Norge har mange naboland, men når vi her skal snakke om nabospråk er det svensk og dansk det er snakk om. Disse tre språkene har mange språklige fellestrekk til tross for at de er tre helt selvstendige språk. I og med at jeg bor i Kristiansand så er relasjonen nærere til Danmark enn til Sverige, men det er også mange nordmenn som drar over svenskegrensene. I følge Statistisk Sentralbyrå har nordmenn 1,4 millioner reiser med overnatting til Sverige, og til Danmark har vi rundt 1 millioner (s. 14). Vi forholder oss med andre ord både til dansk og svensk og kjenner også til en del ord og uttrykk.

Hva er nabospråkundervisning?

I 1962 ble Helsingforsavtalen inngått mellom landene som utgjør Nordisk ministerråd. Denne avtalen går ut på at disse landene skal samarbeide om ulike felt som klima, politisk, samferdsel og også når det gjelder språkforståelse. Gjennom denne avtalen ble det altså lagt en føring for at de nordiske landene skal undervise om de andre landene i skolen. I 2006 ble det vedtatt en deklarasjon om nordisk språkpolitikk som var en videreføring fra Helsingforsavtalen. Målet med dette var å samordne språkpolitikken i de nordiske landene og å sørge for at språkene forblir sterke og levende og at det nordiske samarbeidet skal foregå på norsk, svensk og dansk (16).

Dette er bakteppet for det vi finner igjen i læreplanen i norskfaget i grunnskolen. Læreplanen sier at vi skal jobbe med det danske og svenske språket i norskundervisningen med ulik vektlegging til trinnene. Etter de ulike årstrinnene sier planen spesifikt at elevene skal kunne dette:

4. årstrinn:

• forstå noe svensk og dansk tale

7. årstrinn:

• lese enkle tekster på svensk og dansk og gjengi og kommentere innholdet

10. årstrinn:

• lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk gjengi innholdet og finne tema i et utvalg tekster på svensk og dansk (udir.no)

Det er flere organisasjoner som jobber for å styrke det nordiske samarbeidet. Flere av dem har nettsider med undervisningsopplegg som lærere kan hente materiell fra. Dette kjente jeg ikke til fra før av, men etter å ha sett litt på de ulike nettsidene så tenker jeg at det er viktig

at dette informasjonen når ut til lærerne i grunnskolen. Etter 7. trinn skal elevene ha lest tekster på dansk og svensk, samt kunne gjengi innholdet og kommentere det. Dette stiller krav til at norsklærere på mellomtrinnet finner gode tekster som skaper både leseglede, forståelse og at elevene opplever mestring gjennom arbeidet. På nettsiden til nordeniskolen finner vi mange gode tekster og undervisningsopplegg. Vi skal nå se litt nærmere på denne siden.

Nettsiden «Norden i skolen» blir utviklet og administrert av «Foreningene Nordens Forbund», men de jobber også tett med andre nordiske organisasjoner. Førsteinntrykket av denne nettsiden er veldig godt fordi den er både informativ, ryddig og tydelig. Fanene på toppen gjør det enkelt å manøvrere seg for å finne informasjonen man er på jakt etter. Litt lenger ned på forsiden finner vi både film, engasjerende momenter som skolechat og kommer lett frem til informasjon om de ulike språkene. Ved første øyekast blir jeg nysgjerrig og interessert i de nordiske språkene, det er derfor lett å klikke seg videre for å finne ut mer.

Norden i skolen er en gratis plattform som legger ut materiell som gir elever og lærere i Norden helt unike muligheter til å jobbe med emner som «Språk og kultur», «Historie og samfunn» og «Klima og natur». Her får elever muligheten til å jobbe med disse emnene ut i fra et nordisk perspektiv.

Jeg har funnet en oppgave jeg kan tenke meg å ta med til egen klasse, det er enkelt for meg fordi alt ligger klart til å brukes. Det er en svensk tekst som heter «Kung Lindorm och Kung Trana». Det er både tekst og lydfil vedlagt slik at elevene kan høre teksten og lese samtidig for å gjenkjenne ordene. Det er også slik at man kan trykke på flere av ordene for å se hvordan det skriver på de andre språkene, man kan også høre dem lest opp.  Det er og flere bilder. Etter at elevene har hørt teksten er det vedlagt oppgaver. Det er en beskrivelse som dette:

OPPGÅVER i gruppe:

• Lytt til eventyret på svensk.
• Skriv ned orda de ikkje forstår.
• Korleis gjekk det å skjønne eventyret?
• Lag eit kort referat av eventyret.
• Vel 15 linjer de vil jobbe med. Strek under ord med raudt, gult eller grønt:

• • • grønt = ord som blir stava likt som på dykkar eige språk
    • gult = ord som liknar på ordet i dykkar eige språk
    • raudt = ord som er ulike dykkar eige språk

• Korleis blir teksten sjåande ut? Liknar svensk mykje eller lite på språket dykkar?

