Leksjon 2. Blogginnlegg. Refleksjoner rundt Tonje Glimmerdal. Oppgave C.

Hva er det med Maria Parr sine bøker som gjør at de mottas med stor jubel blant lesere og kritikere? Samlaget, som har utgitt Tonje Glimmerdal, uttaler at Maria Parr er en superstjerne innenfor norsk barnelitteratur. Hun debuterte med Vaffelhjerte i 2005, men fikk sitt store gjennombrudd med Tonje Glimmerdal i 2009. Før Tonje Glimmerdal var utgitt på norsk, var den allerede solgt til fem land. Den er idag oversatt til flere språk. Mottakelsen av Tonje Glimmerdal har vært formidabel. Maria Parr har vunnet en rekke priser for denne boka, både nasjonale og internasjonale. Eksempelvis har boka fått Kritikerprisen, Teskjekjerringprisen og Brageprisen for beste barne- og ungdomsbok. I 2010 ble Tonje Glimmerdal kåret til årets beste bok av den tyske avisen Der Zeit. I 2015 satte Det Norske Teater opp teaterstykket Tonje Glimmerdal. Her er et utklipp fra denne oppsetningen: Teaterstykket Tonje Glimmerdal på Den Nationale Scene

Maria Parr blir av mange sett på som den moderne Astrid Lindgren. Hun evner å skape bøker med et troverdig barneperspektiv. Dette er et kjennetegn på både Lindgren og Maria Parr sine litterære verk. Verden blir sett gjennom et barns blikk med mye varme, humor og energi. Karakterene Maria Parr skaper i bøkene sine, har karaktertrekk som ligner litterære personer fra Astrid Lindgrens verk. Tonje kan sammenlignes med uredde Pippi. Både Pippi og Tonje er utradisjonelle, uredde og selvstendige jenter. Tonje Glimmerdal har også karaktertrekk som minner om Ronja Røverdatter og Emil. Likheten en sporer mellom Tonje og karakterene fra Astrid Lindgrens litterære verk, finner en både i utseende, væremåte og i den verbale slagkraft barna har. De er alle bilde på det frie og sterke barnet.

I boka møter man snart ti år gamle Tonje som er eneste barn i Glimmerdalen. Glimmerdal er en liten bygd på vestlandet med fjell, skog, ferje og campingplass. Mottoet til Tonje er Fart og sjølvtillit. Tonje er Glimmerdalens vesle dunder, som dundrer gjennom bygda med den største selvfølgelighet og selvsikkerhet, uten frykt for det som måtte komme. Tonjes bestevenn er Gunnvald på 79 år. De har alltid hengt sammen i tykt og tynt. Gunnvald lager perfekte rattkjelker til Tonje, og lar henne suse gjennom Glimmerdalen på kjelken. Det solide vennskapet settes på prøve når Gunnvald sin store hemmelighet avsløres. Når Gunvald sin ukjente datter inntar Glimmerdalen, endrer livet seg for Tonje og Gunnvald. Det som har vært et trygt og godt liv i Glimmerdalen blir nå til en usikker og kaotisk tilværelse.

Det er ikke mange illustrasjoner i boka. Tegningene som er med, er nokså enkle men likevel uttrykksfulle.  Det er tegnet med en leken penn. Illustrasjonene er laget av Åshild Irgens. På omslaget ser man en jente som lykkelig kaster seg ut fra en bratt fjellskrent på ski.

Tonje Glimmerdal av Maria Parr

Boka er skrevet i 3. person. Synsvinkelen ligger i hovedsak hos Tonje, men flyttes til Gunnvald når historien beskriver far og datters vanskelige gjenforening. Som leser sanser og føler en gjennom Tonje. Det er et driv i fortellingen om Tonje som strekker seg over et par uker, fra vinter til påske. Språket i Tonje Glimmerdals bøker er energisk, direkte, beskrivende og uttrykksfullt.  Når Tonjes følelser for Gunvald skal beskrives er det eksempelvis valgt store ord. «Tonjes hjerte knakar fordi ho er så glad i Gunvald «. Maria Parr bruker morsomme og kreative kraftuttrykk og skjellsord når sinne eller begeistring skal komme til uttrykk hos Tonje. Uttrykk som «Dengangde drit», «Peter er så snill at det lyser i auga«, Om du ikkje roar deg ned no, så leverer eg deg til resirkulering«, og «Om du døyr no Gunnvald, så kverkar eg deg» er eksempler på slike kraftuttrykk. Tonje havner i mange spennende og morsomme episoder som lokker frem smilet hos leseren. Boka sin målgruppe er sagt å være for barn mellom 9 og 12 år. Jeg mener dette er en bok som også med stor fordel kan leses for mindre barn. Tonje Glimmerdal er en god høytlesningsbok, med mange morsomme, spennende og forholdsvis korte kapitler. Som voksen leser kan en ikke annet enn å la seg underholde og begeistre over den levende 9 åringen en møter i boka.Mitt personlige møte med Tonje Glimmerdal var som for mange andre. Fylt av latter, humor, spenning og energi.  VG anmeldelse av Tonje Glimmerdal var: Dette er gull. Jeg kan ikke være mer enig! Hør Maria selv lese et utdrag fra Tonje Glimmerdal:   Maria Parr leser utdrag fra egen bok.

