Norge har mange naboland, men når vi her skal snakke om nabospråk er det svensk og dansk det er snakk om. Disse tre språkene har mange språklige fellestrekk til tross for at de er tre helt selvstendige språk. I og med at jeg bor i Kristiansand så er relasjonen nærere til Danmark enn til Sverige, men det er også mange nordmenn som drar over svenskegrensene. I følge Statistisk Sentralbyrå har nordmenn 1,4 millioner reiser med overnatting til Sverige, og til Danmark har vi rundt 1 millioner (s. 14). Vi forholder oss med andre ord både til dansk og svensk og kjenner også til en del ord og uttrykk.

Hva er nabospråkundervisning?

I 1962 ble Helsingforsavtalen inngått mellom landene som utgjør Nordisk ministerråd. Denne avtalen går ut på at disse landene skal samarbeide om ulike felt som klima, politisk, samferdsel og også når det gjelder språkforståelse. Gjennom denne avtalen ble det altså lagt en føring for at de nordiske landene skal undervise om de andre landene i skolen. I 2006 ble det vedtatt en deklarasjon om nordisk språkpolitikk som var en videreføring fra Helsingforsavtalen. Målet med dette var å samordne språkpolitikken i de nordiske landene og å sørge for at språkene forblir sterke og levende og at det nordiske samarbeidet skal foregå på norsk, svensk og dansk (16).

Dette er bakteppet for det vi finner igjen i læreplanen i norskfaget i grunnskolen. Læreplanen sier at vi skal jobbe med det danske og svenske språket i norskundervisningen med ulik vektlegging til trinnene. Etter de ulike årstrinnene sier planen spesifikt at elevene skal kunne dette:

4. årstrinn:

• forstå noe svensk og dansk tale

7. årstrinn:

• lese enkle tekster på svensk og dansk og gjengi og kommentere innholdet

10. årstrinn:

• lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk gjengi innholdet og finne tema i et utvalg tekster på svensk og dansk (udir.no)

Det er flere organisasjoner som jobber for å styrke det nordiske samarbeidet. Flere av dem har nettsider med undervisningsopplegg som lærere kan hente materiell fra. Dette kjente jeg ikke til fra før av, men etter å ha sett litt på de ulike nettsidene så tenker jeg at det er viktig

at dette informasjonen når ut til lærerne i grunnskolen. Etter 7. trinn skal elevene ha lest tekster på dansk og svensk, samt kunne gjengi innholdet og kommentere det. Dette stiller krav til at norsklærere på mellomtrinnet finner gode tekster som skaper både leseglede, forståelse og at elevene opplever mestring gjennom arbeidet. På nettsiden til nordeniskolen finner vi mange gode tekster og undervisningsopplegg. Vi skal nå se litt nærmere på denne siden.

Nettsiden «Norden i skolen» blir utviklet og administrert av «Foreningene Nordens Forbund», men de jobber også tett med andre nordiske organisasjoner. Førsteinntrykket av denne nettsiden er veldig godt fordi den er både informativ, ryddig og tydelig. Fanene på toppen gjør det enkelt å manøvrere seg for å finne informasjonen man er på jakt etter. Litt lenger ned på forsiden finner vi både film, engasjerende momenter som skolechat og kommer lett frem til informasjon om de ulike språkene. Ved første øyekast blir jeg nysgjerrig og interessert i de nordiske språkene, det er derfor lett å klikke seg videre for å finne ut mer.

Norden i skolen er en gratis plattform som legger ut materiell som gir elever og lærere i Norden helt unike muligheter til å jobbe med emner som «Språk og kultur», «Historie og samfunn» og «Klima og natur». Her får elever muligheten til å jobbe med disse emnene ut i fra et nordisk perspektiv.

Jeg har funnet en oppgave jeg kan tenke meg å ta med til egen klasse, det er enkelt for meg fordi alt ligger klart til å brukes. Det er en svensk tekst som heter «Kung Lindorm och Kung Trana». Det er både tekst og lydfil vedlagt slik at elevene kan høre teksten og lese samtidig for å gjenkjenne ordene. Det er også slik at man kan trykke på flere av ordene for å se hvordan det skriver på de andre språkene, man kan også høre dem lest opp.  Det er og flere bilder. Etter at elevene har hørt teksten er det vedlagt oppgaver. Det er en beskrivelse som dette:

OPPGÅVER i gruppe:

• Lytt til eventyret på svensk.
• Skriv ned orda de ikkje forstår.
• Korleis gjekk det å skjønne eventyret?
• Lag eit kort referat av eventyret.
• Vel 15 linjer de vil jobbe med. Strek under ord med raudt, gult eller grønt:

• • • grønt = ord som blir stava likt som på dykkar eige språk
    • gult = ord som liknar på ordet i dykkar eige språk
    • raudt = ord som er ulike dykkar eige språk

• Korleis blir teksten sjåande ut? Liknar svensk mykje eller lite på språket dykkar?

Hvorfor nabospråkundervisning?

Jeg har ved flere anledninger i mitt liv stått og pratet med en svenske og en danske samtidig, da har det vært interessant å se hvordan samtalen utarter seg. Vi begynner alle tre på morsmålet vårt, men etter kort tid ber svensken dansken om å prate engelsk…

Stian Hårstad sier selv om læringsmålene dette: «En grunnleggende tanke bak disse måla er at det ligger en særlig verdi i det å kunne bruke sitt eget morsmål når man kommuniserer med andre skandinaver» (s. 9). Vi kan uttrykke oss bedre på vårt eget morsmål og derfor er det både enklere og bedre for oss å kunne kommunisere på tvers av språkene. Ved å bli eksponert for svensk og dansk er dette med på å trene hjernen vår på å forstå språkene. Vi nordmenn kan sannsynligvis fremdeles takke Astrid Lindgren for vår svenskforståelse. Vi trenger å være vant til å omgås språkene våre.

Kanskje kan det derfor være lurt for en klasse på mellomtrinnet å ha en vennskapsklasse i enten Danmark eller Sverige? Dette legger Norden i skolen enkelt til rette for og Hårstad nevner også hvordan dette kan være til nytte for å gi elevene motivasjon (s. 63). Dette vil også hjelpe dem å ikke kun være mottakere, men også aktive aktører som bidrar i kommunikasjonen.

Derfor vil jeg avslutte med dette prinsippet fra Hårstad:

«Skandinavisk når du kan, engelsk når du må» (s.13).

Kilde: Hårstad, Stian. (2015). Nabospråk og nabospråkundervisning. Oslo: Cappelen Damm.