Har du fått beskjed av læreren din om å gå på biblioteket og finne deg ei bok, men du aner ikke hvilken du skal velge? Skal du skrive fordypningsoppgaven på Vg3 om kulturmøter i litteraturen, men trenger flere bøker om temaet? Eller har du bare lyst til å finne ei morsom bok du kan kose deg med i helga, som samtidig inneholder litt alvor?
Da kan dette være boka for deg!
Tittel: Hør her’a
Forfatter: Gulraiz Sharif
Utgitt: 2020
Sider: 174
Her kan du finne boka
Boka handler om 15 år gamle Mahmoud, og utspiller seg sommeren før han skal begynne på videregående. Men sommeren blir ikke helt slik han har tenkt. Familien får nemlig besøk av Onkel Ji fra Pakistan, og det blir Mahmoud sin oppgave å vise onkelen rundt i Oslo. Sammen opplever de ulike sider av Oslo, der kulturforskjellene mellom Norge og Pakistan kommer til syne gjennom det de opplever: onkelens forundring over pappapermisjon, damer i tights og ikke minst møtet med Pride-paraden der onkelen får kommentarer på at han ligner på Freddie Mercury, vokalisten i Queen.
Bildet er tatt av David Mark fra Pixabay
Men det er ikke bare det boka handler om. Den handler også om det å leve opp til foreldrenes forventninger, vennskapet med enøyde Arif fra Somalia og ikke minst forholdet til lillebroren. For det er ikke bare onkelen Mahmoud må ta seg av denne sommeren. Undervegs begynner broren å hinte om at han ikke er helt som andre gutter og at han foretrekker «My little pony» framfor «Hulken». Da innser Mahmoud at dette ikke kommer til å bli lett å fortelle til foreldrene, og han begynner å legge en plan for hvordan dette kan legges fram på best mulig måte.
Dette er den første boka til Gulraiz Sharif. I intervjuer sier at det er en oppvekstroman, og en ungdomsroman, men at den kan leses av alle.
Sjøl om denne tematikken er alvorlig nok, gir boka først og fremst et humoristisk innblikk i hvordan det er å vokse opp mellom to kulturer. Her sendes det sleivspart til både den norske og den pakistanske kulturen, noe vi ser allerede på første sida i boka der Mahmoud forteller om det å dra på hytta:
«Sommerferie, as! Veldig deilig for norske nordmenn, men jeg lover deg, ikke noe deilig for oss utlendinger uten penger! Hva skal vi gjøre da? De har sånn sjøhytte, fjellhytte, havhytte, fastlandshytte, sånn der læreren lærte oss, ja, sånn derre skjærgårdshytte, mann! Pluss Sverigehytte, du vet, Nesoddhytte. Tenk deg, de har hytte rett ved Oslo! Ikke at alle norske nordmenn kommer fra Oslo, men da jeg hørte det, jeg holdt på å pææse ut. Liksom, du vil ha utedo, du bare kjører litt bort fra Oslo til utedo. Og så er de der i flere uker. De plasserer de hvite og rosa rompene sine på sånne dritskumle svarte hull, også er det et lass med dritt under dem. Jeg får hjerteattakk av de doene, jeg får sånn noia, mann».
Humoren i boka kommer også til syne gjennom at det stadig vekk refereres til kjente politikere og kulturpersonligheter, gjerne FrP-politikere som Siv Jensen og Sylvi Listhaug. Likevel er det språket i boka som kanskje er det mest særegne. Den er skrevet i multietnolektisk stil, det en også har kalt «kebabnorsk», samt fullpakka av slang og ungdomsspråk.
Boka føyer seg inn i rekka med andre bøker med liknende tematikk og språkstil de seinere åra. Dersom du er på jakt etter bøker til fordypningsemnet ditt, så kan det være mulig å sammenlikne Hør her’a med for eksempel Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar eller Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger. Sistnevnte har også blitt filmatisert. Disse bøkene kan være et godt utgangspunkt for å skrive om kulturmøter, enten det er å sammenlikne hovedpersonene, se på vennenes betydning eller kanskje du heller vi si noe om det særegne språket?
Hei Anne Beate
Det var veldig fint å lese innlegget ditt! Du henvender deg til målgruppa på en god måte. Det fungerer godt å starte med noen spørsmål der du peker på i hvilken sammenheng boka kan leses.
Selve bokpresentasjonen er godt balansert mellom å si nok, men ikke for mye. Det gjør seg også med et utdrag fra boka. I tillegg er det veldig fint at du legger inn lenker slik du gjør – både til intervju med forfatteren og til hvor man kan låne boka. Det er også flott at du plasserer boka inn i en sammenheng med bøker som har en liknende tematikk og lenker opp til disse.
Du skriver godt og du framstår som en engasjert formidler og en belest fagperson i innlegget ditt. Jeg håper du vil fortsette å skrive på bloggen din!
Beste hilsen Elin 🙂
Hei Anne Beate.
Jeg er helt enig i at dette er ei bok som passer veldig godt både som ei bok å kose seg med å lese og til en fordypningsoppgave om kulturmøter. Det er veldig bra at du foreslår og lenker til flere bøker som kan passe å lese sammen med Sharif sin bok.
Du får i anbefalingen din godt fram tematikken i boka. Humoren i boka kommer som du skriver godt fram allerede på den første sida, og jeg ble også veldig begeistret for boka allerede fra første side. Det første jeg gjorde dagen etter jeg hadde lest den var å anbefale den for mine kolleger. Samtidig anbefaler jeg alle å lese denne boka!
Hilsen Anne Berit.
Eg likar at du startar presentasjonen konkret og enkelt! Lesaren dett ikkje av i første runde. Eg får lyst til å lese meir.
Så presenterer du lesaren for ein konkret og lett forståeleg situasjon. Etter kvart som du har fanga nysgjerrigheita, tek du oss med djupare inn i det boka handlar om av meir krevjande ting i livet, og det litt meir formelle.
Ikkje alle vidaregåande elevar er veldig glade i litteratur og lesing, og mange kan fort misse motet og motivasjonen. Eg synes du møter dei på ein god måte her. Eg likar også at du gjer det matnyttig, ved at du knyter det opp mot det å skrive fordjupingsemnet. Då er det lurt å gje dei tips om andre bøker dei også kan bruke inn mot same tema, slik du gjer her. Du gjer det også lett for lesaren å orientere seg vidare ved at du har lagt inn lenker knytt opp mot boka, forfattaren og dei andre bøkene du foreslår. Smart!
Nokon bør få ein god ide om tema for fordjupingsemnet sitt her!
Helsing Gro