Jeg skal her skissere en tenkt undervisningsøkt på 6. trinn. Faget jeg har valgt å fokusere på er samfunnsfag. Dette faget innbyr til kommunikasjon og deltakelse i fellesskapet, og det kan også fungere som et utgangspunkt for meningsutveksling og utvidelse av forståelseshorisonten. I læreplanen for dette faget står det at elevene etter 7. årstrinn skal være i stand til å «framstille oppdagelsesreiser europeere gjorde, skildre kulturmøte og samtale om hvordan dette kunne oppleves». I læreplanen for norsk etter samme trinn står det at man skal «kunne lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta» og videre «å uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres». Disse to kompetansemålene i norsk mener jeg er viktige å jobbe mot i alle fag. De vil derfor innlemmes også i arbeidet med samfunnsfag.

Det vil ofte være positivt i en undervisningssammenheng at starten av en time virker interessevekkende. I denne økta vil jeg begynne med å fortelle om oppdagelsen av et nytt kontinent på 1500-tallet. Som Fridunn Tøra Karsrud skriver i Muntlig fortelling i norskfaget blir enhver muntlig fortelling gjort til fortellerens egen. Ved hjelp av gjentakelser, spørsmål og respons er det også lett å engasjere elever som ellers vil falle ut, sier hun. Jeg vil dermed forsøke å engasjere alle elevene i arbeidet med emnet på denne måten. Gjennom fortellingen vil noe av fokuset være å formidle usikkerheten, frykten og motet de oppdagelsesreisende må ha opplevd. Videre vil jeg også benytte meg av verdenskart, for å gi et større overblikk over hendelsene. Dermed kan elevene videreutvikle sin geografiske kunnskap og lettere koble hendelsene til virkelige områder.

Etter avsluttet fortelling vil klasserommet bli preget av dialoger. Her er det viktig at barnas undring og refleksjoner blir ivaretatt, både av meg som lærer og av resten av klassen. Ved å stille autentiske spørsmål og bruke elevenes svar videre i klassesamtalen kan man skape et godt miljø for læring der flere vil ønske å delta. Elever kan få økt tro på egne evner og kunnskaper i en slik situasjon. I tillegg vil muligens skillet mellom sterke og svake elever bli mindre, og flere vil kunne oppleve å hevde seg faglig. Det dialogiske klasserom kan dermed åpne for både en videre forståelseshorisont og en utvidet tro på egne evner.