![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/annhej12\/files\/2020\/02\/1.jpg\")
<\/a><\/p>\nHva er nabospr\u00e5kundervisning?<\/strong><\/p>\n I 1962 ble Helsingforsavtalen inng\u00e5tt mellom landene som utgj\u00f8r Nordisk ministerr\u00e5d. Denne avtalen g\u00e5r ut p\u00e5 at disse landene skal samarbeide om ulike felt som klima, politisk, samferdsel og ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder spr\u00e5kforst\u00e5else. Gjennom denne avtalen ble det alts\u00e5 lagt en f\u00f8ring for at de nordiske landene skal undervise om de andre landene i skolen. I 2006 ble det vedtatt en deklarasjon om nordisk spr\u00e5kpolitikk som var en videref\u00f8ring fra Helsingforsavtalen. M\u00e5let med dette var \u00e5 samordne spr\u00e5kpolitikken i de nordiske landene og \u00e5 s\u00f8rge for at spr\u00e5kene forblir sterke og levende og at det nordiske samarbeidet skal foreg\u00e5 p\u00e5 norsk, svensk og dansk (16).<\/p>\n Dette er bakteppet for det vi finner igjen i l\u00e6replanen i norskfaget i grunnskolen. L\u00e6replanen sier at vi skal jobbe med det danske og svenske spr\u00e5ket i norskundervisningen med ulik vektlegging til trinnene. Etter de ulike \u00e5rstrinnene sier planen spesifikt at elevene skal kunne dette:<\/p>\n Det er flere organisasjoner som jobber for \u00e5 styrke det nordiske samarbeidet. Flere av dem har nettsider med undervisningsopplegg som l\u00e6rere kan hente materiell fra. Dette kjente jeg ikke til fra f\u00f8r av, men etter \u00e5 ha sett litt p\u00e5 de ulike nettsidene s\u00e5 tenker jeg at det er viktig<\/p>\n at dette informasjonen n\u00e5r ut til l\u00e6rerne i grunnskolen. Etter 7. trinn skal elevene ha lest tekster p\u00e5 dansk og svensk, samt kunne gjengi innholdet og kommentere det. Dette stiller krav til at norskl\u00e6rere p\u00e5 mellomtrinnet finner gode tekster som skaper b\u00e5de leseglede, forst\u00e5else og at elevene opplever mestring gjennom arbeidet. P\u00e5 nettsiden til nordeniskolen finner vi mange gode tekster og undervisningsopplegg. Vi skal n\u00e5 se litt n\u00e6rmere p\u00e5 denne siden.<\/p>\n Nettsiden \u00abNorden i skolen\u00bb blir utviklet og administrert av \u00abForeningene Nordens Forbund\u00bb, men de jobber ogs\u00e5 tett med andre nordiske organisasjoner. F\u00f8rsteinntrykket av denne nettsiden er veldig godt fordi den er b\u00e5de informativ, ryddig og tydelig. Fanene\u00a0p\u00e5 toppen gj\u00f8r det enkelt \u00e5 man\u00f8vrere seg for \u00e5 finne informasjonen man er p\u00e5 jakt etter. Litt lenger ned p\u00e5 forsiden finner vi b\u00e5de film, engasjerende momenter som skolechat og kommer lett frem til informasjon om de ulike spr\u00e5kene. Ved f\u00f8rste \u00f8yekast blir jeg nysgjerrig og interessert i de nordiske spr\u00e5kene, det er derfor lett \u00e5 klikke seg videre for \u00e5 finne ut mer.<\/p>\n Norden i skolen er en gratis plattform som legger ut materiell som gir elever og l\u00e6rere i Norden helt unike muligheter til \u00e5 jobbe med emner som \u00abSpr\u00e5k og kultur\u00bb, \u00abHistorie og samfunn\u00bb og \u00abKlima og natur\u00bb. Her f\u00e5r elever muligheten til \u00e5 jobbe med disse emnene ut i fra et nordisk perspektiv.