Hvorfor nabospråkundervisning?

Jeg har ved flere anledninger i mitt liv stått og pratet med en svenske og en danske samtidig, da har det vært interessant å se hvordan samtalen utarter seg. Vi begynner alle tre på morsmålet vårt, men etter kort tid ber svensken dansken om å prate engelsk…

Stian Hårstad sier selv om læringsmålene dette: «En grunnleggende tanke bak disse måla er at det ligger en særlig verdi i det å kunne bruke sitt eget morsmål når man kommuniserer med andre skandinaver» (s. 9). Vi kan uttrykke oss bedre på vårt eget morsmål og derfor er det både enklere og bedre for oss å kunne kommunisere på tvers av språkene. Ved å bli eksponert for svensk og dansk er dette med på å trene hjernen vår på å forstå språkene. Vi nordmenn kan sannsynligvis fremdeles takke Astrid Lindgren for vår svenskforståelse. Vi trenger å være vant til å omgås språkene våre.

Kanskje kan det derfor være lurt for en klasse på mellomtrinnet å ha en vennskapsklasse i enten Danmark eller Sverige? Dette legger Norden i skolen enkelt til rette for og Hårstad nevner også hvordan dette kan være til nytte for å gi elevene motivasjon (s. 63). Dette vil også hjelpe dem å ikke kun være mottakere, men også aktive aktører som bidrar i kommunikasjonen.

Derfor vil jeg avslutte med dette prinsippet fra Hårstad:

«Skandinavisk når du kan, engelsk når du må» (s.13).

Kilde: Hårstad, Stian. (2015). Nabospråk og nabospråkundervisning. Oslo: Cappelen Damm.

Læreryrket er et yrke som opptar befolkningen, alle har vært i skolesystemet og har derfor erfaringer med ulike lærere, både på godt og vondt. Dette gjør at man som lærer har mange øyne rettet mot seg, foreldre, besteforeldre, naboer osv. Går du på butikken etter skoleslutt vil du for de du møter der fremdeles være lærer, derfor er det noe mer enn et yrke man kommer og går til. Samtidig er det et stort politisk press på lærere, både ved kommunevalget og stortingsvalget er skolepolitikken noe av det som debatteres mest rundt. Heller ikke den fjerde statsmakt, mediene, er sene om å dele meninger om skolen.

Dette ytre presset fra både omgivelsene og myndighetene gjør at det er viktig å ruste seg som lærer, å finne ut hva som er forventet, påkrevd og viktig. Mange meninger vil komme min vei, og i møte med disse trenger jeg å ha den ballasten som gjør at jeg kan ta verdifulle og viktige avgjørelser. Den profesjonelle lærer forholder seg til det som kreves i yrket, samtidig som han/hun tar valg ut i fra dette som kommer elevene til gode. Jeg er gitt en autonomi som må utnyttes, og det handlingsrommet jeg har ønsker jeg å utnytte til det beste for fellesskapet(Elstad og Helstad, s.22).

Den profesjonelle lærer handler på grunnlag av det mandatet som er gitt oss, lytter til menneskers meninger og tanker, og handler ut i fra dette. Det er nødvendig at jeg som lærer er stødig og våger å ta avgjørelser som ikke tilfredsstiller alle, men som jeg fremdeles mener er riktig(med støtte av ledelsen). Jeg ønsker å være en profesjonell lærer som tar viktige og riktige valg i møte med mine elever.

Når jeg søkte på dette studiet trodde jeg at yrket handlet om elevene og klasserommet. Dette er selvfølgelig en stor og viktig del av lærerens arbeid, men det er definitivt ikke alt. Mye av hverdagen foregår også i møter, telefoner og samhandling med andre mennesker. Den viktigste kvaliteten du behøver som lærer er evnen til å kommunisere med andre, dette er avgjørende for at du skal få en god klasseledelse, samtidig som du skal være en god samarbeidspartner blant kollegaene dine.

Etter å ha arbeidet en del som vikar er lysten på å bli ferdig med studiene styrket ytterligere. Første skoledag med helt nye elever i ny klasse, dette møtet er avgjørende, og de første månedene legges grunnlaget for det som kan bli tre spennende år på ungdomsskolen. Jeg tror ikke det finnes en oppskrift eller en mal for hva som er en god lærer, jeg har hatt mange gode lærere som har vært veldig ulike. Men de hadde en ting til felles: de var engasjerte, både i faget og i meg. God klasseledelse handler om å skape tillit, å arbeide mot å få et dialogisk klasserom hvor elevenes stemmer er viktige og blir benyttet inn i undervisningen. Jeg ønsker å se elevene mine bli trygge og selvstendige medborgere.

