"A School Boy and Teacher" by Paul Gooddy

I dette blogginnlegget skal jeg vurdere metoden veiledet lesing og læringssynet den bygger på. Jeg skal se på selve gjennomføringen av opplegget og trekke paralleller til ulike forskeres læringssyn, der iblant Vygotsky og Bruners læringsteorier. Til slutt skal jeg sammenlikne dette med erfaringer med begynneropplæring fra praksisperiodene.

Veiledet lesing ble utviklet på New Zealand på 1960-tallet. De senere år har metoden fått fullt gjennomslag i Norge og praktiseres nå på flere av landets barneskoler. Gjennom denne arbeidsmåten introduseres elevene til en meningsfull tekst som blir bearbeidet på mange måter i små grupper. Gruppene består vanligvis av fire elever, og disse elevene er som oftest på omtrent samme stadium i sin leseutvikling. Dermed ligger det til rette for at alle på gruppa kan få utbytte av den samme boka, og lærerens veiledning vil være relevant for samtlige gruppemedlemmer. Veiledet lesing blir gjerne realisert i forbindelse med stasjonsundervisning. Hver stasjon krever en tidsperiode på 12-15 minutter, og metoden veiledet lesing utgjør en av disse stasjonene. Den er ofte den eneste lærerstyrte stasjonen.

Veiledet lesing bygger på blant annet sosiokulturelle læringsteorier med Vygotskys tanker i sentrum. I følge Vygotsky er det gjennom samhandling med andre at språket utvikles, og dermed vil grunnlaget for selvstendig læring og tenkning dannes. Dette læringssynet ivaretar metoden fra New Zealand. Ved å skape forventninger til og førforståelse av teksten, og videre samtale om begreper og vanskelige ord underveis i prosessen, vil det bli lagt et grunnlag for selvstendig læring og tenkning. Dette videreføres inn i etterarbeidsfasen, der blant annet arbeid i grupper kan ivareta at språket utvikles nettopp gjennom samhandling med andre.

Stillasbygging ble introdusert av forskerne Wood, Bruner og Ross i 1976. Dette er en metafor som går ut på at eleven får hjelp og støtte i sin læringsprosess. Når eleven mestrer oppgavene fjernes stillaset. I begynneropplæringen, og spesielt i metoden som diskuteres i dette innlegget, blir Wood, Bruner og Ross` tanker realisert.

I læreplanen for Kunnskapsløftet er det stort fokus på at elevene skal konstruere sin egen kunnskap. Sosialkonstruktivistiske læringsteorier ligger til grunn for denne tekningen. Gjennom elevers møte med meningsfulle tekster, altså tekster som motiverer, engasjerer og utvikler deres forståelseshorisont, vil barna være i stand til selv å konstruere mening og sammenhenger. I møtet med disse tekstene ligger det et stort potensial for at samtlige barn også utvikler en metaspråklig bevissthet, noe som er en forutsetning for en god lese- og skriveutvikling.

Til slutt i dette innlegget vil jeg konsentrere meg om erfaringer fra praksisperiodene. Så langt har jeg skrevet utelukkende om positive sider ved metoden. Det er imidlertid ikke slik at en arbeidsmetode kun vil ha positive sider. Selv om veiledet lesing har flere fordeler, vil også noen ulemper kunne gjøre seg gjeldende. Dette er det muligens lettere å få innblikk i når man observerer arbeidet i praksis.

I enkelte tilfeller blir ikke lesegruppene homogent sammensatt. Forskjellene elevene imellom når det gjelder lesekompetanse kan dermed være veldig store. Elevene får følgelig ulike bøker, og læringsfellesskapet blir mindre framtredende. Når det gjelder ulikhetene med tanke på kompetansen innad i en gruppe, kan den være så stor at de flinkeste elevene ikke får noen særlig utfordring og læreren konsentrerer seg også mest om de svakeste elevene. Dermed kan de sterke elevene bli litt «forsømt» i arbeidet med metoden.

Veiledet lesing gjennomføres ofte i samband med stasjonsundervisning på småskoletrinnet. Ofte er det kun en lærer til stede under gjennomføringen av opplegget. Som lærer må man ha innarbeidet gode rutiner for gjennomføringen av stasjonsundervisningen. Likevel kan det inntreffe uforutsigbare episoder på andre stasjoner der læreren må gripe inn. Det kan således være vanskelig å konsentrere seg fullt og helt om tekstarbeidet med elevene.

Gjennom arbeidet med veiledet lesing får elevene utdelt en bok tilpasset deres lesekompetanse. Så skal de lese de samme sidene i boka fire ettermiddager på rad hjemme med foreldrene. Jeg har opplevd flere ganger at elevene kan teksten utenat når læreren hører dem i leseleksa etter disse fire dagene. Et av poengene med veiledet lesing er at barna skal møte meningsfulle tekster. Jeg spør meg hvor utviklende, motiverende og meningsfull en tekst kan være når den har blitt lest gjentatte ganger til  det kjedsommelige?

I dette innlegget har jeg gjort greie for metoden veiledet lesing og vurdert den i forhold til noe av læringssynet den bygger på. Jeg har sett på positive sider ved metoden og mindre positive sider. I løpet av praksisperiodene har jeg som student blitt introdusert for gjennomføringen av opplegget. Selv om mine tanker omkring metoden i dette innlegget har vært til dels kritiske, vil jeg si at metoden også har flere verdifulle elementer som jeg i tillegg har observert i praksis. Disse har jeg beskrevet i første del av innlegget. Alt i alt oppleves veiledet lesing som en positiv arbeidsmåte i skolen i dag. Så gjenstår det bare å se om dagens elever på småskoletrinnet skårer høyere når det gjelder lesekompetanse i tenårene enn det dagens tenåringer gjør.

Litteraturliste:

Klæboe, G. og Sjøhelle, D.K. (2013). Veiledet lesing og skriving i begynneropplæringen. Latvia: Cappelen Damm