{"id":34,"date":"2020-02-20T09:25:00","date_gmt":"2020-02-20T08:25:00","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/annelg15\/?p=34"},"modified":"2020-03-04T15:22:08","modified_gmt":"2020-03-04T14:22:08","slug":"nabosprak-og-nabosprakundervisning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/2020\/02\/20\/nabosprak-og-nabosprakundervisning\/","title":{"rendered":"Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning"},"content":{"rendered":"

Norske myndigheiter har i samarbeid med dei andre nordiske landa utarbeida og skrive under p\u00e5 ei avtale, Helsingforsavtalen, som legg f\u00f8ringar om kva plass nabospr\u00e5ka skal ha i skulen.
\nI samband med fagfornyinga i grunnskulen og L\u00e6replanen Kunnskapsl\u00f8ftet 2020, kjem konkrete kompetansem\u00e5l om nabospr\u00e5k inn etter 7.trinn. D\u00e5 skal elvane kunne lese danske og svenske tekstar og samtale rundt form\u00e5l, form og innhald (LK20 s.27) Etter 10.trinn er m\u00e5let at elevane skal lese og lytte til nabospr\u00e5ka, og kunne reflektere over innhald og spr\u00e5klege trekk (LK20, s.28).<\/p>\n

Ved \u00e5 kunne lese og forst\u00e5 spr\u00e5ka i nabolanda v\u00e5re har vi ein fantastisk moglegheit til \u00e5 kunne delta i samfunnslivet, f\u00e5 utdanning og jobb i eit st\u00f8rre geografisk omr\u00e5de. Vi har, og har hatt, tette kontaktar med folk i nabolanda v\u00e5re og det krev lite \u00e5 l\u00e6re seg skandinavisk i forhold til framandspr\u00e5k. Oppl\u00e6ringa har som hovudm\u00e5l \u00e5 gje elevane ei forst\u00e5ing av dei skandinaviske spr\u00e5ka og gjere dei i stand til \u00e5 delta i det nordiske spr\u00e5kfellesskapet. Stian H\u00e5rstad skriv i boka si, Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning, at tanken bak kompetansem\u00e5la var at det er verdifult \u00e5 kunne kommunisere med svenskar og danskar p\u00e5 v\u00e5rt eige spr\u00e5k (2015, s.13). Han skriv i tillegg at den metaspr\u00e5klege kompetansen elevane l\u00e6rer seg gjennom dette arbeidet vil gjere innl\u00e6ring av framandspr\u00e5k enklare.<\/p>\n

Folket i Skandinavia har hatt tett og n\u00e6rt samarbeid over tid, b\u00e5de kulturelt og fagleg. Dette har f\u00f8rt til at vi lett kan forst\u00e5 kvarandre sitt samfunn, sosiale koder og humor. Olemic Thommesen(2015, s.10) hevdar at nabospr\u00e5kundervisning er viktig fordi spr\u00e5ket er ein del av identiteten v\u00e5r som skandinavar, og at det gjennom eit sterkt skandinavisk spr\u00e5k gjer det lettare \u00e5 st\u00e5 i mot trykket fr\u00e5 engelsk. Ut fr\u00e5 desse betraktningane hevdar Olemic Thommesen at kunnskap om nabospr\u00e5k kan vere ei investering i framtida(2015,s.9).<\/p>\n

Svensk og dansk liknar p\u00e5 norsk og mange hevdar at spr\u00e5kinnl\u00e6ringa skjer automatisk bare vi vi h\u00f8yrer og blir eksponert for spr\u00e5ka. Ungar i dag h\u00f8yrer mindre dansk og svensk tale enn barn gjorde for bare nokre f\u00e5 \u00e5r sidan. Eg tenker p\u00e5 barndommen min med Astrid Lindgrens klassikarar og danske krimseriar som gjekk p\u00e5 barne tv. At desse filmane n\u00e5 er ofte er dubba p\u00e5 norsk syns eg er synd. At Emil og Pippi snakkar norsk blir liksom ikkje rett i mine \u00f8yrer. Sj\u00f8lv om vi ikkje hadde oppl\u00e6ring i svensk og dansk skj\u00f8nna vi bodskapet ut fr\u00e5 konteksten fr\u00e5 vi var ganske sm\u00e5. Unge i dag er i liten grad eksponert for nabospr\u00e5ka og dette gjer sitt til at spr\u00e5ka blir vanskelege \u00e5 skj\u00f8nne og at dei ofte vel engelsk n\u00e5r dei skal kommunisere med andre nordiske folk. Likevel viser det seg at norske barn skj\u00f8nnar nabospr\u00e5ka langt betre enn svenskar og danskar. Grunnen til det kan vere at norsk i seg sj\u00f8lv har stor talevariasjon avhengig av kvar ein bur i landet, og at spr\u00e5ket har to skriftsspr\u00e5k der bokm\u00e5l har klare likskapar med dansk.<\/p>\n

