henholdsvis plenumsdiskusjon i klassen og diskusjon i grupper. Desse sp\u00f8rsm\u00e5la er gode verkt\u00f8y for \u00e5 oppfylle kompetansem\u00e5let \u00absammenligne talespr\u00e5k i n\u00e6rmilj\u00f8et med andre talespr\u00e5kvarianter i Norge og med nabospr\u00e5k\u00bb (NOR01-07)<\/em>. Eit eksempel er refleksjonssp\u00f8rsm\u00e5let til klassen: \u00abHvordan var det \u00e5 se filmen p\u00e5 svensk? Var det lett eller vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hva de sa?\u00bb Eller gruppesp\u00f8rsm\u00e5let \u00abforklar med maks tre setninger hva filmen handler om\u00bb, som gir l\u00e6raren mulighet til \u00e5 kartleggje kor mykje elevana har f\u00e5tt med seg av filmen.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Ellers er det fleire sp\u00f8rsm\u00e5l som tar utgangspunkt i sj\u00f8lve handlinga og som vil vere med \u00e5 utvikle elevanes spr\u00e5kforst\u00e5ing ettersom dei blir tvungen til \u00e5 f\u00f8lja med og tolke kva som blir sagt, samt gruble over ord, uttrykk og frasar dei har utfordringer med \u00e5 forst\u00e5. Dette vil ikkje bare gjer dei betre i nabospr\u00e5ka, men ogs\u00e5 i norsk og spr\u00e5k generelt ettersom de utvikler sin s\u00e5kalt metaspr\u00e5klig bevissthet, <\/em>som handler om evnen til \u00e5 se spr\u00e5k b\u00e5de som form og innhold (H\u00e5rstad, 2021 s. 15).<\/em> Dei har ogs\u00e5 mykje praktisk retta undervisning, bl.a. eit opplegg kor elevane skal lage flettekunstverk av strimla ark med motivar inspirert av kulturen i dei forskjellige nordiske landa (Norden i fletting, u.\u00e5.). Praktisk retta undervisning er noko som l\u00f8ftes fram i desse dager fordi det p\u00e5 eit generelt plan er behov for \u00e5 skapa eit alternativ til skjerm og mykje stillesitting, og i tillegg til \u00e5 ha den fordela av \u00e5 vera praktisk legger dette undervisningopplegget opp til kontrastivt arbeid med spr\u00e5k og kultur, alts\u00e5 at ein samanliknar og ser p\u00e5 likskapar og forskjellar og diskuterer desse. Det blir drege fram f\u00f8lgende refleksjonssp\u00f8rsm\u00e5l som utgangspunkt for kunsten: \u201cDiskuter hva som kjennetegner livet i Norden. Hvor er vi like, og hvor er vi forskjellige (til d\u00f8mes spr\u00e5k, natur, kultur osv.)?\u201d(Norden i fletting<\/em>, u.\u00e5.). Slik kontrastering er ein god m\u00e5te \u00e5 bli kjend med dei forskjellege spr\u00e5kkulturane p\u00e5 (H\u00e5rstad, 2021, s. 67)<\/p>\n\n\n\n

Korleis norskl\u00e6rare kan utnytte desse ressursane best mogleg<\/h2>\n\n\n\n

Alle tre ressursane eg har omtala i dette blogginnlegget er relevante for norskl\u00e6rarar. Virksomme ord,<\/em> med sitt fokus p\u00e5 retorikk og talar, er aktuell \u00e5 bruke for \u00e5 jobbe med spr\u00e5kforst\u00e5ing og gir samtidig elevane innsikt i kulturelle og samfunnsmessige kjennetegn i dei andre nordiske landa, ettersom talane som er trukket frem nettopp har dei kriteria for at dei har v\u00e6rt med \u00e5 forme dei nordiske landa. Dette er spesielt aktuelt i kjerneelementet tekst i kontekst (NOR01-07)<\/em>. I tillegg oppfordres elevar til \u00e5 skrive og holde taler sj\u00f8lve noko som kan bidra til \u00e5 oppfylle det muntlege fokuset som gjennomsyrar b\u00e5de kjernelementa og kompetansem\u00e5la.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Sprogpoliter <\/em>si styrke er kursing og nettverksbygging for l\u00e6rare og basert p\u00e5 kva eg har lest om tidligere spr\u00e5kpilotkurs som er holdt s\u00e5 verkar dette veldig inspirerande, og det \u00e5 skape engasjement for dei nordiske spr\u00e5ka blant l\u00e6rare er utvilsomt ein n\u00f8kkel for \u00e5 f\u00e5 engasjert elevane. Noko konkret eg kunne sj\u00e5 for meg at kunne kome ut av dette er \u00e5 etablere kontaktar fr\u00e5 andre skular i norden som ein kunne satt i gang brevveksling med. Alts\u00e5 at norske elevar\u00a0 blir brevvenner med en \u201cvenneklasse\u201d i f.eks. Sverige. H\u00e5rstad trekkjer dette frem som ein god m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 eit m\u00f8te med autentiske tekster p\u00e5 de nordiske spr\u00e5ka (H\u00e5rstad, 2021, s. 66).<\/p>\n\n\n\n

