Hva er det med Maria Parr sine bøker som gjør at de mottas med stor jubel blant lesere og kritikere? Samlaget, som har utgitt Tonje Glimmerdal, uttaler at Maria Parr er en superstjerne innenfor norsk barnelitteratur. Hun debuterte med Vaffelhjerte i 2005, men fikk sitt store gjennombrudd med Tonje Glimmerdal i 2009. Før Tonje Glimmerdal var utgitt på norsk, var den allerede solgt til fem land. Den er idag oversatt til flere språk. Mottakelsen av Tonje Glimmerdal har vært formidabel. Maria Parr har vunnet en rekke priser for denne boka, både nasjonale og internasjonale. Eksempelvis har boka fått Kritikerprisen, Teskjekjerringprisen og Brageprisen for beste barne- og ungdomsbok. I 2010 ble Tonje Glimmerdal kåret til årets beste bok av den tyske avisen Der Zeit. I 2015 satte Det Norske Teater opp teaterstykket Tonje Glimmerdal. Her er et utklipp fra denne oppsetningen: Teaterstykket Tonje Glimmerdal på Den Nationale Scene

Maria Parr blir av mange sett på som den moderne Astrid Lindgren. Hun evner å skape bøker med et troverdig barneperspektiv. Dette er et kjennetegn på både Lindgren og Maria Parr sine litterære verk. Verden blir sett gjennom et barns blikk med mye varme, humor og energi. Karakterene Maria Parr skaper i bøkene sine, har karaktertrekk som ligner litterære personer fra Astrid Lindgrens verk. Tonje kan sammenlignes med uredde Pippi. Både Pippi og Tonje er utradisjonelle, uredde og selvstendige jenter. Tonje Glimmerdal har også karaktertrekk som minner om Ronja Røverdatter og Emil. Likheten en sporer mellom Tonje og karakterene fra Astrid Lindgrens litterære verk, finner en både i utseende, væremåte og i den verbale slagkraft barna har. De er alle bilde på det frie og sterke barnet.

I boka møter man snart ti år gamle Tonje som er eneste barn i Glimmerdalen. Glimmerdal er en liten bygd på vestlandet med fjell, skog, ferje og campingplass. Mottoet til Tonje er Fart og sjølvtillit. Tonje er Glimmerdalens vesle dunder, som dundrer gjennom bygda med den største selvfølgelighet og selvsikkerhet, uten frykt for det som måtte komme. Tonjes bestevenn er Gunnvald på 79 år. De har alltid hengt sammen i tykt og tynt. Gunnvald lager perfekte rattkjelker til Tonje, og lar henne suse gjennom Glimmerdalen på kjelken. Det solide vennskapet settes på prøve når Gunnvald sin store hemmelighet avsløres. Når Gunvald sin ukjente datter inntar Glimmerdalen, endrer livet seg for Tonje og Gunnvald. Det som har vært et trygt og godt liv i Glimmerdalen blir nå til en usikker og kaotisk tilværelse.

Det er ikke mange illustrasjoner i boka. Tegningene som er med, er nokså enkle men likevel uttrykksfulle.  Det er tegnet med en leken penn. Illustrasjonene er laget av Åshild Irgens. På omslaget ser man en jente som lykkelig kaster seg ut fra en bratt fjellskrent på ski.

