I den senere tid har det blitt økt fokus på temaet «god klasseledelse» i skolen. Nyere forskning viser at god ledelse øker læringsutbyttet hos elevene og forebygger problematferd (Lillejord m.fl., 2011:204-205). Gjennom hele lærerutdanningen ved UiA har det vært fokus på dette, og i praksis kan man se at dette er et nødvendig fokus i hverdagen.

Som en autoritativ lærer er man forutsigbar, rettferdig og setter klare grenser for akseptabel oppførsel. Videre har det stor betydning at relasjonsbygging er på agendaen. Ved å vise at man liker elevene, bryr seg om dem og ønsker deres beste, har man tatt et viktig steg i retningen av å bli en god leder for klassen. Ved å være vennlig, men bestemt, og åpen om hvordan man forventer å ha det i elevgruppa vil ledelsen av klassen kunne fungere på en optimal måte. Av minst like stor betydning er det at man selv overholder gjeldende regler og går foran som et godt eksempel (Postholm m.fl.,2012:220-221).

I grunnskolen i dag er de fleste lærere del av et team. Dette har flere fordeler. Man får nye innspill og ideer når det gjelder både faglige og sosiale utfordringer man møter i skolehverdagen. I tillegg kan det virke som en pådriver for lærerne til å holde seg faglig oppdaterte (Bergem,2014:130). Man vil også få en større forståelse for fordeler og utfordringer i forbindelse med samarbeid, noe man kan overføre til elevsamarbeidet i klassen.

Selv om ovennevnte arbeidsform har mange positive sider, vil det også være muligheter for at vanskelige situasjoner kan oppstå. Nettopp det å samarbeide krever en viss form for sensitivitet, men man må også være i stand til å være uenig med flertallet og stå for egne meninger. Å finne denne balansen kan noen ganger by på en utfordring. Alle gruppemedlemmer må altså være innstilt på å bidra til fellesskapet uten å overkjøre andre. Klarer man dette, vil samarbeid i team være en meget fornuftig måte å jobbe på.