Tonje Glimmerdal er en festlig, underholdene og hjertevarm bok. Boka har noe tidløst over seg og blir regnet som en klassiker i sin samtid. Selv om boka er et fyrverkeri med mye humor, har den også et alvor over seg. Parr har selv uttalt at det er en setning hun ønsker skal være den viktigste i boka. Dette er en setning som er satt i kursiv, som den eneste: Det er aldri barna sin feil, uansett hva som skjer!  Her presenterer Parr hovedpersonenTonje, og trekker frem det viktige budskapet hun vil formidle midt i det humoristiske: Maria Parr beskriver hovedpersonen og alvoret i boka 

Jeg gir mine beste anbefalinger til  boka Tonje Glimmerdal!

3 tanker om “Leksjon 2. Blogginnlegg. Refleksjoner rundt Tonje Glimmerdal. Oppgave C.

  1. Hei Anita

    Jeg syns det er interessant å lese blogginnlegget ditt, du kommer inn på mange av bokas kjennetegn, både når det gjelder innhold og form. Det skinner også gjennom at du selv har hatt stor glede av å lese boka. Jeg vil si at du gir leseren en god og generell innføring I boka, og blogginnlegget ditt egner seg å lese for å få et helhetlig bilde av både forfatterskap, boka satt inn i en litterær sammenheng (Astrid Lindgren) og en kort oppsummering av bokas innhold og tematikk.
    Fint at du linker opp til Det Norske Teater sin oppsetning av stykket, for å gi et bredere bilde av boka. Som lærer ville jeg ha hatt stor nytte av innlegget ditt, for å få et overblikk over boka.

    Likevel kunne jeg tenkt meg at du hadde gått dypere inn i feks noe av tematikken, språket, intertekstualiet osv , siden oppgaven i hovedsak skal leses av medstudenter. Det du skriver om at Tonje er det frie og sterke barnet er interessant, og et tema jeg gjerne skulle ha hørt mer om.

    Hilsen Ingvild

  2. Hei Anita

    Jeg syns det er interessant å lese blogginnlegget ditt, du kommer inn på mange av bokas kjennetegn, både når det gjelder innhold og form. Det skinner også gjennom at du selv har hatt stor glede av å lese boka. Jeg vil si at du gir leseren en god og generell innføring I boka, og blogginnlegget ditt egner seg å lese for å få et helhetlig bilde av både forfatterskap, boka satt inn i en litterær sammenheng (Astrid Lindgren) og en kort oppsummering av bokas innhold og tematikk.
    Fint at du linker opp til Det Norske Teater sin oppsetning av stykket, for å gi et bredere bilde av boka. Som lærer ville jeg ha hatt stor nytte av innlegget ditt, for å få et overblikk over boka.

    Likevel kunne jeg tenkt meg at du hadde gått dypere inn i feks noe av tematikken, språket, intertekstualiet osv , siden oppgaven i hovedsak skal leses av medstudenter. Det du skriver om at Tonje er det frie og sterke barnet er interessant, og et tema jeg gjerne skulle ha hørt mer om.

    Hilsen Ingvild

  3. Dette var et godt blogginnlegg! Jeg liker at du starter med et spørsmål og forsøker å svare på det.
    Det var kjekt å lese om Maria Parr der du plasserer henne i forfatter-landskapet med Astrid Lindgren og det du skriver om barneperspektivet.
    I midtdelen synes jeg det kanskje kunne vært litt mindre analyse av boka. Du skriver så masse annet bra om boka at du ikke trenger å ha for eksempel det om synsvinkel med.

    Jeg likte veldig godt hele det nest nederste avsnittet der du skriver “Tonje Glimmerdal er en festlig, underholdende og hjertevarm bok osv”. Jeg er så enig: Dette er ei bok med så mye “fart og sjølvtilitt” -og i tillegg har den som du nevner et flott budskap: – Det er aldri barna sin feil!

    Du hadde flere supre lenker:-)

Legg igjen en kommentar