Anette Tjessem

Alle har både gode og dårlige erfaringer med egne lærere, og jeg tror at den profesjonelle lærer er et felles kjennetegn på de gode lærerne. Jeg har gjennom min studietid vært aktiv i Pedagogstudentene, og fikk flere eksemplarer av «Lærerprofesjonens etiske plattform» andre semester. Etter å ha studert denne, innså jeg virkelig det store ansvaret vi har som den profesjonelle lærer. Temaet «profesjonell lærer» har gått igjen alle semestrene med Ped og har satt igjen et bilde av hvordan jeg kan fremstå nettopp som den profesjonelle læreren. Kort oppsummert kan dette inndeles i tre hovedgrupper av kompetanse – den pedagogiske kompetansen, den yrkesetiske kompetansen og den faglige kompetansen (Bergem, 2011, s.188-189). Med disse tre grunnpilarene vil jeg fremstå som en lærer som er ansvarlig, er rettferdig og ser «den andre». Det er også viktig at jeg er har faglig kompetanse slik at mine elever får størst mulig utbytte av min undervisning. Å være bevisst på det samfunnsmandatet vi har som lærere er også viktig, og være bevisst på det som står i stortingsmeldingene, Kunnskapsløftet og Læringsplakaten. Jeg må vite hvordan jeg kan hjelpe den enkelte elev med sine utfordringer og ut ifra deres nivå, og ikke minst stille krav og forventninger for å oppnå progresjon. Jeg må også ha kunnskap om skolen som organisasjon og hvordan jeg kan utvikle meg selv med å holde meg oppdatert på nyere forskning. Ikke minst må jeg være bevisst på meg selv som en rollemodell for elevene. Mine verdier, holdninger og handlinger kan fort bli et speil på hvordan elevene vil møte både meg og sine medelever.

Det er mange punkt man kan setter under overskriften «god klasseledelse», og jeg velger å dele det inn i fire hovedpunkter som jeg selv mener er grunnpilarer. Den første er gode relasjoner mellom lærer og elev. Om vi kan oppnå en god relasjon til våre elever vil vi kunne oppnå langt mer både faglig og sosialt, gjennom å respektere hverandre, ha tålmodighet og ikke minst være støttende og trygge voksne som ønsker det beste for barna. Når man greier å etablere en god relasjon vil det også bli lettere å finne oppnåelige forventninger til hver enkelt elev og hvordan vi kan øke deres motivasjon, som er andre punkt. Tredje punkt er læringskultur. For det fjerde må vi være tydelige på normene og reglene vi ønsker, slik at elevene vet hva de skal forholde seg til.

Alle de fire punktene over kan vi også trekke inn når vi samarbeid i team, her velger jeg å fokusere på kollega-kollega. Andrew Hargreaves, professor i sosiologi, deler inn i to ytterpunkter, samarbeidskultur kontra påtvunget kollegialitet (Postholm, Haug, Munthe og Krumsvik, 2012, s.132). Her forklarer han forskjellen på de to måtene å jobbe i team, samarbeidskultur med ønske og vilje til å jobbe sammen uten at det er for lederstyrt, og påtvunget kollegialitet som ofte er bestemt fra høyere hold. Gjennom et motivasjonskurs jeg deltok på av Bodil Berntsen fra Acoach lærte jeg om indre og ytre motivasjon, som er relevant i forhold til Hargreaves teori. Selv om påtvunget kollegialitet finnes sted i skolen, tror jeg det blir gjennomført pga. en ytre motivasjon. Samarbeidskulturen vil bli drevet av indre motivasjon for å oppnå et felles mål.

En god undervisningsøkt for meg inneholder blant annet variasjon, passe faglig nivå, kreativitet og tydelig klasseledelse. Eksempelet er fra praksis på 8.trinn, og hadde kompetansemålet «Føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn» (LK 06, s.49) fra RLE som utgangspunkt.

Timen startet med presentasjon av etikk gjennom bilder og hvor jeg teoretisk introduserte dialog for elevene og anvendte samtaleformen på bildene. Hoveddelen av timen besto av grupperinndeling på ca. 4-5 elever hvor de så fikk utdelt 6-7 forskjellige dydekort. Disse kortene er et redskap laget av The Virtues Project og brukes ved flere skoler rundt om i verden som et verktøy for å jobbe konkret med etikk i skolen (http://www.virtues.no). Hvert kort beskriver en dyd som er allmennmenneskelig uavhengig av religion, livssyn og kultur. I gruppene skulle elevene bruke dialog til å rangere dydene. Utfordrende lå i de ulike oppfatninger av hva som er viktigst av f.eks. respekt eller ærlighet. Hovedpoenget fra min side med denne oppgaven var ikke å komme frem til en «riktig» rangering, men at elevene gjennom dialog måtte lytte og reflektere sammen. Til slutt fikk elevene presentere deres rangering og prosessen bak til resten av klassen.

Eksempel på et dydekort

Dette var et opplegg jeg gjorde før vi fikk dialog som tema i pensum, men opplegget er et godt eksempel på en måte å praktisere dette temaet i klasserommet. I boken Lærerrollen tar Per Arneberg og Bjørn Overland opp nettopp at skolen er en verdibasert virksomhet og jeg tror det er viktig at elevene ikke bare får videreformidlet de bestemte verdiene og holdningene som samfunnet har, men også at de blir bevisste på hvilke verdier og holdninger de selv og deres medelever har og kan føre en dialog rundt dette.