{"id":14,"date":"2015-10-08T11:32:26","date_gmt":"2015-10-08T10:32:26","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/annelg15\/?p=14"},"modified":"2015-10-11T19:42:23","modified_gmt":"2015-10-11T18:42:23","slug":"norskfagets-og-morsmalets-betydning-for-kultur-og-samfunn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/2015\/10\/08\/norskfagets-og-morsmalets-betydning-for-kultur-og-samfunn\/","title":{"rendered":"Norskfagets og morsm\u00e5lets betydning for «kultur og samfunn»"},"content":{"rendered":"

Norskfagets og morsm\u00e5lets betyding for
\n«kultur og samfunn».<\/strong><\/p>\n

Det er ikkje noko nytt at norskfaget har hatt ein viktig oppg\u00e5ve med \u00e5
\nvere eit\u00a0 nasjonalbyggjande fag.\u00a0 P\u00e5 1800 talet etter vi hadde blitt eit
\nsj\u00f8lvstendig land, gjaldt det \u00e5 byggje opp ein norsk kultur og ein norsk
\nfellesskapskjensle. I dette arbeidet\u00a0fekk norskfaget ei viktig oppg\u00e5ve. Norskfaget skulle vere med \u00e5 byggje opp\u00a0samhaldet mellom ulike grupperingar i det norske samfunnet. Mellom embetsmanns\u00f8ner og sm\u00e5brukard\u00f8trer, mellom fiskerar\u00a0 og industriarbeiderar og s\u00e5 danne den norske kulturen(Smidt, Jon,red. 3.utgave2009 s. 17), og det norske samfunnet. Norskfaget\u00a0 var med p\u00e5 \u00e5 formidle standarar for korleis\/kva det norske skulle vere. Fr\u00e5 denne tida og fram til i dag har tematikken endra seg fr\u00e5 eit «kulturen v\u00e5r», til eit meir globalt uttrykk der ein legg meir vekt p\u00e5 kulturforst\u00e5ing.<\/p>\n

I Kunnskapsl\u00f8ftet LK06, har vi f\u00e5tt eit meir vidt begreip om kulturforst\u00e5inga d\u00e5 det blir lagt meir vekt p\u00e5 at: «internasjonale perspektiver i norskfaget kan bidra til \u00e5 utvikle kulturforst\u00e5else, toleranse og respekt for menneske fr\u00e5 andre kulturer» (Smidt 3. utg\u00e5ve 2009 s.17). Jon Smidt sei i kappitelet om norskfagets dimensjonar at det fleirkulturelle gjev oss ein moglegheit til \u00e5 ta inn over oss andre sitt perspektiv.\u00a0Og Bj\u00f8rn Kvalsvik Nikolaisen\u00a0skriv rundt det \u00e5 kunne m\u00f8te «eit mangfald utan \u00e5 bli f\u00e6len» (Jon Smidt 3.utgave2009 s. 20). N\u00e5r vi ikkje er engstelege for det framande,
\ngjev det oss ein moglegheit i \u00e5 sj\u00e5 nye samanhengar og bruke det
\nnye\u00a0 til \u00e5 utvikle oss sj\u00f8lv og andre. Eg tenker at mange er som meg, og har eit snev av konservative haldningar. At det vi kjenner er trygt, og at det er behageleg \u00e5 vere i denne «bobla». Men vi m\u00e5 som norskl\u00e6rerar formidle det kulturelle mangfaldet og det ukjende,\u00a0 p\u00e5 ein m\u00e5te som gjer kulturforskjellande i samfunnet ufarlege. Og vi m\u00e5 jobbe for at dei ulike kulturane blir sett p\u00e5 som ein ressurs for alle. Ved hjelp av norskfaget har vi gode moglegheiter til \u00e5\u00a0f\u00e5\u00a0resultat\u00a0i dette arbeidet.<\/p>\n

I LP13 st\u00e5r det at eit m\u00e5l for norskoppl\u00e6ringa etter 7. klasse er at
\neleven skal: «Gi eksempler p\u00e5 og reflektere over hvordan spr\u00e5k kan
\nuttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper med mennesker»(LK06,s.23).\u00a0Her tenker eg at det mellom anna\u00a0handlar om korleis vi talar om kvar andre\/med kvar andre i daglege gjerem\u00e5l. Vidare handlar det om \u00e5 kunne setje seg inn i andre sin situasjon. Kva hadde eg f\u00f8lt om\u2026, kva ville eg ha gjort om\u2026, osv. Som norskl\u00e6rer har eg ein unik moglegheit til \u00e5 bruke ulike tekstar til \u00e5 eksemplifisere hendingar og samtale rundt desse.<\/p>\n

Eit av kompetansem\u00e5la i norsk etter 10. klasse er at elevene skal kunne
\ndr\u00f8fte:» hvordan spr\u00e5kbruk kan virke diskriminerende og trakaserende»(LK06,
\ns.24).\u00a0\u00a0Eg synest\u00a0at det i tillegg til det tekniske med \u00e5 dr\u00f8fte,\u00a0 er viktig
\nat elevane kjenner til at vi brukar andre spr\u00e5k enn det talte i munnelege
\nsamanhengar. Dette kan vere mimikk, kroppsspr\u00e5k og toneleie, d\u00e5 dr\u00f8ftingar som regel\u00a0 er i munnlege.<\/p>\n

Det skriftlege har blitt ein viktig m\u00e5te \u00e5 kommunisere p\u00e5 i det moderne
\nsamfunnet. Difor vil eg til slutt trekke fram form\u00e5lsparagrafen i LK06. Her
\nst\u00e5r det at faget representerer ein demokratisk offentligheit som rustar til
\ndeltaking i samfunn og arbeidsliv. Og\u00a0s\u00e5 st\u00e5r det:» Mer enn noen gang krever samfunnet mennesker som mestrer spr\u00e5k og tekst»(LK06, s.19). S\u00e5 det er vel ingen tvil at norskfaget er viktig n\u00e5r det gjeld kultur og samfunn.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Kjelder:<\/p>\n

Smidt, Jon (red.)(2009). Norskdidaktikk \u2013 ei grunnbok 3.utg.
\nUniversitetsforlaget.<\/p>\n

Kunnskapsl\u00f8ftet(2006)Fag og l\u00e6replaner i grunnskolen.<\/p>\n

Kunnskapsdepartementet (2013) L\u00e6replan i norsk, fastsatt
\n20.juni 2013.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Norskfagets og morsm\u00e5lets betyding for «kultur og samfunn». Det er ikkje noko nytt at norskfaget har hatt ein viktig oppg\u00e5ve med \u00e5 vere eit\u00a0 nasjonalbyggjande fag.\u00a0 P\u00e5 1800 talet etter vi hadde blitt eit sj\u00f8lvstendig land, gjaldt det \u00e5 byggje … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":901,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/users\/901"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=14"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":17,"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14\/revisions\/17"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=14"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=14"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}