<\/p>\n Jeg har funnet en oppgave jeg kan tenke meg \u00e5 ta med til egen klasse, det er enkelt for meg fordi alt ligger klart til \u00e5 brukes. Det er en svensk tekst som heter \u00abKung Lindorm och Kung Trana\u00bb. Det er b\u00e5de tekst og lydfil vedlagt slik at elevene kan h\u00f8re teksten og lese samtidig for \u00e5 gjenkjenne ordene. Det er ogs\u00e5 slik at man kan trykke p\u00e5 flere av ordene for \u00e5 se hvordan det skriver p\u00e5 de andre spr\u00e5kene, man kan ogs\u00e5 h\u00f8re dem lest opp. \u00a0Det er og flere bilder. Etter at elevene har h\u00f8rt teksten er det vedlagt oppgaver. Det er en beskrivelse som dette:<\/p>\n OPPG\u00c5VER<\/a> i gruppe:<\/p>\n Hvorfor nabospr\u00e5kundervisning?<\/strong><\/p>\n Jeg har ved flere anledninger i mitt liv st\u00e5tt og pratet med en svenske og en danske samtidig, da har det v\u00e6rt interessant \u00e5 se hvordan samtalen utarter seg. Vi begynner alle tre p\u00e5 morsm\u00e5let v\u00e5rt, men etter kort tid ber svensken dansken om \u00e5 prate engelsk\u2026<\/p>\n Stian H\u00e5rstad sier selv om l\u00e6ringsm\u00e5lene dette: \u00abEn grunnleggende tanke bak disse m\u00e5la er at det ligger en s\u00e6rlig verdi i det \u00e5 kunne bruke sitt eget morsm\u00e5l n\u00e5r man kommuniserer med andre skandinaver\u00bb (s. 9). Vi kan uttrykke oss bedre p\u00e5 v\u00e5rt eget morsm\u00e5l og derfor er det b\u00e5de enklere og bedre for oss \u00e5 kunne kommunisere p\u00e5 tvers av spr\u00e5kene. Ved \u00e5 bli eksponert for svensk og dansk er dette med p\u00e5 \u00e5 trene hjernen v\u00e5r p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 spr\u00e5kene. Vi nordmenn kan sannsynligvis fremdeles takke Astrid Lindgren for v\u00e5r svenskforst\u00e5else. Vi trenger \u00e5 v\u00e6re vant til \u00e5 omg\u00e5s spr\u00e5kene v\u00e5re.<\/p>\n Kanskje kan det derfor v\u00e6re lurt for en klasse p\u00e5 mellomtrinnet \u00e5 ha en vennskapsklasse i enten Danmark eller Sverige? Dette legger Norden i skolen enkelt til rette for og H\u00e5rstad nevner ogs\u00e5 hvordan dette kan v\u00e6re til nytte for \u00e5 gi elevene motivasjon (s. 63). Dette vil ogs\u00e5 hjelpe dem \u00e5 ikke kun v\u00e6re mottakere, men ogs\u00e5 aktive akt\u00f8rer som bidrar i kommunikasjonen.<\/p>\n Derfor vil jeg avslutte med dette prinsippet fra H\u00e5rstad:<\/p>\n \u00abSkandinavisk n\u00e5r du kan, engelsk n\u00e5r du m\u00e5\u00bb<\/strong><\/em> (s.13).<\/p>\n <\/p>\n Kilde:<\/strong>\u00a0H\u00e5rstad, Stian. (2015). Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning. Oslo: Cappelen Damm.<\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Norge har mange naboland, men n\u00e5r vi her skal snakke om nabospr\u00e5k er det svensk og dansk det er snakk om. Disse tre spr\u00e5kene har mange spr\u00e5klige fellestrekk til tross for at de er tre helt selvstendige spr\u00e5k. I og … Les videre \n
\n
\n
\n
\n
\n
<\/a><\/p>\n<\/a><\/p>\n\n
\n
\n
\n
\n