Studentblogg for Anne Beate

Da jeg gikk på barneskolen, gleda jeg meg alltid til fredager. Ikke bare fordi det snart var helg, men også fordi fredag var biblioteksdag. Det kombinerte skole- og folkebiblioteket var åpent for utlån bare denne dagen, og det måtte utnyttes til det fulle. I løpet av uka hadde jeg sett meg ut mange bøker jeg hadde lyst til å låne. Og på fredagen ble bøkene samla sammen og lagt på pulten til bibliotekaren. Hun henta nok en gang fram papirlommen min fra det manuelle lånekartoteket. Det var aldri vanskelig å finne min lomme, for den var den eneste som hadde blitt teipa et utall ganger. Sprengt på grunn av alt for mange utlånte bøker samtidig!

Denne lesegleden førte til at jeg etter hvert ble norsklektor og fikk jobb i videregående. Full av pågangsmot starta jeg det jeg anså for å være verdens viktigste jobb. Men gleden ble kortvarig. Vurderingene hopa seg opp, elevene var ikke så glad i verken Gunnlaug Ormstunge eller Henrik Ibsen og jeg endte opp med å nesten ikke lese bøker sjøl. Det hadde jeg ikke tid til! Lesing ble noe en bare (så vidt) har tida til i ferier. Jeg visste det ikke da, men jeg var visst i godt selskap, noe Kristin Hamran Storrustens masteroppgave fra 2010 viser.

Til slutt fikk jeg nok. En januarkveld 2021 satte jeg med ned og søkte for n’te gang på andre jobber og studier jeg kanskje kunne passe til – i stedet for å rette den skyhøge bunken med heldagsprøver. Og der dukka bachelor i skolebibliotekkunnskap opp. En åpenbar løsning. Fortsatt få jobbe med litteratur av ulik art, men slippe å vurdere! Vegen var kort til samordna opptak. Frustrasjonen var dermed stor når det ikke gikk an å søke. Jeg hadde jo glømt at samordna opptak ikke åpner før i februar…

Men nå er jeg her på andre året. Jeg ser fram til å kunne lære enda mer om systematisering og skolebibliotekets funksjon. Som lærer har jeg blitt spesielt oppmerksom på hvor viktig dette er. På vår skole har vi et flott bibliotek med sentral plassering og ei relativt god samling. Likevel har vi nok noe å gå på når det gjelder brukervennlighet. For å finne ut hvilke klassesett vi har av romaner, må vi fysisk gå inn på kontoret til bibliotekaren og lese på ei liste som henger på sida av pulten hennes. Det eneste som skjer av formidling til elevene i løpet av året er et oppstartkurs på en skoletime og kanskje ei og anna utstilling i løpet av året – som får lite oppmerksomhet. Her tenker jeg at vi har mye mer potensiale å jobbe ut fra, og at kanskje en SKOLE-bibliotekar er nettopp det vi trenger. Jeg brenner i alle fall for å få det til å skje mer på biblioteket, samtidig som det skal være et fint sted å trekke seg tilbake når skolehverdagen blir krevende. I så måte kan kanskje Superbibliotekarene  på Hamar Katedralskole også være til inspirasjon.

 

Har du fått beskjed av læreren din om å gå på biblioteket og finne deg ei bok, men du aner ikke hvilken du skal velge? Skal du skrive fordypningsoppgaven på Vg3 om kulturmøter i litteraturen, men trenger flere bøker om temaet? Eller har du bare lyst til å finne ei morsom bok du kan kose deg med i helga, som samtidig inneholder litt alvor?

Da kan dette være boka for deg!

Tittel: Hør her’a

Forfatter: Gulraiz Sharif

Utgitt: 2020

Sider: 174

Her kan du finne boka

Boka handler om 15 år gamle Mahmoud, og utspiller seg sommeren før han skal begynne på videregående. Men sommeren blir ikke helt slik han har tenkt. Familien får nemlig besøk av Onkel Ji fra Pakistan, og det blir Mahmoud sin oppgave å vise onkelen rundt i Oslo. Sammen opplever de ulike sider av Oslo, der kulturforskjellene mellom Norge og Pakistan kommer til syne gjennom det de opplever: onkelens forundring over pappapermisjon, damer i tights og ikke minst møtet med Pride-paraden der onkelen får kommentarer på at han ligner på Freddie Mercury, vokalisten i Queen.

Men det er ikke bare det boka handler om. Den handler også om det å leve opp til foreldrenes forventninger, vennskapet med enøyde Arif fra Somalia og ikke minst forholdet til lillebroren. For det er ikke bare onkelen Mahmoud må ta seg av denne sommeren. Undervegs begynner broren å hinte om at han ikke er helt som andre gutter og at han foretrekker «My little pony» framfor  «Hulken». Da innser Mahmoud at dette ikke kommer til å bli lett å fortelle til foreldrene, og han begynner å legge en plan for hvordan dette kan legges fram på best mulig måte.

Dette er den første boka til Gulraiz Sharif. I intervjuer sier at det er en oppvekstroman, og en ungdomsroman, men at den kan leses av alle.

Sjøl om denne tematikken er alvorlig nok, gir boka først og fremst et humoristisk innblikk i hvordan det er å vokse opp mellom to kulturer. Her sendes det sleivspart til både den norske og den pakistanske kulturen, noe vi ser allerede på første sida i boka der Mahmoud forteller om det å dra på hytta:

«Sommerferie, as! Veldig deilig for norske nordmenn, men jeg lover deg, ikke noe deilig for oss utlendinger uten penger! Hva skal vi gjøre da? De har sånn sjøhytte, fjellhytte, havhytte, fastlandshytte, sånn der læreren lærte oss, ja, sånn derre skjærgårdshytte, mann! Pluss Sverigehytte, du vet, Nesoddhytte. Tenk deg, de har hytte rett ved Oslo! Ikke at alle norske nordmenn kommer fra Oslo, men da jeg hørte det, jeg holdt på å pææse ut. Liksom, du vil ha utedo, du bare kjører litt bort fra Oslo til utedo. Og så er de der i flere uker. De plasserer de hvite og rosa rompene sine på sånne dritskumle svarte hull, også er det et lass med dritt under dem. Jeg får hjerteattakk av de doene, jeg får sånn noia, mann».

Humoren i boka kommer også til syne gjennom at det stadig vekk refereres til kjente politikere og kulturpersonligheter, gjerne FrP-politikere som Siv Jensen og Sylvi Listhaug. Likevel er det språket i boka som kanskje er det mest særegne. Den er skrevet i multietnolektisk stil, det en også har kalt «kebabnorsk», samt fullpakka av slang og ungdomsspråk.

Boka føyer seg inn i rekka med andre bøker med liknende tematikk og språkstil de seinere åra. Dersom du er på jakt etter bøker til fordypningsemnet ditt, så kan det være mulig å sammenlikne Hør her’a med for eksempel Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar eller Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger. Sistnevnte har også blitt filmatisert. Disse bøkene kan være et godt utgangspunkt for å skrive om kulturmøter, enten det er å sammenlikne hovedpersonene, se på vennenes betydning eller kanskje du heller vi si noe om det særegne språket?