I løpet av lærerutdanningen har ett fokus vært å utvikle en profesjonalitet som lærer. Dette kan innebære flere elementer. Arneberg (2008) skriver at den profesjonelle, autonome lærer må ha evne, vilje og mot til å utvikle skolens virksomhet til beste for elevene sammen med sine kolleger. Det å inneha endringskompetanse og en vilje til å se mulige utviklingspotensialer i forbindelse med det pedagogiske arbeidet, ser jeg på som evner lærere bør besitte. Det er kun gjennom nytenkning og utvikling at skolearbeidet kan nå nye høyder.

Læreboka er i stor grad et viktig verktøy i skolehverdagen. Som Arneberg (2008) sier, har den profesjonelle lærer kompetanse til ikke ensidig la seg styre av denne. Å vurdere læremidler er dermed en viktig del av læreres hverdag. Kompetanse i å begrunne de valg som gjøres på bakgrunn av innsikt i både læreplanen, i faget og i eleven selv utgjør også kjerneområder for arbeidet i skolen (Arneberg 2008:127). En bevissthet rundt dette vil legge grunnlaget for reflekterte avgjørelser i klasserommet.

Som lærer i grunnskolen opplever man fra tid til annen etiske dilemmaer. Yrkesetikk blir derfor et sentralt område innenfor læreprofesjonaliteten. De voksne i utdanningsinstitusjonene omgås mennesker på daglig basis der maktbalansen er asymmetrisk. Dermed krever yrket at man utvikler en yrkesetisk bevissthet. Men dette gjelder ikke kun i forbindelse med den direkte lærer-elev-relasjonen, også holdninger og verdier som skolen skal videreformidle må vurderes på en etisk måte. Refleksjon omkring yrkets egenart, egen rolleforståelse og egne valg og prioriteringer er altså sentrale element innenfor den yrkesetiske bevisstheten (Bergem 2011:151). Denne bevisstheten vil jeg ta med meg i mitt arbeid som lærer.

I den senere tid har det blitt økt fokus på temaet «god klasseledelse» i skolen. Nyere forskning viser at god ledelse øker læringsutbyttet hos elevene og forebygger problematferd (Lillejord m.fl., 2011:204-205). Gjennom hele lærerutdanningen ved UiA har det vært fokus på dette, og i praksis kan man se at dette er et nødvendig fokus i hverdagen.

Som en autoritativ lærer er man forutsigbar, rettferdig og setter klare grenser for akseptabel oppførsel. Videre har det stor betydning at relasjonsbygging er på agendaen. Ved å vise at man liker elevene, bryr seg om dem og ønsker deres beste, har man tatt et viktig steg i retningen av å bli en god leder for klassen. Ved å være vennlig, men bestemt, og åpen om hvordan man forventer å ha det i elevgruppa vil ledelsen av klassen kunne fungere på en optimal måte. Av minst like stor betydning er det at man selv overholder gjeldende regler og går foran som et godt eksempel (Postholm m.fl.,2012:220-221).

I grunnskolen i dag er de fleste lærere del av et team. Dette har flere fordeler. Man får nye innspill og ideer når det gjelder både faglige og sosiale utfordringer man møter i skolehverdagen. I tillegg kan det virke som en pådriver for lærerne til å holde seg faglig oppdaterte (Bergem,2014:130). Man vil også få en større forståelse for fordeler og utfordringer i forbindelse med samarbeid, noe man kan overføre til elevsamarbeidet i klassen.

Selv om ovennevnte arbeidsform har mange positive sider, vil det også være muligheter for at vanskelige situasjoner kan oppstå. Nettopp det å samarbeide krever en viss form for sensitivitet, men man må også være i stand til å være uenig med flertallet og stå for egne meninger. Å finne denne balansen kan noen ganger by på en utfordring. Alle gruppemedlemmer må altså være innstilt på å bidra til fellesskapet uten å overkjøre andre. Klarer man dette, vil samarbeid i team være en meget fornuftig måte å jobbe på.

