{"id":36,"date":"2020-03-27T05:19:46","date_gmt":"2020-03-27T04:19:46","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/anneas12\/?p=36"},"modified":"2020-03-27T05:19:46","modified_gmt":"2020-03-27T04:19:46","slug":"luridiumstyven-av-bobbie-peers","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/anneas12\/2020\/03\/27\/luridiumstyven-av-bobbie-peers\/","title":{"rendered":"Luridiumstyven av Bobbie Peers"},"content":{"rendered":"

Funksjon og form<\/strong><\/p>\n

I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg boken Luridiumstyven, og dr\u00f8fte fantastiske trekk i teksten. Fantastisk litteratur blir av Teigland (2014, s. 99) definert \u00absom et overordnet samlebegrep for ulike litter\u00e6re tradisjoner som har det til felles at de bryter med v\u00e5re forestillinger om hva som er mulig, eller virkelig\u00bb. Sjangeren til denne boken m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re science fiction, da dette er en moderne fremtidsfortelling, med fokus p\u00e5 teknologi uten magi eller overnaturlige elementer (Teigland, 2014, s. 100).<\/p>\n

I Luridiumstyven blir hovedpersonen William nesten spist av gress, snakket til av d\u00f8rer og jaget av en eldre dame som deles i to, og blir til to menn. Det handler her om avansert teknologi utover det vi allerede har funnet opp i dag. Her har teknologi v\u00e6rt tilstede i tusenvis av \u00e5r, skjult for oss normale mennesker. Samtidig er et stoff som heter luridium, som selv for de som jobber p\u00e5 Institutt for posthuman forskning vet lite om. Det blir beskrevet slik \u00abDet best\u00e5r av \u00f8rsm\u00e5 datamaskiner p\u00e5 st\u00f8rrelse med atomer og kan programmeres til \u00e5 skifte form og bli til hva som helst. Det er som et flytende, selvtenkende dataprogram. Det kan etterligne alt. Til og med en menneskehjerne\u00bb (Peers, 2015, s. 116).<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Det som gj\u00f8r boken fantastisk er at det ikke kan skje eller er virkelige hendelser. Luridium eksisterer ikke, og selv om vi har datamaskiner og AI, er det fremdeles et stykke til vi er s\u00e5 langt framme p\u00e5 teknologifronten at det som skjer i boken vil v\u00e6re mulig. Dette er med p\u00e5 \u00e5 beskrive boken som en posthuman fortelling. Vi har g\u00e5tt forbi mennesker, og utviklet oss videre. Dette vises n\u00e5r William oppdager at han er delvis robot, etter at bestefaren brukte luridium for \u00e5 redde han etter en alvorlig bilulykke. Dette vises spesielt godt n\u00e5r William l\u00f8ser koder og g\u00e5ter i boken, da beskrives det ofte slik: \u00ab… Kjente med en gang at det begynte \u00e5 dirre i magen. En varm f\u00f8lelse spredte seg opp gjennom ryggraden og ut i armene\u00bb (Peers, 2014, s. 92).<\/p>\n

Forfatteren bruker nye og tekniske ord b\u00e5de i denne boken og resten av serien. Luridum eksisterer ikke i virkeligheten. Samtidig bruker forfatteren latinske ord som bakgrunn for hvilke egenskaper de ulike robotene p\u00e5 Instituttet har, slik som er vanlig i naturfagen.<\/p>\n

Vi blir aldri faktisk presentert med en kode eller g\u00e5te som vi f\u00e5r v\u00e6re med \u00e5 l\u00f8se som lesere. Forfatteren beskriver kun hvordan William f\u00f8ler det n\u00e5r han l\u00f8ser kodene. Samtidig f\u00e5r vi som lesere ikke vite alt av forfatteren, og det tar en stund f\u00f8r vi f\u00e5r vite at William er delvis maskin\/robot, hvor ryggraden er \u00abreparert og erstattet\u00bb av luridium. Det kan v\u00e6re derfor han kjenner denne murringen, og at det er luridium som gj\u00f8r at han er helt ekstraordin\u00e6r innenfor kodel\u00f8sing.<\/p>\n

Tekstens appell til barne- og ungdomslesere. <\/strong><\/p>\n

Denne boken er sv\u00e6rt handlingsrettet, og lite beskrivende. Det gj\u00f8r at det er en spennende bok, hvor det hele tiden skjer noe, og handlingen er fremtredende Samtidig er det ikke s\u00e6rlig fokus p\u00e5 omgivelsene og karakterene, som kan gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 skape en dybde i teksten, og f\u00e5 leserne til \u00e5 sympatisere eller bry som karakterene. Dette kan forklares med at forfatteren vanligvis skriver filmmanus. Det er mye handling og action gjennom hele teksten. Selv om den er posthuman, og science fiction, er den heller ikke veldig m\u00f8rk eller dystopisk.<\/p>\n

For \u00e5 kunne skape leseglede, og lesetrening vil det v\u00e6re bra \u00e5 ha b\u00f8ker som kan tilby underholdning og spenning, uten \u00e5 g\u00e5 for dypt inn i tematikken. Boken er lettlest og passer nok bedre for eldre barn, enn ungdommer. Guanio-Uluru (xxxx, s. 105) skriver at karakterenes mangelfulle dybde, kan komme av flere ting, men hovedsaklig fordi boken er skrevet for barn, og ikke ungdommer. Den vant bokslukerprisen i 2016\/17, som blir k\u00e5ret av 7-klassinger.<\/p>\n

Bokslukerprisen til Bobbie Peers!<\/a><\/p><\/blockquote>\n