For noen dager siden befant jeg meg i Londons gater hvor jeg desperat prøvde å navigere meg til nærmeste tube stasjon. Riktignok hadde jeg lastet ned tube map på telefonen men uansett bruker jeg en halv evighet på å swappe meg gjennom et bibliotek av forskjellige ruter.»Søk, finner ikke søket» og plutselig forsvant dekningen. Total frustrasjon og litt panikk. Jeg tittet rundt meg og hundrevis av mennesker strener forbi og jeg prøver å unngå det beste jeg kan ved å ikke bli dasket til av en tilfeldig passerende ryggsekk. Hva nå? jeg hadde dårlig tid og 4G hadde akkurat sviktet meg….og det i en stor by metropol! Desperasjonen gir meg plutselig mot nok til å spørre en tilfeldig forbipasserende om hvor nærmeste tubestasjon befant seg og hvilke linje jeg måtte bytte til for å komme meg til Willesden Junction. Jenta smiler lett til meg og forklarer kort med den mest bredeste britiske aksenten ever mens hun peker i motsatt retning. Jeg føler meg fortsatt litt usikker på om jeg forsto henne riktig. Et høylydt pling kommer fra jakkelommen min. Et lettelse sukk, 4G nettet er tilbake. Den britiske jenta smiler enda bredere og ler litt. » Look here» hun peker på telefonen min. Hun ber meg åpne tube appen og etter noen få minutter er jeg på vei mot riktig stasjon.
Det fins mange slike situasjoner hvor man kan analysere slike hendelser om hvor fleksibel teknologien er til oss. I mange tilfeller går det som regel greit men av og til trenger også teknologien et spark bak og kanskje litt hjelp fra god gammeldags intuisjon 😀
Kanskje er det… enklere å skape en digital illusjon for å gjøre det enklere..(?)