Tonje Glimmerdal av Maria Parr

Boka er skrevet i 3. person. Synsvinkelen ligger i hovedsak hos Tonje, men flyttes til Gunnvald når historien beskriver far og datters vanskelige gjenforening. Som leser sanser og føler en gjennom Tonje. Det er et driv i fortellingen om Tonje som strekker seg over et par uker, fra vinter til påske. Språket i Tonje Glimmerdals bøker er energisk, direkte, beskrivende og uttrykksfullt.  Når Tonjes følelser for Gunvald skal beskrives er det eksempelvis valgt store ord. «Tonjes hjerte knakar fordi ho er så glad i Gunvald «. Maria Parr bruker morsomme og kreative kraftuttrykk og skjellsord når sinne eller begeistring skal komme til uttrykk hos Tonje. Uttrykk som «Dengangde drit», «Peter er så snill at det lyser i auga«, Om du ikkje roar deg ned no, så leverer eg deg til resirkulering«, og «Om du døyr no Gunnvald, så kverkar eg deg» er eksempler på slike kraftuttrykk. Tonje havner i mange spennende og morsomme episoder som lokker frem smilet hos leseren. Boka sin målgruppe er sagt å være for barn mellom 9 og 12 år. Jeg mener dette er en bok som også med stor fordel kan leses for mindre barn. Tonje Glimmerdal er en god høytlesningsbok, med mange morsomme, spennende og forholdsvis korte kapitler. Som voksen leser kan en ikke annet enn å la seg underholde og begeistre over den levende 9 åringen en møter i boka.Mitt personlige møte med Tonje Glimmerdal var som for mange andre. Fylt av latter, humor, spenning og energi.  VG anmeldelse av Tonje Glimmerdal var: Dette er gull. Jeg kan ikke være mer enig! Hør Maria selv lese et utdrag fra Tonje Glimmerdal:   Maria Parr leser utdrag fra egen bok.

Tonje Glimmerdal er en festlig, underholdene og hjertevarm bok. Boka har noe tidløst over seg og blir regnet som en klassiker i sin samtid. Selv om boka er et fyrverkeri med mye humor, har den også et alvor over seg. Parr har selv uttalt at det er en setning hun ønsker skal være den viktigste i boka. Dette er en setning som er satt i kursiv, som den eneste: Det er aldri barna sin feil, uansett hva som skjer!  Her presenterer Parr hovedpersonenTonje, og trekker frem det viktige budskapet hun vil formidle midt i det humoristiske: Maria Parr beskriver hovedpersonen og alvoret i boka 

Jeg gir mine beste anbefalinger til  boka Tonje Glimmerdal!

Oppgave 2.

Kjære medstudenter.

Kanskje er det ikke så lenge til vi også skal organisere kunnskap i form av emnetilleggelse, slik at et relevant innhold skal bli tilgjengelig for en tilfeldig bruker?

Jeg våger å påstå at arbeidet med å indeksere et dokument kan gi oss enkelte utfordringer.Frustrasjonene blir forhåpentligvis ikke for store, når vi skal velge emneord som gir god gjenfinning i en søkeprosess, og når vi skal følge det gitte regelverk som skal sikre kvaliteten på arbeidet.

Hvilke utfordringer står vi da overfor når vi sitter med dokumentet foran oss? Hvordan sikrer vi grad av gjenfinning?

For at du og jeg skal ha samme oppfatning av hva en som indekserer har som oppgave, ønsker jeg først å ta opp formålet med indeksering.

Kunnskapsorganisering er å beskrive dokument for å sikre gjenfinning.

Katalogisering sikrer et dokuments gjenfinning utfra objektive, fysiske beskrivelser, som eksempelvis forfatter og tittel.                                                                                                 Å indeksere et dokument gjør dokumentet gjenfinnbart også innenfor emne.                     Når vi indekserer, tilegner vi dokumentet verbale innganger som sørger for at en bruker kan finne dette dokument blant mange andre dokument, om brukeren søker etter de emneordene vi har tilegnet dokumentet.

Formålet er å organisere dokumenter slik at den kunnskapen de ulike dokumentene besitter, skal bli gjort tilgjengelig for brukerne. Dokument som har tilsvarende emneord blir samlet. Det kan gi brukeren en god oversikt over hvilke dokumenter som er tilgjengelige.

Oppgaven til en som indekserer er å gi dokumentet gode emneord som sier noe om hva dokument handler om. Dette kaller Ragnar Nordlie, i artikkelen «Kunnskapsorganisasjon- Kjerneteknologi for bibliotek- og informasjonsfag», for emneindeksering. (s.13)               

So far- so good. Dette høres da ikke så avansert ut?