For å arbeide godt i team tror jeg det er viktig at teamet består av en mangfoldig lærergruppe med ulike kvaliteter og evner. På denne gruppen kan de ulike lærerne i teamet sitte på ulike ansvarsområder slik at gruppedynamikken er i bevegelse. Derfor tror jeg en av nøklene til en slik arbeidsmåte kan være distribuert ledelse(Jensen og Aas, s.86), på denne måten vil de ulike medlemmene være viktige for fellesskapet og man vil kunne unngå unødvendige konflikter. Samtidig så er det viktig at de ulike lærerne er interessert og ønsker et samarbeid som tjener fellesskapet, ikke kun «mine elever» og «mitt arbeid».

Grunnlaget for ei god undervisningsøkt starter ved at man bearbeider kompetansemålene i LK06 slik at de blir anvendelige i undervisningen. Spesielt i musikkfaget hvor vi ikke bruker lærebøker blir arbeidet med å legge årshjulet svært viktig og avgjørende. Ved å lage bolker hvor man fokuserer på ulike emner har jeg opplevelsen av at elevene sitter igjen med mest  etterpå.

Jeg tar her utgangspunkt i en musikktime på 6. trinn hvor elevene i hovedsak skal jobbe med gitarspilling. Helt konkret ville jeg laget et oppsett som ser ca. slik ut:

– Se en medley av «Pentatonix», da dette fenger elevene og det er mye som er interessant å snakke videre med dem om.

– Presentere mål: lære grepene A og D

– Gehørtrening, et ark med prikker på hvor elevene skal lytte etter hvilken rekkefølge jeg spiller.

– Jobbe konkret med både fingerspill og rytme. Deretter spille en sang hvor grepene A og D blir brukt.

– Praktisk dramalek til slutt.

Jeg har et slags elsk/hat forhold til musikkfaget i skolen. Det er vanvittig gøy å se elevene være aktive og «blomstre», samtidig som undervisningen kan være vanskelig å strukturere slik at øktene blir effektive og matnyttige. Når jeg skal undervise 25 elever i gitar sier det seg selv at jeg ikke har mulighet til å hjelpe hver enkelt elev. Noen elever er flinkere til å øve selv, mens andre gir opp etter fem minutt.

Derfor ønsker jeg å variere undervisningen slik at de fleste henger med, men at rammen rundt timen er kjent og at elevene blir vant til hvordan mine timer fungerer. Dette skaper trygghet og et mye bedre læringsmiljø.

Dette er nøkkelen til ei god økt, klassens læringsmiljø. Dette vil jeg ha hovedfokus på, å skape rom for læring og et miljø hvor det er okei å være seg selv. På Udir.no har de fire hovedpunkter som er viktig med tanke på læringsmiljø, det er klasseledelse, relasjoner, hjem-skole samarbeid og organisasjon og ledelse. Dette vil jeg strekke meg etter. Les mer her: http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Klasseledelse/Sider/Modell-for-praktisk-utviklingsarbeid/

Sjelden har en enkel oppgave bydd på så mye hodebry. «Jeg hadde aldri sett det for meg», «jeg elsker å jobbe med mennesker», «jeg vil se lyset i elevenes øyne», «jeg vil være en trygghet». Alle disse tankene har surret og gått mens jeg ønsket å være kreativ og komme med noe som ikke bare var en stor klisjé. Men jeg må bare innse at læreryrket for mange av oss er noe mye mer enn et yrke, det blir en livsstil og en tittel vi vil bære med oss i mange sosiale sammenhenger. Lærerrollen blir på ingen måte liggende på arbeidspulten til jeg møter opp neste dag.

I møte med dette yrket finnes det ikke rett og galt, det finnes ingen raske «quickfiksere». Jeg innser at dette er en av grunnene til at jeg vil bli lærer, nettopp det at jobben er så kompleks. Alltid vil jeg befinne meg i læringsprosesser, i nye klasser hvor man må opparbeide seg nye metoder, blant andre kollegaer hvor man må kommunisere annerledes, nye læreplaner og instrukser kommer fra Stortinget og dette gjør at jeg som lærer stadig må fornye meg. Skolen står også i brytningen mellom hjem og samfunnet, alt dette både utfordrer og trigger meg.

Jeg leser i LK06 om det integrerte mennesket, i skolen skal jeg blant annet ruste elevene mine til å gå inn i de voksnes verden, samtidig som jeg skal fremelske hver enkelt sitt særpreg og fremelske forskjellene dem imellom. Mitt fremtidige yrke er hardt arbeid, men jeg er overbevist om det å jobbe med ungdommer er det beste miljøet du kan sette deg selv i.