Da jeg gikk p\u00e5 barneskolen, var alt som en lek. Jeg tok fagene lett, oppn\u00e5dde gode resultater, hadde mange venner og et godt forhold til l\u00e6rerne. Jeg svevde rundt \u2013 uten bekymringer. S\u00e5 kom ungdomsskolen, og med det alvoret. Det var som et slag i magen, alt ble stokket rundt p\u00e5. Vi ble blandet i klasser b\u00e5de fra min tidligere barneskole, og fra en annen barneskole et lite stykke unna. Man m\u00e5tte f\u00e5 seg nye venner og \u201dstarte p\u00e5 nytt\u201d. Da det \u00e5 f\u00e5 venner aldri har v\u00e6rt noe problem for meg, gikk denne delen fort. Jeg kom spesielt veldig tett p\u00e5 ei. Vi delte alt og gikk sammen hele tiden. Det var jo alltid noe guttestyr og lignende, men aldri av stor betydning. Helt til den dagen hvor jeg s\u00e5 et kutt p\u00e5 armen hennes. Jeg spurte henne hvor hun hadde f\u00e5tt det fra, men hun ville ikke svare.<\/p>\n
Neste dag kom hun med enda flere, s\u00e5 enda flere og enda flere. Dypere og dypere. For meg, ei jente p\u00e5 da 13 \u00e5r, som aldri hadde v\u00e6rt borti noe slikt, ble dette veldig tungt. Jeg f\u00f8lte jeg hadde ansvaret for \u00e5 redde henne, jeg m\u00e5tte f\u00e5 henne ut av dette her. F\u00f8rst begynte jeg \u00e5 kutte meg selv, for \u00e5 se om hun ville stoppe av det \u2013 \u201dhvis du gj\u00f8r det, gj\u00f8r jeg det\u201d. Det gjorde hun ikke. Dagene gikk, jeg bekymret meg mer og mer om hun kom til \u00e5 dukke opp p\u00e5 skolen dagen etter, eller om i dag var siste dag jeg s\u00e5 henne. Jeg ble syk, kroppen min sluttet \u00e5 fungere. S\u00e5 en dag kom den ene l\u00e6reren min og tok meg med ut av klasserommet. Hun mente jeg burde ha en prat med helses\u00f8ster p\u00e5 skolen, hun ville selv ogs\u00e5 gjerne v\u00e6re til stede om det gikk greit for meg. Jeg ble sint, og skj\u00f8nte ikke hvorfor jeg skulle til noe samtale. Det var jo ikke meg de skulle bruke tida si p\u00e5, men venninna mi. Det var jo ikke jeg som slet, det var hun.<\/p>\n
Ukene gikk, og jeg m\u00e5tte fortsette \u00e5 g\u00e5 til helses\u00f8ster, ei, innimellom to, ganger i uka. Venninna mi var ogs\u00e5 ute av klasserommet, mer enn meg. Hos helses\u00f8ster, sammen med l\u00e6reren og noen andre jeg ikke visste hvem var. Jeg ble fortalt at hun n\u00e5 fikk hjelp. Hun var ikke min jobb \u00e5 redde, dette l\u00e5 langt over hva jeg kunne klare \u00e5 \u201dredde\u201d noen ut fra. Her m\u00e5tte det profesjonell hjelp til.<\/p>\n
Etter ei stund begynte s\u00e5rene \u00e5 bli mindre og f\u00e6rre, arrene ble mer og mer hvite, venninna mi var mer tilstede i klasserommet, og p\u00e5 generelt plan. Karakterene hennes begynte \u00e5 g\u00e5 opp, og det samme gjorde mine. Da vi gikk ut av 10.klasse var vi begge sterke jenter, med karakterer som samsvarte med kompetanse.<\/p>\n
Den l\u00e6reren redda venninna mi. Hun s\u00e5 henne, hun s\u00e5 meg, og det som foregikk rett under nesa p\u00e5 de andre. Hun tok tak i det, fikk inn profesjonell hjelp og er i dag b\u00e5de grunnen til at jeg, og ikke minst venninna mi, er der vi er i dag. Hadde hun ikke tatt tak, vet jeg ikke hvor vi hadde v\u00e6rt. Noen av oss. Jeg er stygt redd for at hva venninna mi ang\u00e5r, hadde jeg i dag bes\u00f8kt en gravstein, i stedet for et hus med barn og hund. Hun er i fast jobb, tjener godt og smiler til livet. Jeg har ikke sett noen nye kutt p\u00e5 armen hennes siden den perioden.<\/p>\n
