Nettsted for Anne Askeland https://home.uia.no/anneas12 Fri, 04 Dec 2020 04:33:47 +0000 nb-NO hourly 1 https://wordpress.org/?v=5.9.9 Organisering av skolebibliotek https://home.uia.no/anneas12/2020/12/04/organisering-av-skolebibliotek/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=organisering-av-skolebibliotek Fri, 04 Dec 2020 04:33:47 +0000 http://home.uia.no/anneas12/?p=66 Les videre ]]> Oppgave 2:

Jeg har blitt bedt om å skrive et notat angående organiseringen av det nye skolebiblioteket til Grønnskogen barne- og ungdomsskole. Selv har jeg erfaring fra et fagbibliotek, og har skjønt i løpet av studiet i Skolebibliotekkunnskap at utforming og klassifisering på skolebibliotek er ganske så forskjellig fra fagbibliotek. Det var først når jeg var ute i praksis selv på et skolebibliotek at jeg fikk et skikkelig inntrykk av hvor store forskjellene er, og at de ulike bibliotekene må tilrettelegge for aldersnivå og brukervennlighet for lånere de har. Det vil si at de yngste barneskoleelever ikke vil ha særlig nytte av et oppsett som kun baserer seg på Dewey-systemet. Samtidig vil det være nyttig å implementere det for eldre elever, da dette er det grunnleggende systemet som blir brukt på folkebibliotek og fagbibliotek. De vil derfor å ha behov for å få en forståelse for dette systemet, slik at de har et fortrinn videre i livet.

I det nye biblioteket til Grønnskogen barne- og ungdomsskole kan bøkene fremdeles være inndelt i alderstrinn, slik at det blir lettere for elevene å finne bøker som de kan lese på egenhånd eller med hjelp av lærer og skolebibliotekar. Lettleste bøker for de yngste, sammen med billedbøker kan stå for seg selv. Fagbøker og skjønnlitteratur bør deles opp, da det vil være lettere å for elevene å få en oversikt over materialet som finnes på skolebiblioteket. Skjønnlitteratur bør sorteres etter forfatterens navn, og kan stå samlet eller delt opp sjangertyper. Ved å ha det samlet vil det blir lettere å få en helthetlig oversikt, og lettere gjenfinnbart hvis man er ute etter en spesifikk tittel eller forfatter. Problemet her at barn gjerne leser etter tema, og ikke forfattere. De vet ikke alltid hva de er ute etter, og ved å dele skjønnlitteraturen inn i sjangre vil elevene kunne «browse» lettere gjennom samlingen. Da kan bøkene være oppstilt etter romantikk, grøssere, fantasy, sport eller humor. Hvis dette velges vekk, kan det være gunstig å ha gode utstillinger i biblioteket hvor disse bøkene blir presentert for elevene. Det er kanskje ikke nødvendig å beholde hyllen som er beregnet for gutter. Det kan skremme vekk jentene, og mye av den nye litteraturen passer for begge kjønn. Jeg tror at ved å bruke riktige ord for tematikk i inndelingen av skjønnlitteratur, vil man kunne få gutter til å finne bøker innenfor de temaene de liker, om det så er sport, vennskap eller grøsser.

For fagbøker kan det være lurt å klassifisere bøkene etter Dewey-systemet, slik Sætre (2008, s. 107) foreslår. Dette er et system som blir brukt i hele bibliotek-Norge, og vil gjøre importering og klassifiseringsjobben lettere. Samtidig vil bøker som handler om det samme, stå sammen. Det gjør det lettere for elevene å finne bøker innenfor det de er ute etter, basert på tematikk og emne, istedenfor forfatter og tittel. Her vil jo også skolebibliotekaren ha en egen rolle i å presentere oppsettet på biblioteket, og formidle de bøkene som er i katalogen.

Spørsmålet er hvor mye tid bibliotekaren skal bruke på oppstilling og katalogisering av biblioteket. Det vil derfor være viktig å være konsekvent i bruk av emneord, aldergruppemerking og litterær form, slik som Sætre (2008, s. 104) nevner. Dette vil gi en større og helhetlig oversikt i selve bibliotekkatalogen, og gi materialet større gjenfinnbarhet for både bibliotekaren, lærerne og elevene. Det er også viktig at det systemet som lages kan fortsette å brukes hvis det kommer nye ansatte som skal ta over, eller det er flere som skal bruke systemet.

Kilder:

Sætre, T.P. (2008) Hvordan velge ut og organisere innholdet i skolebiblioteket?, i Hoel, T., Rafste, E. T., Sætre, T. P. (red.) Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Fagbok om skolebibliotek. Oslo: Biblioteksentralen, s. 78-119.

]]>
Skolebibliotekkunnskap ved UiA https://home.uia.no/anneas12/2020/09/18/skolebibliotekkunnskap-ved-uia/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=skolebibliotekkunnskap-ved-uia https://home.uia.no/anneas12/2020/09/18/skolebibliotekkunnskap-ved-uia/#comments Thu, 17 Sep 2020 23:45:06 +0000 http://home.uia.no/anneas12/?p=48 Les videre ]]> Grunnen til at jeg valgte å studere Skolebibliotekkunnskap var at jeg ønsket å studere videre i en bibliotekfaglig retning.

