{"id":11,"date":"2015-09-10T19:36:20","date_gmt":"2015-09-10T18:36:20","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/annelg15\/?p=11"},"modified":"2015-09-10T19:36:20","modified_gmt":"2015-09-10T18:36:20","slug":"1-fagblogg-norsk-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/2015\/09\/10\/1-fagblogg-norsk-2\/","title":{"rendered":"1.fagblogg, norsk 2."},"content":{"rendered":"

Norskfaget og morsm\u00e5let sin betyding for\/funksjon i \u00abungdom sin identitetsutvikling.<\/span><\/strong><\/span><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/span><\/strong><\/span><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/span><\/strong><\/span><\/strong><\/p>\n

Eit hovudm\u00e5l for oppl\u00e6ringa i norsk gjennom det 13-\u00e5rige l\u00f8pet er spr\u00e5klig sj\u00f8lvtillit og trygghet i eigen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre kulturar, aktiv samfunnsdeltaking og livslang l\u00e6ring. Norskfaget skal fremme og vidareutvikle kultur, kommunikasjon, danning og identitet \u00a0<\/span>(LK 2006).<\/span><\/p>\n

\u00a0<\/span>Alle har vel i sitt eige livsl\u00f8p tenkt, kven er eg og kven ynskjer eg og vere?<\/p>\n

For \u00e5 vite kven eg er, m\u00e5 eg ha eit reiskap til \u00e5 tenke noko om det, og eg \u00a0<\/span>m\u00e5 kunne dele dette med andre. For \u00e5 tenkje m\u00e5 eg ha eit spr\u00e5k og for \u00e5 dele med andre, m\u00e5 eg kunne kommunisere . Med dette som utgangspunkt har norskfaget ein stor betyding\/funksjon i ungdom sin identitets utvikling. Kva spr\u00e5k eg kan, har eg l\u00e6rt i mitt milj\u00f8. \u00a0<\/span>Korleis eg kommuniserer og tenker er og eit resultat av mine erfaringar i samhandling med andre. I den gjeldande l\u00e6replanen LK 2006 \u00a0<\/span>st\u00e5r det og, at spr\u00e5k kan uttrykke og skape holdningar til enkeltindivid og grupper av menneske. Min identitet er prega av mine meiningar og holdningar.<\/p>\n

I norskfaget brukar ein noveller og historier som utgangspunkt for ulike samtaler med elevane. Om m\u00f8tet med vaksenlivet blir \u00ab tr\u00f8blete\u00bb kan tekstane hjelpe elevane \u00a0\u00e5 m\u00f8te utfordringane i livet, og til \u00e5 skape sin identitet. ( Forelesing Uia 1.sep.2015)<\/span><\/span><\/p>\n

\u00c5sfrid Svensen skriv: \u00ab De beste livshistoriene er de som integrerer mest av de utfordrende og f\u00f8lelsesladde erfaringene livet har gitt oss, de historiene som i st\u00f8rst grad f\u00e5r bruddstykker til \u00e5 falle p\u00e5 plass i en helhet der \u00e5rsaks- og hensiktsrelasjoner skaper sammenheng. Mitt sj\u00f8lbilde i n\u00e5tida har mye av sitt grunnlag i mine historier om min personlige fortid\u00bb. <\/span><\/span><\/p>\n

I psykoanalytisk teori \u00abm\u00e5 fortiden erkjennes og integreres i en helhetlig livshistorie. Den trenger ikke v\u00e6re sann, men m\u00e5 v\u00e6re plausibel og subjektivt sann\u00bb. \u00a0Om identitet har f\u00e5tt seg ein knekk, kan den byggjast opp at om ein greier \u00e5 setje saman ein livshistorie som ein meiner er sann, og som ein kan leve med. Ein historie kan hjelpe med dette.<\/span><\/span><\/p>\n

Psykologene definerer identitet som «… dei bevisste eller ubevisste f\u00f8restellingane eit individ har om seg sj\u00f8lv». Sosiologane er oppteken av at identiteten v\u00e5r er knytt til dei sosiale gruppene vi identifiserer oss med \u2013 familien v\u00e5r, lokalsamfunnet vi kjem \u00a0<\/span>fr\u00e5, eller gjengen vi er ein del av. \u00a0<\/span><\/p>\n

Spr\u00e5ket er i seg sj\u00f8lv ein identitetsmark\u00f8r<\/span>. Det vil sei at m\u00e5ten vi bruker spr\u00e5ket p\u00e5, fortel omverden b\u00e5de kven vi er, kven vi ynskjer og vere, kva slags sosiale grupper vi er ein del av, og kva grupper vi identifiserer oss med.<\/p>\n

Spr\u00e5ket f\u00e5r ein st\u00f8r betyding som identitetsmark\u00f8r n\u00e5r andre kjenneteikn p\u00e5 at vi er ein del av ein bestemt kultur blir borte. Nokon forskerar meiner at menneske i dag kan vele identitet nesten fritt. Identiteten er d\u00e5 ei bestemt maske som vi tek p\u00e5 oss n\u00e5r vi ynskjer det. Men er det fullt s\u00e5 enkelt \u00e5 skifte identitet?<\/p>\n

Spr\u00e5kforskar Unn R\u00f8yneland har undra seg over kvifor \u00abSossar\u00bb og \u00abR\u00e5nerar\u00bb snakkar ulikt og har studert talespr\u00e5ket til ungdomar p\u00e5 Tynset og R\u00f8ros. Ho fant at dei unge bruka spr\u00e5ket for \u00e5 signalisere kva slags gruppe dei ynskte \u00e5 identifisere seg med: «R\u00e5nerne» var de mest tradisjonsorienterte. Dei ville gjerne bli buande p\u00e5 Tynset og bruka difor ogs\u00e5 Tynset-dialekten. «Sossene» ynskte seg burt fr\u00e5 bygda og var oppteken av urbane trendar. Derfor normaliserte dei talespr\u00e5ket sitt. Dette er og noko eg kan st\u00f8tte opp om ut fr\u00e5 mine erfaringar fr\u00e5 eiga bygd i Vest Telemark.<\/p>\n

Eg tenker at det er det s\u00e6rs viktig for elevane\/ungdomane\u00a0 <\/span>at dei l\u00e6rer \u00e5 beherske norsk\/morsm\u00e5l, slik at dei aktivt kan vere med p\u00e5 \u00e5 kommunisere sin eigen identitet og si eiga framtid.<\/span><\/p>\n

\u00a0<\/span>Og heilt til slutt; identiteten v\u00e5r er ikkje statisk, men den er dynamisk og endrar seg over tid med erfaringar vi gjer oss gjennom livet. <\/span><\/p>\n

\u00a0<\/span><\/p>\n

Kjelder: Forelesing UIA 1.september 2015, LK 2006 revidert 2013, Svendsen \u00c5sfrid(2001) Kompendium, <\/span>http:\/\/ndla.no\/nb\/node\/124547<\/span><\/span><\/a>.<\/span> <\/strong><\/span><\/span><\/p>\n

\u00a0<\/span><\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Norskfaget og morsm\u00e5let sin betyding for\/funksjon i \u00abungdom sin identitetsutvikling. \u00a0 \u00a0 Eit hovudm\u00e5l for oppl\u00e6ringa i norsk gjennom det 13-\u00e5rige l\u00f8pet er spr\u00e5klig sj\u00f8lvtillit og trygghet i eigen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre kulturar, … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":901,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/users\/901"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=11"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12,"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11\/revisions\/12"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=11"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=11"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=11"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}