Etter disse tingene begynte \u00e5 synke inn hos meg i mer voksen alder, fikk jeg forst\u00e5elsen av hvor mye den ene personen kan ha av betydning for et annet menneskes liv. Hvor ekstremt viktig akkurat denne ene personen kan v\u00e6re, i en s\u00e5 kritisk tid i et menneskes liv. Hun jobbet hardt for \u00e5 f\u00e5 oss p\u00e5 rett spor igjen. Gav oss hjelp p\u00e5 skolen, og fikk oss motiverte igjen. Hun la, i samarbeid med de andre l\u00e6rerne, til rette for meg, hjalp meg videre, og s\u00e5 hva jeg trengte. Jeg begynte \u00e5 f\u00e5 skolen mer og mer til igjen, jeg mestret oppgavene jeg ble tildelt, og ble med det utfordret p\u00e5 nytt. Jeg fikk en undervisning som var tilpasset MEG, som motiverte meg til \u00e5 jobbe videre og videre. Hele tiden strekke meg etter \u00e5 forst\u00e5 det jeg ikke forsto, av rein nysgjerrighet. Da jeg gikk ut av videreg\u00e5ende var jeg en sterk elev, blant de sterkeste i klassen.<\/p>\n
Dette er grunnen til at jeg i dag skal bli l\u00e6rer. Jeg \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re den l\u00e6reren, den som ser hver elev, gj\u00f8r det den kan for at de skal h\u00e5ndtere skolen og hverdagen p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Motivere dem, tilpasse undervisningen etter dem. Her spiller gjensidig tillit og relasjoner en avgj\u00f8rende rolle. Hver enkelt elev sitter med sine problemer, enten det gjelder l\u00e6revansker, eller vansker p\u00e5 det personlige plan. Begge sider m\u00e5 tas tak i, da begge sider har avgj\u00f8rende betydning for l\u00e6ringsutbyttet, motivasjon og forventing om mestring. Jeg \u00f8nsker at mine framtidige elever skal v\u00e6re trygge p\u00e5 meg, skal vite at jeg er der for dem, og \u00f8nsker \u00e5 hjelpe dem p\u00e5 best mulig m\u00e5te, b\u00e5de faglig og sosialt. At jeg ser dem, bak fasaden, uten \u00e5 d\u00f8mme, men for \u00e5 hjelpe.<\/p>\n
Alle barn har krav p\u00e5 tilpasset oppl\u00e6ring, der de m\u00f8ter utfordringer p\u00e5 sitt niv\u00e5, tilpasset hver enkelt av dem, jf. Oppl\u00e6ringsloven \u00a7 1-3 og l\u00e6ringsplakaten. Dette er viktig for meg. B\u00e5de for de svake, men ogs\u00e5 spesielt for de sterkeste elevene. Disse m\u00e5 p\u00e5 lik linje som de andre elevene f\u00e5 muligheten til \u00e5 bli sett for dem de er, hva de mestrer, og f\u00e5 utfordringer tilpasset dem. Ingen l\u00e6rer likt, og alle er ikke p\u00e5 samme niv\u00e5 i de ulike fagene. Noen er mer egnet til det som ikke er like teoretisk, enn hva andre er. Derfor er variasjon av stor betydning. Nettopp for \u00e5 \u00f8ke motivasjonen og l\u00e6relysten. Ensidighet blir kjedelig, b\u00e5de for meg og elevene.<\/p>\n
Dette er det som er viktigst for meg som kommende l\u00e6rer.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Da jeg gikk p\u00e5 barneskolen, var alt som en lek. Jeg tok fagene lett, oppn\u00e5dde gode resultater, hadde mange venner og et godt forhold til l\u00e6rerne. Jeg svevde rundt \u2013 uten bekymringer. S\u00e5 kom ungdomsskolen, og med det alvoret. Det … Les videre