Hvilke utfordringer kan en så møte i indekseringsprosessen?

Å indeksere er å tolke et dokument. Broughton kaller det for en intuitiv prosess. (leksjonsvideo 3: indeksering) Det er en indre mental prosess, som kommer til uttrykk gjennom indeksererens valg av emneord. Det er med andre ord stor grad av subjektivitet i denne arbeidsprosessen. Det er dermed stor risiko at ulike indekserere velger ulike ord for å beskrive samme dokument. Dette fører til ulikheter i dataoppsett i søkemotorer. Det samme dokumentet kan få tildelt ulike emneord av ulike indekserere.

Når en indekserer er det gitte regler en skal følge. Den som skal gjennomføre indekseringen må ha kunnskap om hvilke regler som er gjeldene for valg av emneord, og hvordan disse emneordene skal skrives.

Det er vanskelig å oppsummere et emneinnhold i få ord, men om en skal sikre de to prinsippene en har for gjenfinnbarhet, er dette noe en må ha fokus på. De to prinsippene er fullstendighet og presisjon. (leksjonsvideo 3: emneord) Fullstendighet vil si å finne alle dokumentene som omhandler et emne. Presisjon er at en ikke får søketreff på flere dokument enn de som omhandler et bestemt emne.

Det å få inn for mange treff i en søkeprosess gir søkeren mye støy.Det er med andre ord viktig å velge de mest sentrale emneordene ved et dokument for å sikre en presis gjenfinning. Det er avgjørende å være så spesifikk som mulig, og unngå for generelle emneord. Det å velge noen få presise emneord, er viktigere enn å velge flere generelle.

Hvor nøyaktig en klarer å indeksere et dokument, avhenger av indeksererens kunnskap om det gitte dokumentet. Manglende kunnskap om et dokument kan resultere i feil indeksering og klassifisering. Derfor er det viktig at personen som indekserer klarer å identifisere de viktige aspektene i et dokument, slik at  emnene dokumentet inneholder blir tydelige.

Det å indeksere er tidkrevende, og er dermed også en kostbar og arbeidskrevende prosess. I dagens samfunn er det en enorm økning i dokument som trenger å indekseres. Nå er det ikke lenger bare det trykte dokument i papirutgave vi omgir oss med. Mengder av digitale tekster er tilgjengelige for brukere.

Hvordan skal man klare å indeksere alle digitale dokument som utgis, uten at det skal resultere i for store økonomiske konsekvenser?

Tidligere var det fortrinnsvis fagpersoner som utførte indekseringsarbeid. I dag brukes også opphavspersoner /utgivere i arbeidet. De har fortrinnsvis dypest kunnskapen om dokumentets innhold. Til og med brukere er i dag med og indekserer dokument. Dette gjøres enten direkte gjennom eksempelvis kommentarer og omtaler på et gitt dokument, eller indirekte gjennom analyserer på hvilke søkeord som førte frem til bruk av gitte dokument.

Tidligere ble all beskrivelse gjort manuelt, i og med at dokumentene fantes i fysiske og håndholdte utgaver. I dag er svært mange tekster digitalisert. Dette gjør at tekstene blir tilgjengelige for maskinell analyse, og det kan gjennomføres avanserte ordtellinger i tekster. En kan da finne meningsfulle innholdsord som kan brukes for å klassifisere ulike dokumenter. («Kunnskapsorganisasjon-s.14)

Gevinsten av dette er at flere dokument indekseres. Det er raskere og enklere å indeksere. Flere dokument vil dermed få tildelt emneord, uten at det vil føre til store kostnader.

Ulempene ved at flere har ansvar for indekseringen er at indekseringsnivået blir lavere. Ufaglærte konsulterer ikke i regelverk for hvordan emneord skal skrives på samme måte som en faglært vil gjøre.