Nettsida \u00abhttp:\/\/nordeniskolen.org\/nn\u00bb meiner eg er ein god l\u00e6ringsarena for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5la i LK20. Nettsida er ei gratis undervisningsplattform som rettar seg mot l\u00e6rerar og elevar i grunnskulen opp til vidareg\u00e5ande skule. L\u00e6ringsplattforma er sj\u00f8lvinstruerande og lett \u00e5 bruke. Nettsida vektlegg reseptive ferdigheitar p\u00e5 ein m\u00e5te som gjer at elevane kan ha ei aktiv rolle i l\u00e6ringsprosessen. Tekstane er dela inn i ulike kompetanseniv\u00e5 og gjer det enkelt for l\u00e6rerar \u00e5 tilpasse stoffet til den enkelte elev.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

H\u00e5rstad meiner at l\u00e6ring av nabospr\u00e5k er m\u00f8te med eit spr\u00e5k elevane stort sett mestrar og at det difor er snakk om tilpassing som i morsm\u00e5lsdidaktikk(2015, s.57). Tekstane p\u00e5 l\u00e6ringsarenaen er niv\u00e5 og temabasera og kan appellere til eit bredt spekter elevar. Ved lesing av tekstane kan elevane nytte ein top-down lesing. Ved denne m\u00e5ten \u00e5 lese p\u00e5 nyttar eleven meininga han\/ho f\u00e5r ved \u00e5 lese ein tekst til \u00e5 skj\u00f8nne enkeltord og fraser i staden for \u00e5 bruke energi p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re seg enkeltord. Aktivitetane har preg av leik og spill som kan vere motiverande for alle.<\/p>\n

P\u00e5 nettsida har levane moglegheit til \u00e5 studere ulikskapane i spr\u00e5ka fordi same tekst er oversett og blir presentert p\u00e5 alle nordiske spr\u00e5k i korte videosnuttar. Dette er perfekt d\u00e5 elevane i tillegg til \u00e5 l\u00e6re nabospr\u00e5ka kan f\u00e5 medvit om kva lingvistisk kompetanse dei har.<\/p>\n

LK20 legg vekt p\u00e5 at l\u00e6ringa av nabospr\u00e5ka skal skje i reelle l\u00e6ringssituasjonar fordi dette er med p\u00e5 \u00e5 skape motivasjon og engasjement for l\u00e6ring. P\u00e5 l\u00e6ringsplattforma til \u00abNorden i skolen\u00bb er dette lagt til rette for via ein \u00ab chatte\u00bb plattform og invitasjon til \u00e5 deltake i vennskapsklasser med elever i dei ulike landa. Elevane er p\u00e5 denne m\u00e5ten aktive og m\u00f8ter det talte spr\u00e5ket i naturlege samanhengar noko som ogs\u00e5 gjer innl\u00e6ringa enklare. Elevane f\u00e5r i tillegg ei kjensle av \u00e5 kunne nytte kompetansen sin til \u00e5 kommunisere med folk fr\u00e5 ein annan kultur.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Vi bur i eit lite land, og norsk er eit lite spr\u00e5k. Om vi tenker litt st\u00f8rre og ser p\u00e5 oss sj\u00f8lve som skandinaviske med eit skandinavisk spr\u00e5k blir vi fleir og kan hende st\u00e5r vi sterkare i ein global samanheng. Dette er viktig om vi skal pr\u00f8ve \u00e5 bevare norsk som spr\u00e5k og demme opp for det sterke trykket av engelsk som er p\u00e5 full fart inn i det nordiske kultur- og n\u00e6ringsliv. Og d\u00e5 spr\u00e5k er ein stor del av identiteten v\u00e5r, m\u00e5 nabospr\u00e5kundervisning vere ein invistering i framtida.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Kjelder:
\nL\u00e6replanverket, 2020, Kunnskapsl\u00f8ftet 2020<\/em>, Pedlex, Oslo
\nH\u00e5rstad, Stian, 2015, Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning<\/em>, Cappelen Damm, Oslo
\nThommesen, Olemic, 2015, Handbok i nabospr\u00e5kundervisning, Kunnskap om nabospr\u00e5k \u2013 en invistreing i fremtiden<\/em>, Spr\u00e5kr\u00e5dets skrifter nr. 4, Oslo<\/p>\n

http:\/\/nordeniskolen.org\/nn<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Norske myndigheiter har i samarbeid med dei andre nordiske landa utarbeida og skrive under p\u00e5 ei avtale, Helsingforsavtalen, som legg f\u00f8ringar om kva plass nabospr\u00e5ka skal ha i skulen. I samband med fagfornyinga i grunnskulen og L\u00e6replanen Kunnskapsl\u00f8ftet 2020, kjem … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":901,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/34"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/users\/901"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=34"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/34\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":62,"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/34\/revisions\/62"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=34"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=34"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/annelg15\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=34"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}