Min egen erfaring fra skolebibliotek kommer fra egen skoletid. Det jeg kan huske er lite bibliotektid, lite bruk av bibliotek i undervisning, men samtidig en ressurs for å finne nye leseopplevelser og et sted å være. Dette er 10-20 år siden, og artikkelen «Store forskjeller på skolebibliotek i Bergen» viser at det fremdeles er store forbedringspotensialer, spesielt i dette området. I denne artikkelen belyses situasjonen på skolebibliotekene i Bergen. Av 66 skoler, er det kun 5 som har ansatt skolebibliotekar med en stillingsprosent på over 50.

Ved å utdanne skolebibliotekarer tror jeg skolene og elevene kan få et løft. Det er mye å hente på å satse på en skikkelig bibliotekplan, egen skolebibliotekar med høy nok stillingsprosent som kan være en ressurs og bidragsyter i samarbeid med lærerne.

For meg er det viktig å utvikle meg som en formidler, og lære ulike teknikker og måter å skape leseglede på for barn og ungdom. Da tror jeg grunnlaget vil være å ha en god oversikt og kjennskap til litteraturen som er tilgjengelig. Da vil man også kunne skape en formidlingskultur som åpner for meningsutveksling og forståelse for materialet. Samtidig er jeg opptatt av at opplæring av god informasjonskunnskap og kildekritikk er noe som skolebibliotekene kan bidra med. Jeg ønsker å være en en ressurs, formidler og mediator for for skoleelever, og bidra til økt leselyst!

Foto: Gol bibliotek – https://flic.kr/p/9bb9on

]]>
https://home.uia.no/anneas12/2020/09/18/skolebibliotekkunnskap-ved-uia/feed/ 4
Luridiumstyven av Bobbie Peers https://home.uia.no/anneas12/2020/03/27/luridiumstyven-av-bobbie-peers/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=luridiumstyven-av-bobbie-peers https://home.uia.no/anneas12/2020/03/27/luridiumstyven-av-bobbie-peers/#comments Fri, 27 Mar 2020 04:19:46 +0000 http://home.uia.no/anneas12/?p=36 Les videre ]]> Funksjon og form

I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg boken Luridiumstyven, og drøfte fantastiske trekk i teksten. Fantastisk litteratur blir av Teigland (2014, s. 99) definert «som et overordnet samlebegrep for ulike litterære tradisjoner som har det til felles at de bryter med våre forestillinger om hva som er mulig, eller virkelig». Sjangeren til denne boken må sies å være science fiction, da dette er en moderne fremtidsfortelling, med fokus på teknologi uten magi eller overnaturlige elementer (Teigland, 2014, s. 100).

I Luridiumstyven blir hovedpersonen William nesten spist av gress, snakket til av dører og jaget av en eldre dame som deles i to, og blir til to menn. Det handler her om avansert teknologi utover det vi allerede har funnet opp i dag. Her har teknologi vært tilstede i tusenvis av år, skjult for oss normale mennesker. Samtidig er et stoff som heter luridium, som selv for de som jobber på Institutt for posthuman forskning vet lite om. Det blir beskrevet slik «Det består av ørsmå datamaskiner på størrelse med atomer og kan programmeres til å skifte form og bli til hva som helst. Det er som et flytende, selvtenkende dataprogram. Det kan etterligne alt. Til og med en menneskehjerne» (Peers, 2015, s. 116).

Det som gjør boken fantastisk er at det ikke kan skje eller er virkelige hendelser. Luridium eksisterer ikke, og selv om vi har datamaskiner og AI, er det fremdeles et stykke til vi er så langt framme på teknologifronten at det som skjer i boken vil være mulig. Dette er med på å beskrive boken som en posthuman fortelling. Vi har gått forbi mennesker, og utviklet oss videre. Dette vises når William oppdager at han er delvis robot, etter at bestefaren brukte luridium for å redde han etter en alvorlig bilulykke. Dette vises spesielt godt når William løser koder og gåter i boken, da beskrives det ofte slik: «… Kjente med en gang at det begynte å dirre i magen. En varm følelse spredte seg opp gjennom ryggraden og ut i armene» (Peers, 2014, s. 92).

Forfatteren bruker nye og tekniske ord både i denne boken og resten av serien. Luridum eksisterer ikke i virkeligheten. Samtidig bruker forfatteren latinske ord som bakgrunn for hvilke egenskaper de ulike robotene på Instituttet har, slik som er vanlig i naturfagen.

Vi blir aldri faktisk presentert med en kode eller gåte som vi får være med å løse som lesere. Forfatteren beskriver kun hvordan William føler det når han løser kodene. Samtidig får vi som lesere ikke vite alt av forfatteren, og det tar en stund før vi får vite at William er delvis maskin/robot, hvor ryggraden er «reparert og erstattet» av luridium. Det kan være derfor han kjenner denne murringen, og at det er luridium som gjør at han er helt ekstraordinær innenfor kodeløsing.