Ulike egenskaper i et dokument blir vektlagt. Det kan gi en unøyaktig betegnelse på et dokument, slik at gjenfinningen blir mindre presis.

Tradisjonelle indekseringsprosesser er i dag i utvikling. Fagpersoner som indekserer har god indekseringsbakgrunn, og følger gitte regler av valg av emneord. De har stor kunnskap om hvordan en sikrer kvaliteten på indekseringen. I og med at det i dag er flere som deltar i dokumentbeskrivelser, er det viktig å ha fokus på hvordan en skal finne gode emneord, og hvordan en best skal føre disse ordene for å sørge for god gjenfinning. Det er nødvendig at en i dag sørger for gode beskrivelser for hvordan en best ivaretar dette arbeidet.

Det viktigste aspektet ved indeksering er å sørge for høy grad av gjenfinnbarhet.         God indeksering gir god gjenfinning!                                                                                     Vi får ønske hverandre lykke til i det fremtidige arbeidet med å gjøre dokumenter gjenfinnbare.

Kunsten i å finne de gode emneord. Foto: Anita

Kilder:

Artikler hentet fra heftet Kunnskapsorganisering; Bibliotheca Nova 4-2014

Fjoråret inneholdt mange utfordringer og frustrasjoner da jeg startet opp med videreutdanning i matematikk. Tiltross for dette, kjente jeg at lysten til å fortsette å studere var stor. Å utvide sine horisonter ser jeg er sundt også i godt voksen alder.

I og med at store deler av hverdagen min består av undervisning, måtte det bli et nettbasert studium. Etter en del søking på nettet kom jeg over skolebibliotek 1.

En gammel drøm om å jobbe på et bibliotek ble vekket til live.

Nå føler jeg meg privilegert som får starte opp som student på skolebibliotek 1 ved UIA.

Etter mange år som lærer, ser jeg hvor stor betydning lesing har for hvert enkelt barns utvikling. Det å se barn fordype seg i en bok er en sann glede. En utfordring er møtet med barna som ikke klarer å finne den riktige boka. Det er i hovedsak gutter som driver lite målbevisst rundt på skolebiblioteket for å finne den ene boka de vil lese. MYE tid går bort i leting blant hundrevis av andre bøker.

Selv om jeg alltid har hatt som ønske og intensjon å gi rom for å skape leseglede hos alle unge håpefulle, kan jeg ikke si at jeg har lykkes i det for alle elever.

Allerede så vidt inn i høstsemesteret ser jeg at det finnes enkle og gode veier for å vekke den gode leseopplevelsen hos enda flere barn.

Et annet gode med dette studiet er at jeg har fått lest mye mer barnelitteratur denne høsten, enn jeg har fått gjort gjennom mange år. Jeg har virkelig kost meg, humret, ledd og grøsset litt i møtet med barnelitteraturen. Nå har jeg gode bokanbefalinger å komme med til mine elever. Om utvalget på eget skolebibliotek ikke blir godt nok har vi heldigvis et rikt folkebibliotek til bruk for meg selv og mine elever.

Om jeg en gang i tiden får overta skolebiblioteksarbeidet ved skolen jeg jobber på, vet jeg at jobben jeg da kan gjøre er sammensatt, meningsfull og svært viktig.

Jeg tar med friskt mot fatt på dette studiet. Lysten til å lære mer er stor, og jeg ser at nytteverdien av mye av det jeg lærer kan anvendes rett inn i min lærerhverdag.

Et bredt spekter litteratur i bokhylla. Foto: Anita S. Syvertsen

Da er vi i gang. Det er både rart, men veldig spennende å sitte på skolebenken igjen. Det er lenge siden sist. Jeg ser med forventning frem mot fortsettelsen.

Jeg tror dette blir et innholdsrikt, og spennende år!

Velkommen til home.uia.no.