Norden i skolen <\/em>\u00a0er den nettressurser eg meiner er den mest aktuelle, spesielt viss ein ikkje har arbeida s\u00e5 mykje med nordiske spr\u00e5k og \u00f8nskjer \u00e5 kome i gang. Her er det lett \u00e5 hoppe rett inn i eit opplegg utan \u00e5 m\u00e5tte kjenne nettsida noko s\u00e6rleg fr\u00e5 f\u00f8r, noko som i mine \u00f8yne er eit stort pluss. Som l\u00e6rar er ein ofte pressa for tid, og jo l\u00e5gare terskel for \u00e5 sette seg inn i noko jo betre. Eg er spesielt begeistra for kortfilmane: Dei setter tankeprosessane i gang hos elevane, lar dei m\u00f8te \u201cteksten\u201d med ein \u201ctop-down\u201d-tiln\u00e6rming, og dei medf\u00f8lgande sp\u00f8rm\u00e5la er ypperlege b\u00e5de for \u00e5 reflektere direkte rundt det spr\u00e5klege, samt reflektere rundt andre sp\u00f8rsm\u00e5l som ogs\u00e5 vil gjere at elevane reflekterer inndirekte rundt nabospr\u00e5ka, ettersom ein m\u00e5 ha forst\u00e5tt ein god del for \u00e5 klare \u00e5 svara.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Ein kan oppsummera dei tre ressursane med ein fiskemetafor: Virsomme ord <\/em>er som er ein fisk som vart fanga, men ein m\u00e5 sl\u00f8ye sj\u00f8lv. Med Sprogpiloter <\/em>er ein sj\u00f8lv b\u00e5de fiskar og sl\u00f8yar: Innhaldet ligg der, men ein m\u00e5 jobba for \u00e5 f\u00e5 tak p\u00e5 det og bearbeide det (utenom dei ekstrerne ressursane sida linker til). Norden i skolen<\/em> har b\u00e5de fanga og sl\u00f8ya fisken for l\u00e6rarane. For dei fleste vil eg derfor anbefale sistnemnde, s\u00e5 m\u00e5 ein sj\u00f8lv bed\u00f8mme kor mykje ein \u00f8nskjer \u00e5 arbeide med \u201cfisken\u201d sj\u00f8lv.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Litteraturliste<\/h2>\n\n\n\n

Kompetansem\u00e5l etter 7. Trinn\u2014L\u00e6replan i norsk (NOR01-07) | udir.no. (2024). Hentet 16. april 2026, fra https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-07\/kompetansemaal-og-vurdering\/kv919<\/p>\n\n\n\n

Kjerneelementer\u2014Norsk (NOR01\u201107) (NOR01-07) | udir.no. (2024). Hentet 16. april 2026, fra https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-07\/om-faget\/kjerneelementer<\/p>\n\n\n\n

H\u00e5rstad, S. (2021). Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning (2. utgave). Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n\n\n\n

Norden i Skolen. (u.\u00e5.). Innifr\u00e5n akvariet. Norden i Skolen. https:\/\/nordeniskolen.org\/nb\/undervisningsmateriale\/inifraan-akvariet<\/p>\n\n\n\n

Nordiske Sprogpiloter. (n.d.). Undervisningsressourcer. Nordiske Sprogpiloter. http:\/\/www.sprogpiloter.org\/p\/blog-page.html<\/p>\n\n\n\n

Virksomme ord. (2023). Talene som formet Skandinavia. Virksomme ord. https:\/\/www.virksommeord.no\/talene-som-formet-skandinavia<\/p>\n\n\n\n


H\u00e5rstad, S. & Solheim, R. (2021). Flerspr\u00e5klighet i et nordisk perspektiv. I M.-A. Igland & M. Nyg\u00e5rd (Red.), Norsk 5\u201310: Spr\u00e5kboka (2. utg., s. 211\u2013229). Universitetsforlaget.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Nabospr\u00e5k er eit av dei mest oversj\u00e5dde fagfelta innanfor norskfaget. Dette til trass for at kjennskap til nabospr\u00e5ka v\u00e5re er p\u00e5vist \u00e5 vere sv\u00e6rt nyttig b\u00e5de p\u00e5 eit praktisk, sosialt og kulturelt plan med tanke p\u00e5 \u00e5 oppretthalde v\u00e5rt eigne … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3800,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/andrrh12\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/20"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/andrrh12\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/andrrh12\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/andrrh12\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3800"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/andrrh12\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=20"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/home.uia.no\/andrrh12\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/20\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":30,"href":"https:\/\/home.uia.no\/andrrh12\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/20\/revisions\/30"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/andrrh12\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=20"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/andrrh12\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=20"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/andrrh12\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=20"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}