Jeg skal her skissere en tenkt undervisningsøkt på 6. trinn. Faget jeg har valgt å fokusere på er samfunnsfag. Dette faget innbyr til kommunikasjon og deltakelse i fellesskapet, og det kan også fungere som et utgangspunkt for meningsutveksling og utvidelse av forståelseshorisonten. I læreplanen for dette faget står det at elevene etter 7. årstrinn skal være i stand til å «framstille oppdagelsesreiser europeere gjorde, skildre kulturmøte og samtale om hvordan dette kunne oppleves». I læreplanen for norsk etter samme trinn står det at man skal «kunne lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta» og videre «å uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres». Disse to kompetansemålene i norsk mener jeg er viktige å jobbe mot i alle fag. De vil derfor innlemmes også i arbeidet med samfunnsfag.

Det vil ofte være positivt i en undervisningssammenheng at starten av en time virker interessevekkende. I denne økta vil jeg begynne med å fortelle om oppdagelsen av et nytt kontinent på 1500-tallet. Som Fridunn Tøra Karsrud skriver i Muntlig fortelling i norskfaget blir enhver muntlig fortelling gjort til fortellerens egen. Ved hjelp av gjentakelser, spørsmål og respons er det også lett å engasjere elever som ellers vil falle ut, sier hun. Jeg vil dermed forsøke å engasjere alle elevene i arbeidet med emnet på denne måten. Gjennom fortellingen vil noe av fokuset være å formidle usikkerheten, frykten og motet de oppdagelsesreisende må ha opplevd. Videre vil jeg også benytte meg av verdenskart, for å gi et større overblikk over hendelsene. Dermed kan elevene videreutvikle sin geografiske kunnskap og lettere koble hendelsene til virkelige områder.

Etter avsluttet fortelling vil klasserommet bli preget av dialoger. Her er det viktig at barnas undring og refleksjoner blir ivaretatt, både av meg som lærer og av resten av klassen. Ved å stille autentiske spørsmål og bruke elevenes svar videre i klassesamtalen kan man skape et godt miljø for læring der flere vil ønske å delta. Elever kan få økt tro på egne evner og kunnskaper i en slik situasjon. I tillegg vil muligens skillet mellom sterke og svake elever bli mindre, og flere vil kunne oppleve å hevde seg faglig. Det dialogiske klasserom kan dermed åpne for både en videre forståelseshorisont og en utvidet tro på egne evner.

1. Jeg har hatt lyst til å jobbe som lærer i flere år. Min motivasjon for dette er å kunne bidra positivt til barns faglige og sosiale utvikling. Jeg har et engasjement for flere ulike skolefag og vil gjerne forsøke å videreføre dette til elevene. Å forklare og tilrettelegge undervisningen på en forståelig og interessevekkende måte er mål jeg vil strekke meg mot i mitt arbeid som lærer.

Skolehverdagen er viktig for barn. Gjennom hele utdanningsløpet utvikler eleven synet på seg selv og egne evner. Ved å oppleve mestring og få en reell følelse av egenverdi kan barn utvikle seg til trygge voksenpersoner med et positivt syn på framtida. Speilingsteorien til Mead viser oss hvor viktig anerkjennende relasjoner er for mennesker. Jeg ønsker å bidra til at barn får tro på seg selv og egne evner, uansett faglige og sosiale forutsetninger.

Mine visjoner for arbeidet med barn og unge er altså å skape engasjement og forståelse for de ulike fagene. Tilpasset opplæring og vurdering for læring er områder som kan ha en betydelig innvirkning på barns læringsutbytte i skolen. Dermed vil dette være sider ved det didaktiske arbeidet jeg vil rette fokus på. Videre er det av største betydning at elevene trives på skolen og opplever hverdagen som trygg og meningsfull. Undervisningsplikten gjelder som kjent i Norges land i dag. Dermed må lærere arbeide jevnt og trutt for at skolen skal være fri for diskriminering, og for at det kontinuerlig siktes mot et åpent og inkluderende læringsmiljø. Dette arbeidet vil jeg gjerne være med på.