Tekstens appell til barne- og ungdomslesere.

Denne boken er svært handlingsrettet, og lite beskrivende. Det gjør at det er en spennende bok, hvor det hele tiden skjer noe, og handlingen er fremtredende Samtidig er det ikke særlig fokus på omgivelsene og karakterene, som kan gjøre det vanskeligere å skape en dybde i teksten, og få leserne til å sympatisere eller bry som karakterene. Dette kan forklares med at forfatteren vanligvis skriver filmmanus. Det er mye handling og action gjennom hele teksten. Selv om den er posthuman, og science fiction, er den heller ikke veldig mørk eller dystopisk.

For å kunne skape leseglede, og lesetrening vil det være bra å ha bøker som kan tilby underholdning og spenning, uten å gå for dypt inn i tematikken. Boken er lettlest og passer nok bedre for eldre barn, enn ungdommer. Guanio-Uluru (xxxx, s. 105) skriver at karakterenes mangelfulle dybde, kan komme av flere ting, men hovedsaklig fordi boken er skrevet for barn, og ikke ungdommer. Den vant bokslukerprisen i 2016/17, som blir kåret av 7-klassinger.

Bokslukerprisen til Bobbie Peers!

 

Kilder:

Guanio-Uluru, L. (2018) Science fantasy og det posthumane: Luridiumstyven av Bobbie Peers, i Slettan, S. (red.) Fantastisk Litteratur for barn og unge. Bergen: Fagbokforlaget

Peers, Bobbie. (2015) Luridiumstyven. Oslo: Ascheoug

Teigland, A. (2014) Fantasy, i Slettan S. (red.) Ungdomslitteratur – ei innføring. Oslo: Cappelen Damm

]]>
https://home.uia.no/anneas12/2020/03/27/luridiumstyven-av-bobbie-peers/feed/ 3
Hei, verden! https://home.uia.no/anneas12/2019/10/25/hei-verden/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=hei-verden https://home.uia.no/anneas12/2019/10/25/hei-verden/#comments Fri, 25 Oct 2019 17:49:57 +0000 http://home.uia.no/anneas12/?p=1 Velkommen til home.uia.no.

]]>
https://home.uia.no/anneas12/2019/10/25/hei-verden/feed/ 1
Clue: Salamandergåten https://home.uia.no/anneas12/2019/10/25/clue-salamandergaten/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=clue-salamandergaten https://home.uia.no/anneas12/2019/10/25/clue-salamandergaten/#comments Fri, 25 Oct 2019 18:21:14 +0000 http://home.uia.no/anneas12/?p=10 Les videre ]]> Del dine personlige refleksjoner om boka med medstudentene. Hva la du særlig merke til i den, hva synes du særlig er interessant ved den, kjenner du andre bøker som den kan sammenliknes med, osv.

 

Til denne oppgaven har jeg valgt å lese Jørn Lier Holst sin første Cluebok: Salamandergåten. Dette er en krimbok som passer for yngre ungdommer og eldre barn. Den handler om Cecilie, den nye gutten Leo, venninnen Une og hunden Egon, som prøver å løse et mysterie med en ukjent død mann som blir funnet av vennegjengen på den lokale stranden med en salamnedertatovering på armen. Samtidig som vennegjengen prøver å løse mysteriet rundt salamandermannen, blir vi som lesere også presentert for det overordnede uløste dødsfallet til moren til Cecilie.

 

Holst har brukt ulike teknikker for å gjøre dette til en spennende og interaktiv bok for barn og ungdommer. I fremsiden av boken er det lagt til et kart over området hvor boken finner sted, slik at lesere kan forestille seg de ulike stedene på en litt annerledes måte enn hvis de kun hadde vært beskrevet i boken. Samtidig er det også en planoversikt over pensjonatet, som beskriver de ulike rommene, og viser hvor de ulike gjestene bor.

Oversikt over Skutebukta.

Samtidig får alle de potensielle mistenkte og besøkende tildelt kallenavn av vennegjengen, som også gjør det nokså oversiktlig å holde oversikt over de ulike mistenkte. Det gjør også at de kjennetegnes av ulike ytre og merkverdige tegn, istedenfor kun navn, som ville vært mer normalt i en krim for voksne.

 

Boken innledes med et sitat fra Sokrates, kjent fra filosofien. Det er «Alt jeg vet er at jeg intet vet». Dette blir også sagt av gamle-Tim, som fremstår som en vis karakter, som gjennom visdomsord veileder og viser vei for vennegjengen. Sitatet viser hvordan man som menneske ikke kan vite alt, uansett. Ved å bruke filosofiske tanker på denne måten trekker Holst inn et tema som for mange barn og ungdommer kan virke tørt og kjedelig. Ved å bruke en kjent filosof og et ordtrykk fra han i en krimbok åpen Holst for å vise hvordan filosofi kan brukes og tolkes i en annen setting en kun ren filosofiundervisning.

 

Kilder:

http://www.jlhorst.com/clue/?page=461

http://www.jlhorst.com/clue/?page=452

]]>
https://home.uia.no/anneas12/2019/10/25/clue-salamandergaten/feed/ 2